Fem prinsipper for å unngå å bli lurt av helsenyheter

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kritisk medieforståelse

Du skroller på sosiale medier, og de dukker opp, en etter en: påstander om produkter som skal hjelpe deg å bli penere, slankere, sterkere eller sunnere. Din indre kritiske stemme forteller deg at du ikke alltid kan stole på påstander om helse.

Men hvordan kan du bli bedre til å vurdere påliteligheten?   

Verktøy for informerte valg 

Med undervisningstiltaket Bak overskriftene lærer vi studentene hvordan de kritisk kan vurdere helsepåstander i mediene.

Tiltaket bygger på et rammeverk kalt Key Concepts for Informed Health Choices (IHC), som består av 49 nøkkelprinsipper. I Bak Overskriftene valgte en tverrfaglig prosjektgruppe bestående av studenter og ansatte ut fem av nøkkelprinsippene som spesielt relevante for ungdom.  

Vi tar alltid utgangspunkt i reelle helsenyheter. Dette er i tråd med en teori vi omtaler som inokulasjonsteori. Teorien går ut på å lære folk å gjenkjenne upålitelige påstander, slik at de selv er i stand til å vurdere slike når de senere eksponeres for dem.  

Nyttig for kritisk tenkning 

Rammeverket IHC overlapper både med kritisk tenkning og kritisk helsekompetanse. Det unike med rammeverket er at det også presenterer noen nøkkelprinsipper for å tenke kritisk om påstander om hvordan helsetiltak virker, og hva vi skal gjøre for å ta informerte helsevalg.

Rammeverket har også vist seg å være overførbart til andre fagområder, blant annet bærekraft, og det er videreutviklet innenfor andre fagområder.  

Fem nøkkelprinsipper for å vurdere helsepåstander 

1. En sammenheng betyr ikke nødvendigvis en årsakssammenheng 

Iblant tror vi at vi ser en sammenheng som egentlig heller kan forklares av en tilfeldighet, eller noe annet underliggende. For eksempel er det en sterk sammenheng mellom å gå til legen og å være syk. Det betyr jo ikke at du blir syk av å gå til legen. Det er mer sannsynlig at du går til legen fordi du allerede er syk.

Iblant fastslår mediene at forskere har funnet sammenhenger mellom noe man gjør og faren for å bli syk, på en måte som gjør at det framstår som en sannhet, selv om forskningsmetoden ikke er god nok til å si noe sikkert.   

2. Resultater fra en enkelt-studie kan være misvisende 

Det er flere grunner til at resultater fra én enkelt studie ikke kan fastslå hvorvidt en behandling virker. Studien kan være for liten med få personer eller tilfeller.  

I en studie fra 80-tallet foreslo forskere at noe som heter kjempenattlysolje virker trygt og effektivt mot eksem. Oljen inneholdt gamma-linolensyre (GLA) som forskerne mente personer med eksem har for lite av. Studien hadde 99 deltagere. Senere har flere studier blitt publisert med motstridende resultater.  

I en rapport fra 1989 skulle forskerne oppsummere all forskningen på feltet. De konkluderte med at produktet virker positivt. Men flere av studiene som viste en positiv virkning var sponset av produsenter av kjempenattlysolje. I tillegg ekskluderte rapporten en stor studie som ikke fant noen positiv virkning – altså inkluderte den likevel ikke all tilgjengelig forskning på området.

Først i år 2000 ble en oppsummeringsartikkel publisert hvor samtlige studier var med. Denne gangen var konklusjonen at kjempenattlysolje ikke virker. Selv om oljen antakelig ikke var direkte skadelig for pasientene, representerer behandlingen bortkastet tid og penger på noe som var uvirksomt. 

Studier som har positive funn, altså at behandlingen eller medisinen som testes viser seg å være gunstig, publiseres kanskje oftere og raskere enn studier hvor forskerne ikke finner den ønskede virkningen.  

3. Små studier kan være misvisende  

I enkelte studier er kun noen få personer undersøkt. Til tross for lavt antall deltakere, beskrives iblant slike studier som at de er til å stole på.

Men med få deltakere kan resultatene like gjerne ha oppstått ved en tilfeldighet. Med andre ord, noen mennesker ville ha blitt bedre eller verre uansett.  

Ta for eksempel en nyhetssak om en studie hvor de fant at løping dempet betennelsen i knærne etter 30 minutters løping. Funnet var overraskende og strider med gjeldene oppfatning, og ble slått opp stort opp med overskriften: «Det viser seg at løping faktisk er bra for knærne dine».

Men ved nærmere ettersyn viste det seg at studien inkluderte kun seks personer i en uensartet gruppe som besto av kvinner og menn i alderen 18-35 år. I så små studier kan resultatene like gjerne skyldes tilfeldigheter som gir falske funn, siden de ikke har tilstrekkelig statistisk styrke. 

4. Studier i dyr, celler eller spesielle grupper kan være misvisende 

Vær oppmerksom på hvem studien har som deltakere. Er testene utført på dyr eller celler, er resultatene ikke nødvendigvis overførbare til mennesker. Der hvor forskningen er gjennomført i en spesiell gruppe som kan ha trekk som gjør at de ikke kan sammenliknes med «folk flest», gjelder det samme.

Ta for eksempel studier som er utført på kun ett kjønn. Resultatene er ikke nødvendigvis overførbare til et annet kjønn. Frem til 1990-årene var omtrent all forskning på hjertesykdom gjennomført på menn. Forskerne antok at menn og kvinners hjerter og hjertehelse var omtrent tilsvarende. Samtidig vegret de seg for å inkludere kvinner i legemiddelforskning fordi de fryktet eventuelle skader på foster (dersom kvinnen er gravid uten å vite det).

Vi vet nå at menn og kvinner har ulike symptomer på hjerteinfarkt – mens brystsmerter er mest fremtredende for menn, kan kvinner ha mer diffuse symptomer som magesmerter og kvalme. Mye av forskningen som er gjort på hjertehelse på ett kjønn (menn), er dermed ikke nødvendigvis overførbar til å også gjelde kvinner. 

5. Teorier eller spekulasjoner om hvordan noe fungerer kan være misvisende 

Benjamin Spock var en innflytelsesrik barnelege som sto bak en bestselgende bok i barnestell: «Baby and child care», første gang utgitt i 1946.

I 1956-utgaven endret han sin anbefaling om sovestilling for nyfødte til at spedbarn burde sove på magen. Rådet baserte han på en utestet teori om at det å sove på magen reduserer faren for at barnet blir kvalt dersom det gulper mens det sover.

Rådet levde i beste velgående i svært mange år, til tross for stadig flere studier som viste at det antakelig var mer skadelig for spedbarn å sove på magen enn på rygg.

Først i 2005 ble det publisert en oversiktsstudie som oppsummerte all forskning som undersøkte sammenhengen mellom sovestilling og risiko for krybbedød. Konklusjonen var at det er større risiko for krybbedød dersom barnet sover på magen. Rådet i den bestselgende boken kan med ande ord ha ført til dødsfall som kanskje kunne vært unngått. 

Tekst: Marianne Molin, professor, Institutt for helse og trening, Kristiania.

Referanser:  

Oxman AD, Chalmers I, Dahlgren A, Informed Health Choices Group: "Key Concepts for assessing claims about treatment effects and making well-informed treatment choices (Version 2022)."  

Oxman AD, García LM: "Comparison of the Informed Health Choices Key Concepts Framework to other frameworks relevant to teaching and learning how to think critically about health claims and choices: a systematic review."  

Oxman M, Habib L, Jamtvedt G, Kalsnes B, Molin M: "Using claims in the media to teach essential concepts for evidence-based healthcare." BMJ Evidence-Based Medicine. Informed Health Choices. 

WHO: "Managing Infodemics in the 21st Century. Addressing New Public Health Challenges in the Information Ecosystem."  

Elvsaas I-KO, Garnweidner-Holme L, Habib L, Molin M: "Development and Evaluation of a Serious Game Application to Engage University Students in Critical Thinking About Health Claims: Mixed Methods Study."  

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.