Desinformasjon i supervalgåret

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bente Kalsnes om desinformasjon i valgåret 2024

Halvparten av verdens befolkning i stemmeberettiget alder skal gå til stemmeurnene i 2024 – året som blir kalt rekordåret for politiske valg. Man kan se på det som et jubelår for demokratiske styresett, men det er også en seriøs test som selv robuste demokratier er svært bekymret for.

Syv av verdens mest folkerike land, USA, Russland, Mexico, India, Pakistan, Bangladesh og Indonesia skal stemme frem sine folkevalgte ledere i år, i tillegg til valget til Europaparlamentet, for å nevne noen av de største valgene.

Omlag fire milliarder mennesker skal ta stilling til hvem som skal være deres folkevalgt i mer eller mindre frie valg, og valgresultatene fra 2024 vil ha konsekvenser for verden i lang tid fremover.

Taiwan har allerede gjennomført sitt presidentvalg, hvor kinesiske påvirkningskampanjer har vært utfordrende. På lørdag gikk seieren til det sittende regjeringspartiet DPP og dets Beijing-kritiske presidentkandidat Lai Ching-te.

Politikere har en sentral rolle i spredning av feil- og desinformasjon

Mulighetene for at falske nyheter, deepfakes og KI-styrte bots skal mislede velgerne er mange. Likevel må man være spesielt oppmerksom på politikernes rolle. Forskning har vist at politikere har en helt sentral rolle i spredning av feil- og desinformasjon, som jeg skriver om i dette kapittelet.

I supervalgåret 2024 er det særlig tre temaer som vi bør være oppmerksomme på:

• Politikere som bruker feilinformasjon for å svekke motstandere, diskreditere journalister og svekke tiltroen til valgsystemet
• KI-generert feilinformasjon
• Plattformselskapers manglende åpenhet og svekkede systemer for innholdsmoderering

Tilhengerne stoler på politikerne

Politikere har et særlig ansvar, siden feilinformasjon fra politiske eliter ofte har større påvirkning enn det som kommer fra andre aktører. Politikere har en sterkere spredningskraft enn eksempelvis falske sosiale media-poster fra vanlige folk, påvirkning fra utenlandske aktører eller økonomiske svindlere som skal selge deg bitcoin.

Som Rasmus Kleis Nielsen skriver: folk gir mer oppmerksomhet til det prominente politikere sier, og tilhengerne av disse politikerne er også tilbøyelig til å handle basert på feilinformasjon. Tenk bare på noen eksempeler fra USA: Millioner av amerikanere (særlig republikanske velgere) tror valgjuks førte til at Donald Trump tapte og Joe Biden vant presidentvalget i 2020, at menneskelig aktivitet ikke påvirker klimaendringene, at risikoen ved Covid-19 vaksinen er større enn fordelene.

Felles for alle disse eksemplene er at feilinformasjonen kommer fra toppen. Vi har også sett eksempler på politikere som har brukt begrepet falske nyheter som et våpen for å svekke oppslutning og tiltro til politiske motstandere og journalister.

I likhet med hvordan de tyske nazistene brukte begrepet ‘Lügenpresse’ for å diskreditere mediene, har politiske aktører som Filippinenes tidligere president, Rodrigo Duterte eller Ungarns statsminister Viktor Orbán brukt merkelappen falske nyheter for å sverte journalister og artikler de ikke liker.

Økt utfordring ved kunstig intelligens

KI eller kunstig intelligens har eksistert lenge, men antallet verktøy og muligheter har eksplodert etter at OpenAI lanserte ChatGPT i november 2022. Det blir rapportert om at i land som Pakistan og Mexico blir KI brukt som en ressurs for å spre budskapet til velgerne lettere, blant annet ved hjelp av KI-genererte robot-telefonsamtaler, kampanje-budskap eller svar på velgernes spørsmål om kandidatene.

KI blir brukt i annonser i den amerikanske valgkampen. Mulighetene for hvordan disse kraftige verktøyene kan brukes er utallige. Det er også muligheter for misbruk. Det har allerede kommet dokumenterte eksempler på at chatboter, i dette tilfellet Microsofts Copilot, spredte konspirasjonsteorier og ga misledende eller feilaktig informasjon om valglokaler og kandidater.

I fjor høst kunne vi lese om hvordan et KI-generert lydopptak i Slovakia spredte seg i sosiale medier to dager før parlamentsvalget. Tilsynelatende diskuterte en av kandidatene, den Nato-vennlige statsministerkandidaten Michal Simecka, hvordan valget kunne manipuleres. Da valget gikk av stabelen to dager etter, vant den russiskvennlige kandidaten Robert Fico. Fordi dette var audio, unngikk manipulasjonen Metas innholdsmoderering, som slår ned på falske eller KI-justerte videoer, men ikke audio.

Men KI-generert audio, bilder eller videoer er ikke nødvendigvis den største trusselen. Ennå kan vi klare å avsløre de kunstige bildene på grunn av merkelige fingre eller andre kompliserte detaljer som ikke blir helt riktig i bildegeneratorer som Dalle, MidJourney eller Adobe Firefly. Mer problematisk blir det når vi slutter å stole på autentisk innhold – altså bilder eller video som dokumenterer noe som faktisk har skjedd.

Miljøet på tech-plattformene kan true demokratier

Teknologi-plattformenes rolle under politisk valg har fått mye oppmerksomhet, særlig etter det amerikanske presidentvalget i 2016 og Brexit-avstemningen i Storbritannia. Hva slags innhold de tillater, skjuler eller fjerner har blitt politiske kampsaker. Mens Google, Meta og Microsoft sa opp så mange som 13 prosent av sine ansatte i 2023, sa X (Twitter) opp 50 prosent av sine ansatte – flere av dem som jobbet med sikkerhet og innholdsmoderering.

I en rapport fra organisasjonen Free Press advares det mot at plattform-selskapene har nedskalert valg-teamene og innholdsmodering så mye at det har skapt et «giftig miljø» på plattformene som kan utnyttes for å true demokratier.

Politikere har et særlig ansvar

2024 kan bli et jubelår for demokratier. Men dette året kan også styrke autoritære, anti-demokratiske ledere som vil svekke frie medier, det sivile samfunnet og ytringsfriheten. Politikere har en priviligert rolle i samfunnene våre, men det er også en rolle som kommer med et særlig ansvar. De er virkelige «influencere» eller opiononsdannere som man sa i gamle dager, de kan påvirke demokratiet ved å ikke spre feil- og desinformasjon til et stort publikum.

 Tekst: Professor Bente Kalsnes, Institutt for kommunikasjon, Kristiania.

Denne teksten ble først publisert på Altinget den 18. januar 2023 under tittelen "Desinformasjon i supervalgåret" og i danske Mandag Morgen den 22. januar 2023 under tittelen "Desinformasjon i supevalgåret".

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Hold deg oppdatert på nyheter fra Kunnskap Kristiania:  

• Nyhetsbrev
• Facebook