Trump kan vinne igjen

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ketil Raknes om valget i USA 2024

I begynnelsen av juli holdt tidligere president Donald Trump valgmøte i småbyen Pickens i Sør-Carolina. Vanligvis bor det rundt 3100 mennesker der, men denne dagen hadde rundt 50 000 mennesker presset seg inn for å få et glimt av Donald Trumps valgkamp. Valgmøtet er trolig den største hendelsen i Pickens i dette århundret, og lokalbefolkningen gjorde det de kunne for å tjene penger på parkeringsplasser og salg av pølser, vann og campingstoler. På morgenen sto køen gjennom hele byen, og mange besvimte i heten. De mest ivrige hadde overnattet i køen for å få plass helt foran.

Da Trumps fly svingte over Pickens, brøt menneskemengden ut i et stort brøl. Til slutt skred Trump ut på podiet og fortalte sine hengivne tilhengere at «2024 er vårt siste slag (…). Under vår ledelse skal de glemte kvinner og glemte menn ikke være glemt lenger».

Valgmøtet i Pickens var en ren maktdemonstrasjon og viser hvorfor Trump sannsynligvis vinner det republikanske primærvalget, som starter i januar 2024. Primærvalget i Sør-Carolina er det første i sørstatene etter at velgerne i Iowa, New Hampshire og Nevada har sagt sitt. I alle disse delstatene leder Trump klart og har allerede fått bred støtte fra fremtredende republikanere. På de nasjonale målingene har Trump en suveren ledelse med rundt 50 prosents oppslutning og har økt forspranget betydelig til hovedrivalen Ron DeSantis de siste månedene.

Det er noe ynkelig over feltet av kandidater som skal konkurrere med Trump. Der Trump trekker tusenvis av tilhengere og byr på en politisk rockekonsert, smyger resten av feltet seg rundt og samler beskjedne menneskemengder. Siden Trump fullstendig dominerer både velgerne og de tillitsvalgte i Det republikanske partiet, fremstår de andre kandidatene som engstelige gjester som ikke ønsker å fornærme verten.

De må også tåle å bli kontinuerlig ydmyket og hånet av Trump, samtidig som de er nødt til å forsvare alle hans mest bisarre konspirasjonsteorier om at valget i 2020 ble stjålet, og at rettssakene mot ham er en heksejakt. Deres fremste håp ser ut til å være at Trump enten dør av hjerteinfarkt eller får en lang fengselsdom.

Ønsketenking, ikke politisk analyse

Håpet om fengselsdom får stadig næring av at antallet tiltaler mot Trump vokser. Trump er nå tiltalt i to saker som går sin gang i rettssystemet. Den første saken handler om dokumentforfalskning og ulovlige pengeoverføringer til pornoskuespilleren Stormy Daniels, den andre om ulovlig lagring av hemmeligstemplede dokumenter. Det er også ventet at spesialetterforsker Jack Smith tar ut en tiltale mot Trump i forbindelse med hans rolle i forsøket på statskupp og stormingen av Kongressen 6. januar 2021.

Medier og analytikere har en tendens til å fremstille disse tiltalene som begynnelsen på slutten for Trump. Det virker mer som ønsketenking enn som solid politisk analyse. De to tiltalene som så langt er tatt ut mot Trump, er ikke verre enn at Trump ved hjelp av dyktige advokater og uthalingstaktikker ender opp med noen bøter. Det gjenstår å se hvor alvorlig tiltalen knyttet til forsøket på statskupp blir, men alle disse sakene skal avgjøres av juryer, noe som gir Trump svært gode muligheter til å slippe unna. Så langt har tiltalene gitt Trump et stort løft ved å tvinge republikanske politikere inn i en posisjon hvor de må forsvare ham, kombinert med at Trump bruker tiltalene til å samle inn rekordsummer fra sine tilhengere.

Det mest nedslående med det amerikanske rettssystemet er den totale mangelen på evne til å stoppe Trumps kriminelle adferd både som forretningsmann og politiker. Siden 2016 har liberale amerikanere mast om hvordan den amerikanske rettsstaten skal stoppe Trump, men bildet man sitter igjen med, er at bare man er rik og mektig nok, kan man slippe unna med det meste.

Mens vi venter på tiltalen mot Trump i forbindelse med forsøket på statskupp i 2021, er den tidligere presidenten og hans allierte i full gang med å planlegge det neste statskuppet i 2024. Planen handler både om å manipulere valget og å utvide presidentens makt dersom han skulle vinne det. Etter valget i 2020 har 19 stater dominert av republikanerne innført 34 lover som gjør det vanskeligere å stemme. Lovene rammer spesielt fattige minoriteter, og de stemmer stort sett demokratisk.

Samtidig har republikanerne innsatt lojale Trump-tilhengere til å styre avviklingen av valget i flere delstater. Det som forhindret en konstitusjonell katastrofe etter valget i 2020, var at de som avviklet valgene i de fleste delstatene, ikke ga etter for Trumps press om å omgjøre eller tukle med valgresultatet. Mange av de heltemodige republikanere som for fire år siden valgte å støtte det amerikanske demokratiet, er nå rensket ut, spesielt i viktige vippestater som Georgia, Nevada og Arizona.

I 2016 var Trump ganske dårlig forberedt på motstanden han møtte fra ulike deler av det amerikanske statsapparatet, som Forsvarsdepartementet, FBI, CIA, Justisdepartementet og de mange uavhengige offentlige etatene. Derfor bruker tankesmier som Heritage Foundation og Center for Renewing America millioner av dollar på grep som skal gjøre presidentembetet mer mektig og den amerikanske staten til et verktøy for Trumps politiske ambisjoner. Uavhengige embetsfolk er hovedfienden. Målet er å fylle den amerikanske staten med Trump-lojalister.

All makt hos meg

En viktig endring er å fjerne uavhengigheten til det amerikanske Justisdepartementet, slik at Trump kan bruke alle departementets ressurser til å forfølge politiske fiender etter modell fra Richard Nixon. Under Watergate-avsløringene i 1973 kom det frem at Nixon hadde en fiendeliste som sirkulerte mellom flere departementer, der målet var å «bruke hele det føderale maskineriet til å knuse våre fiender». Det var i etterkant av dette at den amerikanske Kongressen vedtok at Justisdepartementet skulle være uavhengig, og at presidenter ikke skulle kunne blande seg inn i tiltaler og etterforskninger.

Et annet forslag som verserer, er å fjerne embetsfolks beskyttelse mot vilkårlig oppsigelse og deretter renske ut alle illojale ansatte, spesielt i Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. For Trump handler dette om å kvitte seg med «den dype staten», som består av karrierebyråkrater som han mener er demokratiske aktivister i forkledning. Under et valgmøte nylig beskrev Trump denne prosessen slik: «Vi skal kaste ut kommunistene, marxistene og fascistene. Vi skal kvitte oss med den syke politiske klassen som hater landet vårt.»

Trump er også svært inspirert av Ron DeSantis’ lovendringer i Florida, som bruker akkrediteringssystemet for å få politisk kontroll over det som undervises på USAs universiteter. Ifølge Trump er USAs universiteter «dominert av marxistiske fanatikere og galninger». Planen her er å bemanne de statlige universitetenes styrer med politisk lojale medarbeidere og å forby undervisning om USAs rasistiske historie og praksiser som handler om økt inkludering og mangfold. Alle disse autoritære fantasiene er beskrevet i detalj på hjemmesidene til Trumps presidentkampanje.

Rent juridisk søker Trump støtte i såkalt unitary executive theory. Det er en ytterliggående teori om den amerikanske konstitusjonen som sier at det ikke finnes noen særlige grenser for presidentens makt, og at artikkel 2 i den amerikanske konstitusjonen gir presidenten full kontroll over USAs utøvende makt. Eller som Trump selv sa det i 2019: «Jeg har en artikkel 2 som gir meg retten til å gjøre hva jeg vil som USAs president.» Det er få jurister som er enige i denne tolkningen, og et slikt forsøk på å utvide presidentens makt vil garantert bli utfordret juridisk.

Problemet er bare at den amerikanske presidentens makt skal avgjøres av den amerikanske Høyesterett. Den har konservativt flertall – og et mildt sagt uavklart forhold til hvordan det amerikanske demokratiet fungerer.

Utenrikspolitisk armageddon

Hvis det er noe det siste tiåret i amerikansk politikk har lært oss, er det at ting alltid kan bli verre. Det republikanske partiets angrep på det amerikanske demokratiet har bare økt i styrke de siste årene. Derfor blir hvert eneste valg i USA fremover et skjebnevalg. Valgkampen i 2024 står trolig mellom president Joe Biden og Donald Trump. Biden vil være favoritt i et slikt oppgjør, men Trump har minst like gode sjanser til å vinne som i 2016. Republikanerne har også svært gode sjanser til å vinne tilbake flertallet i Senatet i 2024.

Europeiske beslutningstagere bør derfor forberede seg på at man etter valget i 2024 kan stå igjen med et republikansk flertall både i Representantenes hus og i Senatet – og at Donald Trump er president. USA vil da kastes ut i en turbulent periode der kampen om fremtiden til landets eget demokrati tar all oppmerksomhet. For Europa kan dette utløse et utenrikspolitisk armageddon der støtten til Ukraina kommer i spill, samtidig som Kina kan se det som tidenes mulighet til å invadere Taiwan. I Taiwan diskuteres det allerede hvordan de skal overleve selv om Trump skulle vende tilbake til Det hvite hus. Norge og andre europeiske land bør begynne å tenke i samme baner.

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.