Roboter i helsevesenet kan forbedre omsorgskvaliteten

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Jon Arild Johannessen om etikk og teknologi i helsevesenet

På bakgrunn av både praktisk og teoretisk tilgang til omsorg, vil vi vise at omsorgsroboter brukt i helsevesenet kan forbedre omsorgskvaliteten for mange. Det er ikke robotteknologien som sådan jeg drøfter her, men de etiske implikasjonene av teknologien.  

Beslutningstakere rundt om i verden ser på roboter som en løsning på den kommende mangelen av helsepersonell med nødvendig kompetanse, og til en overkommelig kostnad. De fleste samfunn i OECD-området står overfor en demografisk utfordring med en aldrende befolkning, og samtidig færre yngre til å opprettholde den forventede velferden. Forventet levealder øker og fertilitetsraten synker. Dette skaper ytterligere utfordringer. Det umiddelbare problemet er mangel på helsepersonell.   

For å løse utfordringen har mange samfunn sett mot omsorgsroboter og medisinske roboter. Allerede nå benytter sykehus intelligente roboter i ulike funksjoner. Dette gjelder for eksempel i rehabilitering, i utdeling av medisin og mat, i løfting av pasienter, som kommunikasjonsverktøy, i kirurgiske inngrep og som medisinsk behandling over store geografiske avstander. Serviceroboter som Aethons TUG og HelpMate deler allerede ut medisiner på sykehus i USA.  

Ikke all omsorg kan gis av roboter 

Omsorgsroboter har også inntatt eldreomsorgen. Japanske studier viser at samspillet med robot-kjæledyr som Sonys AIBO og Seal Paro har positive psykologiske fordeler for pasienter med demens og andre aldersrelaterte sykdommer.  

For å klargjøre: Alle omsorgsfunksjoner verken kan eller bør erstattes av omsorgsroboter. 

Vi må finne en balanse som sikrer alle en verdig omsorg til en akseptabel kostnad. I tillegg må vi være oppmerksomme på at det kommer en god del etiske utfordringer ved robotisering av helsevesenet. 

Vi skal heller ikke se bort fra at pasienters sykdomsforløp kan føre til at de blir uverdig og uetisk behandlet når mennesker er involvert i pleien. Det er rapportert om mange uverdige behandlinger av eldre og syke mennesker både på pleiehjem og i hjemmetjenesten. Dette er også en del av bakteppet når man diskuterer etiske problemstillinger med roboter i pleie- og omsorgsektoren.  

Hvilke oppgaver kan roboter utføre? 

La oss si at vi bruker roboter til å løfte og flytte på pasienter. Vil det virke negativt på den menneskelige kontakten med pasientene? De fleste vil nok svare nei, selv om vi da trenger færre personer til å løfte.  

Hvis vil bruker roboter til å kommunisere med eldre, syke og pleietrengende, vil det redusere omsorgen? De fleste vil nok svare ja, fordi kommunikasjon synes å være nærmere omsorgsbegrepet enn det å løfte noen fysisk.   

Med robotenes inntog kan vi reflektere over hvilke verdier og funksjoner vi ønsker å bevare som en menneskelig omsorgsverdi, og hvilke som med fordel kan utføres av roboter. En utfordring kan være at vi forventer høyere standard på teknologien vi anvender, enn den standarden vi forventer hos helsepersonell som driver omsorg i helsevesenet.  

To perspektiver på omsorg 

Vi kan betrakte omsorg fra to perspektiver: det praktiske og det teoretiske. I det praktiske perspektivet er vi opptatt av kvaliteten på omsorgen i helsevesenet, for eksempel pleie, diagnose og medisinering, utdeling av medisin, loggføring og administrasjon, rengjøring, vedlikehold av teknisk utstyr. 

I det teoretiske perspektivet er vi opptatt av om omsorgsgiveren gir den trengende respekt, om omsorgsgiveren tar ansvar for den andre, og om pasienten har et verdig liv.  

Både i det praktiske og i det teoretiske perspektivet vil helsevesenet ha nytte av roboter innenfor tre områder: 

1. For det første vil roboter være å foretrekke når omsorgsfunksjonene er kjedelige og gjentagende. Her vil både pasienter og helsepersonell tjene på at roboter overtar, om ikke alle oppgavene, så i alle fall noen av dem.
2. For det andre vil det være en fordel om roboter utfører oppgaver som kan være skadelig for helsepersonell, for eksempel rengjøring av medisinsk utstyr med vaskemidler som kan være sykdomsfremkallende på lang sikt.
3. For det tredje vil det være en fordel for begge parter om roboter overtar funksjoner som kan være direkte skadelige for alle involverte. Dette kan for eksempel være tunge løft av pasienter. Her kan både den som gir og den som mottar omsorg bli skadet hvis noe skulle gå galt. Ved å bruke ulike løfteroboter vil sikkerheten, og dermed også omsorgen, kunne forbedres. 

Tekst: Jon Arild Johannessen, professor, Institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania  

Referanse:
Jon Arild Johannessen (2024), Artificial intelligence and the future of healthcare, Routledge.

Denne teksten ble publisert på Dagens Medisin den 30. mai 2024 under tittelen “Omsorgsroboter i helsevesenet – en etisk refleksjon”  

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.