10 grunner til at kvinnelige rollemodeller er viktige i akademia

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kvinner i akademia

I dag er 36 prosent av professorene kvinner. I absolutte tall betyr det at er flere enn 1000 mannlige professorer til stede i universitetssfæren enn kvinner. Nå er jo disse fordelt ut over små og store universiteter og høyskoler i det ganske land, så det merkes kanskje ikke så mye på institusjonsnivå. Vi kan for eksempel kanskje ikke merke det her på Kristiania, særlig fordi det ikke går an å se ‘utenpå’ noen om de er professor eller ei.

Ergo kan man kanskje spørre seg; er dette virkelig et ‘problem’ vi trenger å rette oppmerksomheten mot? Eller kan det stemme, som en professor uttalte i et forskningsprosjekt om tematikken; dette er i grunnen en veldig utdatert problemstilling.

Nei, dessverre er ikke dette en utdatert problemstilling enda. Men, etter å ha vært engasjert profesjonelt som forsker på kvinners lederskap i ulike kontekster i 35 år, må jeg stadig spørre meg selv om hvorvidt og eventuelt hvorfor det er nødvendig å utforme og gjennomføre prosjekter og initiativer som utforsker kvinners fravær eller manglende synlighet som ledere og rollemodeller i ulike sammenhenger.

10 grunner for kvinnelige rollemodeller

Her er 10 grunner til at vi fortsatt bør rette oppmerksomheten mot kvinner som rollemodeller, og kvinnelige akademikeres situasjon, innen høyere utdanning i Norge;

1. Fordi kvinners tilstedeværelse fortsatt er i manko, eller mangler i viktige roller, funksjoner, profesjoner (fagområder) og arenaer i akademia.
2. Fordi det fortsatt ikke er sånn at kvinnelige og mannlige akademikere har ‘like premisser’ for å gjøre karriere. For eksempel får menn mer tid til forskning, slipper unna en del arbeidsoppgaver som ikke er meritterende, og blir sitert oftere av sine mannlige kollegaer enn det kvinner gjør.
3. Fordi akademia har blitt utformet på bakgrunn av menns preferanser og livsform, og også kvinner har måttet innrette seg etter disse karrierenormene. Det vil si at akademia preges av en maskulin karrierelogikk. For eksempel forventes det at man skal publisere like mye som ung akademiker, uavhengig av om man har hatt svangerskapspermisjon eller gått gravid.
4. Fordi mer enn halvparten av studentene er kvinner, og de forventer å kunne speile seg i de erfaringene faglige forelesere bringer inn i undervisningen. Våre personlige erfaringer, også som fagpersoner, vil på ulikt vis være preget av vårt kjønn, både gjennom vår kjønnsbestemte virkelighet, men også via våre personlige preferanser og interesser. Dette betyr imidlertid også at fagområder som er kvinnedominert, bør tiltrekke seg og synliggjøre mannlige fagpersoner til fagområder hvor menn er i minoritet.
5. Fordi fagpersoner påvirker den faglige utviklingen på sine respektive fagområder, noe som indirekte kan være påvirket av kjønn. Kvinnesykdommer har for eksempel vært underforsket på i den perioden menn dominerte legevitenskapen.
6. Fordi kvinnelige fagpersoner og ledere fortjener å bli satt i søkelyset i like stor grad som menn, og få sine talenter og prestasjoner eksponert i det offentlige rom. En studie av kvinnelige og mannlige professorers synlighet i norske medier, viste for eksempel at mannlige professorer var overrepresentert som kilder i avisene, og de er mer synlige enn andelen menn i akademia skulle tilsi.
7. Fordi vi trenger å høre historiene og stemmene til kvinnelige akademikere spesielt siden de har vært undereksponert i så lang tid
8. For det er gøy å feire kvinners fremgang på mannsdominerte områder (akkurat som det er viktig å synliggjøre menns fremgang på kvinnedominerte områder)
9. Fordi det er bortkastet tid å vente på at utviklingen skal snus ‘av seg selv’. Mye kunnskap finns allerede på dette området og det kan være små grep som skal til for å bidra til et mer likestilt akademia raskere.
10. Fordi det ikke trenger å være noen motsetning mellom det å fremme kvinner, og å fremme menn. Men på den internasjonale kvinnedagen 8. mars er det kvinnene sin tur til å være i fokus.

Gratulerer til alle kvinner!

Tekst: Irmelin Drake, førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.