Bør vennlige og intelligente roboter designes av sykepleiere eller ingeniører?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi og helse

Vennlige roboter … det høres ut som science fiction. 

Vi kan imidlertid ta utgangspunkt i intelligente algoritmer som allerede benyttes i industriproduksjon. Disse intelligente algoritmene lærer gjennom prøving og feiling. De er allerede utprøvd med meget gode resultater i sørkoreanske og japanske virksomheter.

La oss gjøre et tankeeksperiment. Vi kan forestille oss intelligente roboter i eldreomsorgen og i førstelinjen på sykehus. De har lært å være vennlige gjennom prøving og feiling, slik roboter i industrien gjør.

Det er slik sjakkcomputeren AlphaZero er bygd opp. I den tidligere sjakkcomputeren Stockfish var alle de beste trekkene i verden programmert inn. I AlphaZero var bare spillereglene programmert inn. AlphaZero spilte så mot seg selv igjen og igjen og utviklet de beste trekkene i verden.

Vi kan forestille oss at den intelligente roboten i eldreomsorgen og førstelinjen i sykehus er designet etter liknende prinsipper som de nye industrirobotene og sjakkcomputeren AlphaZero.

Det er ulike former for vennlighet

Målet med intelligente roboter i helsevesenet kan være vennlighet. Da må vi avgjøre hvilke holdninger og hvilken atferd som best beskriver vennlighet. Deretter lærer computeren å oppføre seg slik og vise slike holdninger. 

Den blir best i verden på å være vennlig overfor pasientene og de ansatte som samarbeider med denne roboten.

Vi kunne forestille oss at vennlighet defineres som å vise medfølelse, å hjelpe, å legge til rette for den andre, å vise at man forstår den andres lidelse, at man er velvillig innstilt, at man er imøtekommende, at man er interessert i den andres velferd og så videre.

Sykepleiere har kompetansen

Hvordan vennlighet skulle brytes ned til slike enkle deler for å programmeres inn i intelligente roboter vil være en krevende øvelse i seg selv.

De som best vet hva vennlighet er i helsevesenet, er de som til daglig har sine gjøremål overfor pasienter og pårørende. Hvorfor skal vi vente på at en ingeniør designer en slik vennlig robot når det er sykepleiere og andre profesjoner som har denne kompetansen?

Poenget med et slikt design, som vil være en innovasjon i helsevesenet, er at de som har viet sin utdanning og sitt arbeidsliv til nettopp kompetansen rundt omsorg, vennlighet og det å forstå den andres blikk, bør være de første til å inngå i utviklingen av slike intelligente og vennlige roboter.

Selve programmeringen og alle tekniske spesifikasjoner kan vi selvsagt overlate til de som har den tekniske kompetansen.

Fordelen med intelligente roboter er at de lærer så mye hurtigere enn vi gjør, og de har heller ingen psykologiske sperringer som legger bånd på vennligheten.

Roboter vil kunne være til hjelp

Den beste modellen for slike intelligente roboter som skal vise omsorg og vennlighet, er at de kontinuerlig blir bedre i omgangen med de som trenger dem.

Et viktig poeng med dette tankeeksperimentet, er at slike vennlige og intelligente roboter kan være på størrelse med alt fra en katt til en mekanisk løftearm.

De vennlige og intelligente roboter har bare ett overordnet mål, nemlig å hjelpe pasienter til å få en kvalitativt bedre hverdag.

Innvendingen til tenkningen med vennlige og intelligente roboter er at vi allerede har vennlige og intelligente sykepleiere og andre ansatte i eldreomsorgen og i førstelinjen i sykehus. Det er selvsagt riktig.

Men vi har bare ikke nok av dem, og vi får det neppe.

Det blir stadig flere hjelpetrengende eldre og stadig flere som trenger omsorg i sine hjem. Derfor vil en innovasjon hvor vennlige og intelligente roboter utvikles, være til hjelp for både profesjonene i eldreomsorgen i førstelinjen i sykehus og for de eldre og syke.

Tekst: Jon Arild Johannessen, Institutt for Ledelse og organisasjon, Kristiania. 

 Denne teksten ble publisert i Sykepleien.no den 25. mars 2024 med tittelen «Bør vennlige og intelligente roboter designes av sykepleiere eller ingeniører?».

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.