Trump-attentatet: Hvilke historier forteller politikere?

demonstranter amerikansk flagg politi
Politikere som fremstiller motstanderen som folkets fiende, bidrar til å skape farlige holdninger, som kan føre til konkrete handlinger - slik vi så i attentatet mot Donald Trump nylig.Foto: Unsplash / Colin Lloyd

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Politisk kommunikasjon

Attentatforsøket på Donald Trump må ses i sammenheng med den omfattende bruken av en fiendeorientert politisk historiefortelling. Den er effektiv, men farlig, og overdøver den løsningsorienterte historiefortellingen.

Historiefortelling spiller en viktig rolle i politikken. Den gir mening til hendelser vi opplever og observerer i samfunnet rundt oss. Den hjelper oss til å sortere og plassere aktørene i arketypiske roller som helt, hjelper og fiende. Fortellingene spiller på følelsene våre, mer enn på fornuft og logikk, og er derfor effektive verktøy for å påvirke våre holdninger og handlinger.

Selvforsterkende fiendenarrativ

I den fiendeorienterte politiske historiefortellingen får den politiske motstanderen fienderollen.

«Trump skaper et diktatur».

«Biden ødelegger landet vårt».

Med oss velgere i helterollen fortelles historier om hvordan det er denne motstanderen som står mellom oss og vårt mål om «det gode liv». På denne måten blir fienden personifisert og enklere å forholde seg til enn mer abstrakte fenomener som klimaendringer og økonomisk stagnasjon.

Spesielt effektiv blir den fiendeorienterte historiefortellingen når det fortelles mange forskjellige historier med samme helt (oss velgere) og fiende (politisk motstander), men med variasjoner i målet om «det gode liv». Da møter vi samme fiende uansett om målet vårt er romsligere økonomi, bedre helsetjenester eller mindre usikkerhet om fremtiden.

Fienden blir gjenkjennelig og for hver nye historie blir den politiske motstanderens fienderolle mer troverdig. Det etableres et overordnet narrativ hvor alle disse fiendeorienterte historiene passer inn, og innenfor denne rammen begynner folk å fortelle egne historier – alt fra egne erfaringer til rene konspirasjonsteorier. Narrativet blir selvforsterkende.

Når politikerne gir deg løsninger 

Stadig oftere ser vi at fiendeorienterte politiske historier overskygger de løsningsorienterte. I de løsningsorienterte historiene har vi også en helt som må overvinne en fiende for å nå sitt mål, men her konsentrerer handlingen seg mer om hvilken metode helten må velge for å vinne denne kampen. Helten har typisk flere hjelpere som foreslår forskjellige metoder og mye av spenningen ligger i hvilken løsning helten til slutt velger.

Her blir de politiske partiene eller kandidatene alle hjelpere, men med forskjellige løsninger på hvordan du kan vinne kampen som ligger foran deg om du skal oppnå «det gode liv». Politikerne tilbyr forskjellige veier for å overvinne klimakriser og helsekøer, men de er alle på din side i sitt ønske om å overvinne problemene slik at vi kan leve bedre liv.

Å nedkjempe en politisk motstander blir dermed ikke noe mål i seg selv.

Både Trump og Biden må endre sin fortelling

Den fiendeorienterte historiefortellingen er farlig nettopp fordi det å nedkjempe motstanderen lett blir et mål i seg selv. Når disse historiene i noen tilfeller spilles ut i konkrete handlinger – som vi så et tragisk eksempel på i attentatforsøket på Donald Trump – bidrar det ofte bare til å styrke narrativet ytterligere. Hendelsen representerer en ny historie som passer inn i det etablerte narrativet og styrker dermed fiendebildet.

Fiendeorienterte historier kan likevel forsvares dersom man faktisk mener at den politiske motstanderen, og ikke bare politikken, er det som vil stå i veien for folkets ønske om et bedre liv. Og nettopp det har vært president Biden og demokratenes historie om Trump frem til attentatforsøket.

Men i sin tale fra det hvite hus dagen etter oppfordrer Biden til forsoning. Det krever et skifte mot løsningsorientert historiefortelling fra begge parter. Om det faktisk vil skje er høyst usikkert.  

Tekst: Terje Gaustad, førsteamanuensis, Institutt for musikk, Kristiania.

Denne teksten ble publisert i Dagens Næringsliv den 17. juli 2024 under tittelen "Politikkens farlige historiefortelling". 

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • What happens when your bank shares your information with other companies?
    Kunnskap Kristiania

    What happens when your bank shares your information with other companies?

    Open banking - is the promise of innovative and customer-friendly financial services safe?
    Les mer
  • Arbeiderpartiet formet norsk politisk kommunikasjon
    Kunnskap Kristiania

    Arbeiderpartiet formet norsk politisk kommunikasjon

    Arbeiderpartiet har lenge vært i forkant i utviklingen av politisk kommunikasjon i Norge.
    Les mer
  • Er influensere underholdning, informasjon eller reklame?
    Kunnskap Kristiania

    Er influensere underholdning, informasjon eller reklame?

    Vi må være mer bevisste på hvordan vi lar oss påvirke av influensere.
    Les mer
  • Kommunen skapte skeive Carl (74) for bedre dialog med LHBTQ+-eldre
    Kunnskap Kristiania

    Kommunen skapte skeive Carl (74) for bedre dialog med LHBTQ+-eldre

    Tidligere var eldre LHBTQ+ fraværende i kommunens strategier for omsorg og tjenester.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér