Norske medaljevinnere gjør ikke som forskerne sier

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helse og trening

Norge har i mange år vært verdens beste idrettsnasjon i forhold til folketallet, og de fleste medaljene i internasjonale mesterskap har blitt sanket innenfor utholdenhetsidretter.  Øktmodellene som benyttes av de norske medaljevinnerne, bryter imidlertid med flere anbefalinger i forskningslitteraturen. 

Mens forskningen i hovedsak fremhever viktigheten av høyintensive intervalløkter, så gjennomføres de fleste utholdenhetsøktene blant norske eliteutøvere på lav intensitet.

Og det er oppsiktsvekkende store forskjeller mellom idrettene. Mens en typisk rolig langkjøring varer omtrent én time for langdistanseløpere, så kan en tilsvarende økt vare i seks til sju timer for landeveissyklister. Forskjellene skyldes hovedsakelig at noen bevegelsesformer er mer skånsomme enn andre. Løping og langrenn er vektbærende idretter, mens man i sykling og roing sitter med rompa på et sete, og dette reduserer belastningen på beina. I løping er store krefter involvert i hvert løpssteg, mens bevegelsene i langrenn, roing og sykkel foregår mer langsomt. Disse forholdene påvirker toleransen for treningsbelastning. 

Mer bærekraftig med moderat intensitet

Selv om treningsukene til verdensledende utholdenhetsutøvere inneholder flest kontinuerlige økter på lav intensitet, så blir likevel intervalløktene ansett som de viktigste. De fleste idretter gjennomfører slike nøkkeløkter omtrent tre dager per uke i grunntreningsperiodene. Mens mange vitenskapelige studier benytter intervalløkter på høy intensitet til utmattelse, såkalt all-out-tilnærming, foregår majoriteten av intervalløktene blant toppidrettsutøvere på moderat intensitet. Dette betyr at de holder igjen på farten slik at de heller kan gjennomføre flere intervalldrag.

Denne strategien benyttes også på intervalløkter med høy intensitet. Den totale effektive varigheten på intervalløktene som eliteutøverne faktisk utfører er nærmere det dobbelte av det som forskningslitteraturen anbefaler. Ifølge trenerne er denne tilnærmingen mer bærekraftig over tid. 

Toppidrettsutøvernes favorittøkter

Sammen med flere norske toppidrettsforskere har vi nylig gjennomført en studie om øktmodeller i utholdenhetsidretter. Forskningsprosjektet baserer seg på intervjuer av tolv norske trenere fra åtte olympiske utholdenhetsidretter, somlangdistanseløp, langrenn, skiskyting, skøyter, roing, svømming, triatlon og sykling. Trenerne har hatt ansvar for utøvere som til sammen har vunnet mer enn 370 medaljer i internasjonale mesterskap. 

I Tabell 1 vises to typiske øktmodeller på henholdsvis lav, moderat og høy intensitet for toppidrettsutøvere innenfor langdistanseløp, langrenn og sykling. Grenene er valgt fordi de representerer nedre, midtre og øvre sjikt med tanke på ukentlig treningsvolum blant de undersøkte idrettene i vår studie. Det er imidlertid ikke tilrådelig at mosjonister eller utøvere med dårlig treningsgrunnlag kopierer disse øktmodellene. For en middels trent mosjonist kan halve dosen være tilstrekkelig.   

Hvorfor er det forskjeller mellom forskning og beste praksis?

Innenfor prestasjonsrettet trening vil det alltid være slik at de beste praktikerne leder an i utviklingen, og ikke forskere. Årsaken er at trenere og utøvere jobber ut ifra mer langsiktige perspektiv. Mens en toppidrettskarriere kan vare opp til 10-12 år innenfor utholdenhetsidretter, er det svært sjelden at datainnsamlingsperioder innenfor idrettsforskning varer lenger enn noen få måneder.

De beste praktikerne foretar kontinuerlige individuelle justeringer av treningsopplegget ut ifra hvordan kroppen responderer på treningen. Innenfor forskning er det begrenset mulighet for individuelle tilpasninger, da hensikten med de fleste forskningsprosjekter er å måle effekten av et standardisert treningsopplegg. En slik mangel på fleksibilitet gjør at svært få toppidrettsutøvere deltar i forskningsprosjekter. Derfor benytter forskerne ofte studenter eller mosjonister som forsøkspersoner. Slike studier har svært begrenset overføringsverdi til toppidretten.

Referanse:

Tønnessen E, Sandbakk Ø, Bucher Sandbakk S, Seiler S, Haugen T. Training session models in endurance sports: Norwegian perspective on best practice recommendations. Sports Med. 2024

Tekst: Thomas Haugen, professor, og Espen Tønnessen, professor, Institutt for helse og trening, Kristiania.

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 24. juni 2024 under tittelen "Norske medaljevinnere gjør ikke som forskerne sier".

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.