Hvordan komponerer man musikk for teater?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Håkon Iversen om komposisjon

Ethvert teaterstykke er et univers: et sted, en tid, en handling, et persongalleri. Utvalget av lyder må passe til dette universet.

 – Jeg begynner med å utforske manuset, gå inn i settingen og lage en palett – altså et utvalg – av lyder, sier komponist og professor ved Institutt for musikk ved Kristiania, Håkon Iversen.

Innen kunstfagene oppnår man professorkompetanse på bakgrunn av bred og kompleks realkompetanse i kombinasjon med grundig dokumentasjon og bevissthet rundt metodene man bruker. For Håkon Iversen ligger arbeidsmetodene i ryggmargen etter rundt 40 år i bransjen, og i tillegg har han dokumentert arbeidet sitt gjennom solide kunstneriske og pedagogiske refleksjoner. Den største kunstneriske utviklingen har han gjort innen komposisjon, arrangering og produksjon.

Iversen har blant annet jobbet med stykket «Hvorfor barnet koker i polentaen», som gikk på Mosjøen kulturhus i fjor sommer og som har nypremiere under Vinterlysfestivalen 2024 i Mo i Rana og Bodø. I år er Bodø Europas kulturhovedstad. Musikkforestillingen beskriver livet i et sirkus og en omstreiferkultur. Den berører temaer som utenforskap, landflyktighet, familielojalitet og adskillelse. 

Når Iversen får et slikt oppdrag, er det mange komponenter som skal falle på plass i løpet av den kreative prosessen. Premieredatoen er satt, så det er viktig å ta gode avgjørelser underveis slik at alt er klart til riktig tid. 

Teatermusikk er såkalt sekundærmusikk – den er der for å fargelegge og forsterke skuespillernes emosjoner og bidra til å drive handlingen i stykket fremover. 

Hvordan går han frem når han komponerer for teater? 

Lydpaletten må passe til stykket

Dette skuespillet er av den rumenskættede dramatikeren Aglaja Veteranyi og fortelles gjennom en ung jentes stemme. Hun er redd for at noe skal skje med moren, som hver kveld opptrer ved å henge etter håret oppunder sirkustaket. Familien er nøye med å holde døra til campingvogna lukket for at ikke «hjemmet» skal fordampe ut og «utlandet» sive inn.  

Romtradisjonen er kjent for en viss instrumentpalett og har en melodisk tradisjon som ofte opererer innenfor de såkalt modale skalaer harmonisk moll, melodisk moll og sigøynermoll. Disse skalaene setter et karakterfullt preg på melodikken og harmonikken. 

Universet av romkultur og sirkusliv skal formidles innenfor de fysiske begrensninger og muligheter som finnes i et teater. Samtidig må komponisten ta hensyn til skuespillerne og deres varierende kompetanse som musikere, slik at de ikke mister karakteren sin i skuespillet når de spiller et instrument på scenen.

– Jeg må bli kjent med og høre på skuespillerne og legge nivået ut ifra deres musikalske kompetanse. Det er ofte en balansekunst mellom det kunstnerisk ønskelige og hva som er gjennomførbart i praksis. Skuespillet blir prioritert, sier Iversen.

Ulike instrumenter kan ha lignende «farge»

Verken han eller regissøren ønsket å kopiere musikken man assosierer med romtradisjonen og lage en pastisj, så han leter etter andre instrumenter som kan gi den samme musikalske teksturen. De må være enkle å spille på, tilgjengelige og ha noe av den samme karakteren, altså noe av den samme musikalske «fargen» og følelsen.

 Trekkspillet kan for eksempel byttes ut med melodica, og autoharpe kan erstatte det rumenske instrumentet tambal.  

– Autoharpe låter veldig rikt med enkle grep. Strenginstrumentene vi bruker i dette stykket er litt sprø eller skjøre i lyden, sier Iversen.  

Videre ønsker han en veksling mellom veldig enkel lyd og et fyldig, komplekst lydbilde, slik at musikk og lyd følger dynamikken i stykket.  

– Her skal det ikke være trommer, sier han.

– I så fall skal det være cajón, et slaginstrument som ofte brukes i flamencomusikken.

Hver skuespiller får sine musikalske moduler

Skalaer og klang faller på plass, hver skuespiller får sine melodiske temaer, sine musikalske moduler.  

– For at den enkelte skuespiller skal kunne være i karakter og i samspill med andre skuespillere samtidig som de spiller et instrument, må de få relativt enkle personlige musikalske moduler og motiver, forklarer han.

 Når hver og en spiller, fremstår de som enkle, men effektive for å dra handlingen fremover. Et slikt åpent og enkelt lydbilde gir plass til dialogen i stykket

– Men når flere skuespillere spiller sammen, blir lydbildet rikere og mer komplekst, sier Iversen.

Musikken han komponerer er basert på at modulene skal utfylle hverandre. Gjennom rytme, frekvens og melodi får vi som tilhørere musikalsk informasjon som underbygger handlingen vi ser, og denne helheten gjør at vi lever oss inn i historien og følger handlingen; vi tror på det skuespillerne formidler og lar oss berøre. 

Ekte, live musikk eller opptak?

Til dette stykket landet Iversen på instrumenteringen bass, cajón, melodica, piano og autoharpe; instrumenter som kan assosieres med romkulturen. Men skuespillerne skal selv spille instrumentene mens de er i karakter, noe som er en svært krevende øvelse. I løpet av prosessen viste det seg at det ble for utfordrende for skuespillerne at teatermusikken var basert på at de selv skulle spille.

I stedet komponerte Iversen musikk der sekvenser til de aktuelle scenene ble spilt inn slik at de ulike lydklippene kunne avvikles, det vil si spilles av på et gitt tidspunkt, av en tekniker. Denne jobben krever mye samkjøring mellom komponist, lysdesigner, scenograf, regissør og teknikeren som avvikler stykket, og må koordineres med blant annet lysskift på scenen.

– Det at musikksekvensene skal avvikles fra det vi kaller FOH, front-of-house-teknikeren, er ikke ideelt, men det funker helt fint. Publikum tenker ikke over det når det kommer inn i helheten, sier Iversen. 

Teatermusikken, det kompositoriske – altså metoden Iversen brukte til å komponere musikken – og hvordan den driver handlingen fremover, hadde en viktig rolle som dramaturgisk motor i stykket.

Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, seniorrådgiver, avdeling forskningskommunikasjon og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no den 18. november 2023 under tittelen "Hvordan komponerer man for teater?"  

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Hold deg oppdatert på nyheter fra Kunnskap Kristiania:  

• Nyhetsbrev
• Facebook