Toppidrettsutøvere på arbeidsplassen kan gi helsegevinster

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Rune Bjerke om arbeidsglede og trening

I april ble stoler og bord i Ernst Hage ryddet bort slik at verdensmester i kickboksing, Thea Næss, kunne ha treningsøkt med de ansatte ved Kristiania. De to øktene var del av et forskningsprosjekt om hvordan bedrifter kan styrke ansattes fysiske og mentale helse.  

–  Øktene ble fort fulltegnet og det ble observert mye smil og latter under treningen, sier Rune Bjerke, som leder prosjektet og er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon.   

Bjerke er opptatt av at helsefremmede arbeid ikke bare skal handle om å trene for å styrke muskler i kroppen og kondisjonen, men også for å utløse latter og dermed påvirke den mentale helsen.  
 
–  Håpet er at ledelsen i bedrifter og organisasjoner skal få øynene opp for hvor viktig fellestreninger for ansatte kan være for ansatte-relasjoner og arbeidsglede. Det er organisatoriske gevinster, understreker Bjerke. 

Mer motiverende å bli trent av toppidrettutøvere

Hvordan kan toppidrettsutøvere som trenere/instruktører påvirke ansatte i et helseperspektiv? Det finnes det lite forskning på fra før, og er nettopp det Bjerke har satt i  gang med å undersøke. I 2021 og 2022 observerte han og intervjuet ansatte hos Findus og Wilhelmsen for å finne mer ut om erfaringene med å ha treningsøkter ledet av toppidrettsutøvere.  

– Når informantene ble spurt om vesentlige egenskaper ved en treningsinstruktør, var det instruktørens opplevde fysiske form og den samlede troverdigheten som fremstod som det viktigste. Troverdigheten bygger spesielt på ekspertise, status som toppidrettsutøver og dyktighet i egen idrett og relaterte øvelser, sier Bjerke. 
 

–  De jeg intervjuet sa at de syntes det var mer motiverende og inspirerende å bli trent av toppidrettsutøvere enn av vanlige instruktører. Bakgrunnen, historien og personlighetene deres skaper både tillit og trygghet. 

«En utøver som har holdt på i mange år har lært mye om kropp, fysikk, idrett og bevegelse. De har mye kunnskap, så det er gøy å se hvordan de velger å bruke den selv», sa en av informantene.  

Andre sa: «Det er jo gøy med profilerte navn. Det skaper også tillit, siden de er toppidrettsutøvere og vet hva de gjør.»

«Det er litt stas rett og slett. Og så stoler man jo på dem.» 

Vinn-vinn med økt arbeidsglede og bedre økonomi

Bjerke er opptatt av å skape positive synergieffekter, og at opplegget også kan komme toppidrettsutøverne til gode. Etter at han hadde et møte med utøverkomiteen som representerer toppidrettsutøvere i 2019, ble han klar over at mange toppidrettsutøvere har dårlig økonomi. Det er først og fremst de som kommer på pallen fra de store idrettene som får gode sponsorinntekter.  
 
–  Vi har 55 særforbund i Norges idrettsforbund, for eksempel innen tennis, roing, basketball og boksing. Å kunne bruke disse utøverne som trenere på ulike arbeidsplasser er også å vise respekt for innsatsen deres og det de har oppnådd, mener Bjerke. 

Informantene fra Findus og Wilhelmsen rapporterte om at toppidrettsutøverne bidro til økt arbeidsglede, gøy på jobben, motivasjon og inspirasjon på grunn av sin profesjonelle framtreden, positive energi og holdning. Dessuten ble de oppfattet som karismatiske og ivrige. Flere av informantene fremhevet også toppidrettsutøvernes gode kommunikasjons- og pedagogiske ferdigheter, og det at de fulgte opp deltakerne godt.  

– Funnene indikerer at utøvernes gode humør, utstråling, sjarme og dyktighet påvirker energinivået til deltakerne på en måte som de beskrev som "smittende", forklarer Bjerke. 

[Artikkelen fortsetter under videoen]

Professor Rune Bjerke presenterte resultatene fra prosjektet om arbeidsglede på Arendalsuka 2023. Her kan se foredraget i opptak. 

Skal være lavterskeltilbud 

Da han annonserte treningsøkten med sju ganger verdensmester i kickboksing, Thea Næss for Kristianias ansatte, var han opptatt av å framstille det som et lavterskeltilbud. Likevel fikk han en del eposter fra folk som lurte på om dette ikke var for krevende for dem. Bjerke er fullt klar over at for mange virker det å bli med på en treningsøkt med en verdensmester også litt skummelt.  

–  Jeg er opptatt av at slike treningsøkter skal være et lavterskeltilbud som passer alle. Det skal ikke kreve for mye, men være moro og føre til arbeidsglede og mestringsfølelse. Det er de som har høyest sykefravær som mosjonerer minst, derfor er det viktig at alle kan bli med, sier Bjerke.  

•  Les også: Hvordan toppidrettsutøvere kan bli mer verdifulle for arbeidslivet

De tre mest konsistente kognitive og atferdsmessige virkningene av en treningsøkt er styrkede eksekutive funksjoner (som oppgaveløsning og oppmerksomhet), forbedret humør og redusert stressnivå. Felles økter vil hos den enkelte bidra til økt produksjon av hormoner og virkestoffer som adrenalin - som er gunstig for oppmerksomheten - endorfiner, dopamin og serotonin. 

Ledere bør ta ansvar

Bjerke er opptatt av helsebringende ledelse. Selv om mange organisasjoner og bedrifter er flinke, er potensialet til forbedring stort. Det gjelder også  HR-avdelingene, der det ofte ikke finnes noen strategi eller kunnskap for å bedre ansattes fysiske og mentale helse. 

 
– Mange har et fastgrodd tankesett. Forebyggende helsetiltak burde være styrt av HR, og være en strategi for hvordan en bedrift kan styrke folkehelsen. Det er viktig at vi i større grad forsøker å forebygge, og der kan bedrifter bidra. Lederne må delta og være tydelige på at de vil de ansatte vel – det som kalles deltakende lederskap, sier Bjerke. 
 
Han påpeker at forskning viser at helsefremmede tiltak bidrar til både produktivitet og styrkede prestasjoner, som ledere alltid er opptatt av. 

Denne artikkelen ble publisert på forskning.no den 16. august 2023 under tittelen "Toppidrettsutøvere som trenere på jobben kan gi helsegevinster".

Vi vil gjerne høre fra deg!       
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.