Antropologer gir svar på spørsmålene du ikke visste du hadde

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre arbeidsliv

– Når du forsker på organisasjonskultur i mektige organisasjoner, kommer du tett på makta. Både den institusjonelle og menneskene som forvalter makta. Det er faglig viktig, men innimellom personlig ganske krevende, sier førsteamanuensis Tone Danielsen.

Antropologen har kommet tett på Nicolai Tangen, som styrer Oljefondet (NBIM). Norges Bank Investment Management er verdens største nasjonale fond, et fond som eier nesten to prosent av alle børsnoterte selskaper i verden. Da Tangen la ut Danielsens interne rapport fra et års feltarbeid på innsiden av fondet åpent på LinkedIn, tok folk fra hele verden bølgen. «Radical transparency». «Remarkable to share an organizational analysis document publicly». Kommentarene haglet. Flere foreslo at også andre virksomheter burde invitere akkurat en antropolog inn for å studere organisasjonen.

Hvorfor?

– Fordi en antropolog gir svar på spørsmål du ikke visste du hadde, sier Danielsen.

Styrken i faget ligger nettopp i at man bygger kunnskap og forståelse over tid og gjennom tillit. En antropolog deltar, observerer og lytter, og kan krysskoble og sette i kontekst. Satt på spissen: hvis man bare ønsker svar på det man selv lurer på, kan man sende et spørreskjema – det er både enklere og billigere. Det antropologiske feltarbeidet gir derimot en mye dypere innsikt. Du ser sammenhenger, oppdager mønstre og kan peke ut det usagte.

Å se med nye øyne

– På et feltarbeid er jeg helt åpen og lytter til det folk forteller. Å bygge tillit og respekt tar tid. En antropolog er trent i å få informasjon og gode historier. Tilbringer du tre dager i en virksomhet, får du vite hva som står i strategidokumentene. Hvis du er der et år eller to, vil du merke at det noen ganger er ganske langt mellom det folk sier, det de gjør – og det de sier at de gjør, sier Danielsen.

Å finne slike mønstre er en av basiskunnskapene for en antropolog. Som en fremmed ser du et samfunn eller en organisasjon med andre øyne enn de som har vært der lenge. Du har kanskje reist til et annet land og lurt på hvorfor folk gjør akkurat slik eller sånn. Eller du har byttet jobb og oppdaget at humoren er annerledes enn der du jobbet før.

– Du må være der

Dette utenfra-blikket kan en antropolog benytte i forskningen sin, enten de studere stammer i Brasil eller bedriftskultur på Bankplassen. Du blir en insider-outsider, en som har et ben i hver leir: antropologen inntar forskningsobjektenes perspektiv, men glemmer aldri at hun er forsker. Dermed oppstår refleksjoner som du kanskje ikke har tilgang til hvis du ser et felt kun utenfra eller innenfra.

– Hva er kulturen? Hva tar folk her for gitt? Hvordan tenker man karriere i denne organisasjonen? Hva regnes som viktig? Hva er statussymbolene? Hvordan tenker man lederskap? Hva gir cred? Sånt henger ikke på en liste på veggen, sier Danielsen.

– Du må være der. Drikke mye kaffe med mange forskjellige mennesker. I starten av et feltarbeid er det umulig å sove. Man er full av inntrykk og kaffe!

På innsiden av Forsvaret

Hele sin forskerkarriere har Tone Danielsen viet til å studere makt. Finansmakt og forsvarsmakt. Hun har tilbragt en kvinnsalder på innsiden av Forsvaret.

Da hun ble ansatt der, var hun den eneste antropologen. Hun har jobbet med alle forsvarsgrenene, på alle nivåer, og skrev doktorgrad om Marinejegerkommandoen. 

Hva jobben gikk ut på? Å gjøre som dem.

Hun bodde med marinejegere i ukesvis i containere på øvelser, var med når de trente, hoppet i fallskjerm, hadde klatretrening i Lofoten. Når de skrev reiseregning eller vasket ned bygget. Hun var sammen med dem i hverdagen, men også når de sørget over falne kamerater.

Du blir en del av flokken

– Uansett hvor du gjør feltarbeid, så er målet at du blir en av del av flokken, at du kommer på innsiden.

Og på innsiden av Forsvaret så hun blant annet at marinejegere har en utpreget omsorgsevne. Det skulle man kanskje ikke tro når man hører om den tøffe tonen og den strenge disiplinen. Omsorg står sjelden som et punkt i en strategiplan.

– Mange av våre soldater trener hver dag på grensen av det som er menneskelig mulig. Det skjer uhell, folk dør. Hver dag du er på jobb i internasjonale operasjoner, er det noen som prøver å ta livet av deg. Forsvaret er en organisasjon som kun driver med kriser; de er helt avhengige av å ha et enormt sterkt samhold. Og de må evne å vise omsorg.

Danielsen startet ved Stabsskolen, var i Forsvarsdepartementet og til slutt på Forsvarets Forskningsinstitutt. Hun har også skrevet om hvordan veteraner fra spesialstyrkene er entreprenører som har bygget opp nye arbeidsplasser.

Nå skal hun forske på urfolks plass innen militærmakten, og har nylig kommet tilbake fra et lengre opphold i Australia og New Zealand.

Synlig makt på New Zealand

– Kan du ser for deg at en forsvarssjef i Norge poserer med samiske symboler på offisielle portretter?

Danielsens spørsmål er retorisk. Hun la merke til at på New Zealand var en tidligere forsvarssjef avbildet i generalsuniform, men med māori-kniv. Den er symbolet på at han er en maorisk chief i tillegg til stillingen i det newzealandske forsvaret. Urbefolkningen maori på New Zealand har en helt annen posisjon i samfunnet enn aboriginene i Australia. Mens maorienes haka-kultur vises frem av landslaget i forbindelse med en kamp under OL eller i Verdenscupen, og landet tydelig er stolt av urbefolkningen sin, er aboriginene frarøvet mye gjennom to hundre år: kultur, språk, barna sine, rettigheter. Mange lever i ekstrem fattigdom med helseplager, rus, rasisme og manglende skolegang.

Etter å ha sett noen av de miserable forholdene og lyttet til tragiske historier Down Under, knakk hun sammen i gråt. Allikevel skal hun tilbake og forske.

Et eget program for aboriginer

– En lokal antropolog og jeg gjør nå en liten studie på hvordan aboriginenes kunnskap brukes i det australske forsvaret. Hvilken plass minoriteten har i en slik maktinstitusjon.

Gjennom et eget program for urbefolkningen, Army indigenous development program (AIDP), rekrutteres unge voksne som får opplæring i fem måneder før en eventuell karriere i det australske forsvaret.

Hvilken makt og hvilken posisjon noen har i et samfunn eller i en organisasjon, kan blant annet komme til syne gjennom fysiske symboler som māori-kniven. Eller gjennom hvilken stemme de har. Om de blir lyttet til. Danielsen er litt betenksom.

– Jeg har ikke jobbet med urfolk. Men fra Norge vet vi at det hjelper med kvotering av samer inn på studier. De lærte seg maktas språk, slik at de selv kan forhandle om rettigheter.

Forskere må balansere

Feltarbeidet hennes er finansiert av australske myndigheter. Vil rapporten bli sannferdig når hun vet at den skal overleveres de mektige hvite i Australia?

– Ja, tja, det er som alle rapporter og artikler. Som forskere må vi balansere, fortelle om både det positive og det negative. Førsteinntrykket mitt er at dette er et av kursene som funker for aboriginene. Kompetansen de får, er noe de uansett trenger. Og aboriginerungdommene har kunnskap og erfaring som er nyttig for militærmakten. De rekrutteres fra ulike steder i Australia og har vokst opp i områder med hai, krokodiller eller slanger; de kan dette med å overleve. I Forsvaret kan de få en stolthet knyttet til det å være aboriginer.

Gir dypere kunnskap

Maktas språk har blitt Tone Danielsens ekspertise. Kan rapporten om urfolk vekke like stor entusiasme og like mange heiarop som rapporten fra Oljefondet, som ble lastet ned 6000 ganger på noen få måneder?

Det som er sikkert, er at antropologien har metoder som gir andre, mer komplekse og mer helhetlig svar som mange typer organisasjoner og samfunn kan ha nytte av; for eksempel større kunnskap og bevissthet om egen kultur. En dypere forståelse for hvordan makt er fordelt, hvorfor, og hvordan man eventuelt kan endre på eksisterende kultur og strukturer.

– I en tid med store endringer, vil toppledere gjerne se resultater raskt. Folk er ikke som tall i et Excel-ark eller modeller i et strategidokument. Kultur tar tid å endre. Dypere kunnskap om egen organisasjon og utdanning av toppledere hjelper, avslutter Danielsen.

 Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, seniorrådgiver, avd. forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.

Denne saken ble publisert på forskning.no den 9. august 2024 under tittelen "Nicolai Tangen inviterte antropologen inn i Oljefondet: - Antropologer gir svar på spørsmålene du ikke visste du hadde".

Referanser:

Norges Bank Investment Management (NBIM - Oljefondet)

Danielsen, Tone (2018) Making Warriors in a Global Era – An Ethnographic study of the Norwegian Naval Special Operations Commando, Lexington Books/ The Rowman & Littlefield Publishing Group, Maryland/London.

Danielsen, Tone (2023) “Militære veteraner som entreprenører”, Norsk antropologisk tidsskrift, Vol.34, Utg.3-4, 171–189.

National Geographic «Aboriginal Australians» (Hentet 26.07.2024)

 Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.