Kvinnehelse: Er trening en glemt behandling?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Merete Kolberg Tennfjord forsker på kvinnehelse

Frykt for bevegelse og mangel på kunnskap kan være noe av forklaringen på hvorfor så få kvinner med endometriose trener som en del av behandlingen. Manglende retningslinjer for behandlingen kan også være noe av grunnen.   

Til tross for alle de gode virkningene, er trening en underkommunisert behandling for kvinner med endometriose, både for pasienter og fysioterapeuten. Vi utfordrer derfor fysioterapeuter til å inkludere mer trening som del av behandlingen i møte med pasientene. Vi deler også tre tips til hva som kan gjøres for å få pasienter i gang med trening.   

Endometriose gir store smerter og påvirker livskvaliteten 

Dagens eksperter er enige om at endometriose kan forårsakes av betennelsesreaksjoner i kroppen, noe som hos en høy andel av pasientene kan bidra til store smerter.   

Hovedsymptomet er oftest smerter i forbindelse med menstruasjon. Kroniske bekkensmerter er også vanlig, i tillegg til generelle muskel- og skjelettplager. Nyere forskning har også vist at det å leve med endometriose kan påvirke livskvalitet, seksualliv, sosiale forhold, angst og depresjon.   

Andelen av endometriosepasienter som benytter seg av ikke-medisinsk og ikke-kirurgisk behandling er relativ høy. Varmepakninger, hvile og meditasjon er blant tiltakene som troner øverst på listen. Andelen som bruker trening, er derimot betydelig lavere.   

En spørreundersøkelse blant nordiske kvinnehelsefysioterapeuter fant at kun 1 av 3 tilbyr veiledet individuell trening i sin kliniske praksis, og 15 prosent tilbyr veiledet gruppetrening.  

Regelmessig trening gir helsefordeler 

Hvor mye treningen hjelper avhenger av systematisk trening over tid. Fire måneder er et minimum. Det er ingen treningsprogram per dags dato som er bedre enn andre. Regelmessighet og kontinuitet er tingen. Trening som involverer store muskelgrupper som knebøy, push-ups, rask gange eller jogging er gunstig. Det er heller ingen oppskrift på riktig intensitet. Men for personer med langvarige smerter, kan et program med lav til middels intensitet være bedre enn for eksempel høy intensitet.   

Men det å sitte mindre stille har også betydelige helsefordeler. Treningen er uavhengig av intensitet og hva som faktisk gjøres. Da handler det kanskje mer om konteksten treningen foregår i? Slik som de du trente med eller terapeuten du møtte.   

Trening kan også redusere frykten for å bevege seg. Ved å starte lett for deretter øke i både intensitet og motstand, kan vi snu eventuelle negative tanker pasienten kan ha om trening. Pasienten kan etter hvert tolerere hardere øvelser. Som et resultat kan pasientens bli mindre redd for å bevege seg. Nøkkelordet er igjen, regelmessighet av treningen.   

Fysioterapeuten spiller en sentral rolle 

Hvilke behandlere mener kvinnene selv er viktig i et tverrfaglig behandlingsteam? Faktisk mente hele 80 prosent av deltakerne i en studie ved Oslo Universitetssykehus at fysioterapi var en nødvendig del av behandlingsopplegget. Fysioterapeuter spiller dermed en helt sentral rolle i møte med kvinnene.   

Å kommunisere om virkningen og helsefordelene av trening er viktig. I tillegg vil det å inkludere trening som del av behandlingen, kunne gi pasientene den kunnskap og mestring som kreves for å fortsette å trene selv. Likevel må behandlingen individualiseres og følges opp. Det kan skje i behandlingsrommet.   

Tre tips for mer trening i behandlingen 

Siden 2021 har vårt team forsket på hvordan fysioterapeuter kan lykkes med å få kvinner med endometriose i gang med trening. Og like viktig hvordan vi kan få dem til å fortsette med trening. Her er tre tips til behandlere:   

1. Gi konkret informasjon om trening

Vi vet ikke om noen øvelser er bedre enn andre. Det er behov for mer forskning. Men like viktig er det at der er ingen øvelser kvinner med endometriose prinsipielt skal unngå. Det viktigste er at treningen gjennomføres regelmessig.  

• Tren styrke av store muskelgrupper 2-3 ganger i uka, gjerne med egen kroppsvekt, eventuelt strikk eller apparater. Bruk det som er best for den enkelte.   
• Tren kondisjon noen ganger i uka. Begynn rolig og øk deretter når pasienten tolererer høyere intensitet. Noen kan tolerere høy intensitets kondisjonstrening og liker det. Men de fleste vil nok ha mer nytte, og ikke minst glede av, moderat til lav intensitets kondisjonstrening. Å dele opp lengre økter kan være en fordel. 
• Gi informasjon om viktigheten av å trene bekkenbunnsmuskulaturen. Studier viser at kvinner med endometriose har redusert styrke i bekkenbunnsmusklene sammenlignet med kvinner uten endometriose.  
• Videre er det vist at kvinner med endometriose har forhøyet tonus av disse musklene. Det er derfor god grunn til å gi informasjon om styrketrening. Gi informasjon om at ved muskelaktivering ser vi en reduksjon av tonus hos kvinner med smerter i bekkenområdet.    

2. Veiledet trening reduserer frykt for bevegelse

En deltager i forskningsprosjektet sa: «Hvorfor skal jeg gjøre noe som gjør vondt, når jeg har så mye vondt?» Dette er illustrerende for mange som daglig lever med mye smerter.  

 
Å trene fordi man har smerter, og trening med litt smerter, kan likevel ha flere fordeler. Derfor er veiledet trening viktig. Den gjør det tryggere å konfrontere smerten både under og etter treningen. Samtidig kan kvinnene kjenne på behaget eller ubehaget ved å gjøre øvelser de bevisst eller ubevisst har unngått. Veiledning under trening bidrar også til bevisstgjøring av aktiv og avslappet muskulatur.  
 
Like viktig er følelsen av å ikke stå alene med sykdommen. Kvinnene kan trene sammen med fysioterapeuten, og sammen med andre med lignende plager.   

3. Litt trening er bedre enn ingenting

Less is more. På dager der trening ikke tolereres, kan litt bevegelse være gunstig. Det kan være alt fra enkle øvelser i senga til å bare gå til postkassen. For noen kan det å bevege seg i stua være nok. Målet er å gjennomføre trening når det faktisk er mulig. Å unngå stillesittende tid er svært viktig, selv på dager da smertene er som verst.  

 Tekst: Merete Kolberg Tennfjord, førsteamanuensis ved Institutt for helse og trening, Kristiania

Denne teksten ble først publisert på fysioterapeuten.no den 24. oktober 2023 under tittelen "Trening - glemt behandling for endometriosepasienter?" og ble også publisert på forskning.no den 8. mars 2024 under tittelen "Kvinnehelse: Er trening en glemt behandling?"

Referanser:  

Kennedy S, Bergqvist A, Chapron C, D'Hooghe T, Dunselman G, Greb R, et al. ESHRE guideline for the diagnosis and treatment of endometriosis. Hum Reprod. 2005;20(10):2698-704.  

Shafrir AL, Farland LV, Shah DK, Harris HR, Kvaskoff M, Zondervan K, et al. Risk for and consequences of endometriosis: A critical epidemiologic review. Best practice & research Clinical obstetrics & gynaecology. 2018;51:1-15.  

De Graaff AA, D'Hooghe TM, Dunselman GA, Dirksen CD, Hummelshoj L, Consortium WE, et al. The significant effect of endometriosis on physical, mental and social wellbeing: results from an international cross-sectional survey. Hum Reprod. 2013;28(10):2677-85.  

Lesnak JB, Berardi G, Sluka KA. Influence of routine exercise on the peripheral immune system to prevent and alleviate pain. Neurobiol Pain. 2023;13:100126.  

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Hold deg oppdatert på nyheter fra Kunnskap Kristiania:  

• Nyhetsbrev
• Facebook