Hva har Lego i et møterom å gjøre?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse og kreativitet

Lego-brikkene, som de fleste av oss kjenner til som en barneleke, er et effektivt verktøy for å bygge team, utvikle kreative ideer, dele erfaringer og lære av hverandre, viser forskning. Her beskriver vi metodikken Lego Serious Play, og hvilken effekt metoden kan ha, gjennom konkrete eksempler du kan inspireres av.

Bedre møtekultur

Møter er en hyppig aktivitet i organisasjoner. Samtidig viser forskning at mange opplever møter som ineffektive og udemokratiske, der taletid gjerne er ujevnt fordelt mellom møtedeltakerne. Ved å bruke Lego Serious Play (LSP), kan man legge til rette for at alle møtedeltagerne bidrar i like stor grad, og man får frem et mangfold av synspunkter, perspektiver og kunnskap. 

Lego Serious Play ble først utviklet som en metode for å effektivisere og forbedre strategiarbeid internt i Lego-gruppen på midten av 90-tallet. I 2001 ble metodikken formalisert, som en teknikk for å «tenke, kommunisere og jobbe med problemløsning i grupper». Senere har metoden utviklet seg utenfor Lego-gruppen, og brukes i dag som en metode for å engasjere møtedeltagere og deltagere i workshops på tvers av organisasjoner og kontekster.

Bredt i bruk 

Kjente bedrifter som IKEA, Samsung og Microsoft har tatt i bruk metoden, og bedrifter benytter metoden for å få frem det fulle potensialet blant sine ansatte – og å oppmuntre alle til å delta, bidra og forplikte seg til løsninger.

Metoden har også blitt tatt i bruk i høyere utdanning, for å fremme sosial tilhørighet og kreativitet blant studenter. Forskningen viser at når mennesker får bruke noe konkret, eksempelvis Lego, for å uttrykke tanker og ideer, kan det gi flere muligheter enn når man bare kommuniserer med ord.

Steg for steg

Metodikken følger en fast struktur og prosess. Alle deltakerne har et sett Legoklosser fremfor seg, og får et spørsmål eller en oppgave som de skal bygge individuelt. Man starter med enkle øvelser som «bygg et tårn», for å bli vant med å bygge og bli kjent med metodikken.

Metodikken gjorde at alle sine stemmer og ideer ble hørt.

Neste steg handler ofte om tematikken for workshopen. Det kan for eksempel være hvordan en organisasjon kan jobbe mer bærekraftig, forbedre kundeopplevelser eller få en god teamkultur internt. Deretter skal deltakerne dele det de har bygget med en gruppe, før gruppen skal reflektere over de ulike løsningene.

Denne prosessen gjentar man flere ganger, men med ulike spørsmål. Man kan blant annet lage store «landskap» eller «forbindelser» mellom modellene som bygges. Dette kan bidra til eksempelvis å belyse likheter og ulikheter blant deltageres synspunkter, eller se hvordan ting henger sammen.

En viktig del av metoden er å ta i bruk metaforer for å beskrive modellen man bygger. Eksempelvis kan fargen på en kloss (gul) illustrere en følelse man ønsker å få frem (inspirasjon).

Studentenes samarbeid

Ved Kristiania har vi blant annet brukt metodikken til å videreutvikle ideer og illustrere løsningsforslag i en kreativ workshop med studenter.

Studentene samarbeidet i tverrfaglige team, hvor de skulle komme frem til kreative løsninger og tiltak som svar på en problemstilling fra en bedrift eller organisasjon. Etter at de hadde jobbet med å utvikle ideer, startet LSP-workshopen som ble lagt opp slik: 

1. Hver enkelt student skulle bygge sin forståelse av gruppas løsning/idé ved bruk av Lego.
2. Deretter skulle alle dele sin forståelse av idéen med gruppa.
3. Studentene ble bedt om å videreutvikle og forbedre sin løsning gjennom å legge til elementer.
4. Deretter skulle studentene samle sine ideer og løsninger til en felles modell, og bygge dette.
5. Etter hver av rundene hvor man bygget noe, delte hver og en det de hadde bygget med gruppa si, og de reflekterte og stilte spørsmål til hverandre rundt det som hadde blitt bygget.

Metoden fremmer inkludering og felles forståelse

I etterkant av økten gjennomførte vi dybdeintervjuer med fem studenter for å lære av deres erfaringer med bruk av metoden. Studentene trakk frem at metodikken bidro til å bygge relasjoner mellom deltakerne gjennom en leken og morsom tilnærming.

Flere av studentene nevnte at det ofte er noen som prater mer enn andre når de har gruppearbeid, men denne metodikken gjorde at alle sine stemmer og ideer ble hørt. Studentene opplevde også at metoden bidro til en felles forståelse for ideer og løsning i gruppen, og noen studenter mente at LSP vil være nyttig å bruke i arbeidslivet. 

Oppsummert mener vi at Lego Serious Play er en effektiv metode for å løfte frem ulike perspektiver, involvere og inkludere teammedlemmer, og komme frem til kreative ideer. Metodikken kan brukes på tvers av organisasjoner, men også i høyere utdanning. 

Metodikken er enda ikke så utbredt i Norge, spesielt i høyere utdanning. Vi oppfordrer til erfaringsdeling, slik at flere kan forstå effekten av metodikken og kan lære nye bruksområder som igjen kan bidra til økt verdi i møter og undervisning på tvers av sektorer!

Tekst: Borghild Brekke Hauglid, høyskolelektor, Institutt for ledelse og organisasjon, og Camilla Solbakken, prosjektleder, Kristiania.

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 19. september 2024 under tittelen "Hva har Lego å gjøre i et møterom?". 

Referanser: 

Background. SERIOUS PLAY®. Lesedato: 02.08.24. 

Dann, S. (2018). Facilitating Co-Creation Experience in the Classroom with Lego Serious Play. Australasian Marketing Journal, Vol. 26, No. 2, pp. 121-131. 

Fearne, M. (2020). LSP Method: How to Engage People and Spark Insights Using the LEGO Serious Play Method. Lioncrest. 

Kristiansen, P. & Rasmussen, R (2014). BUILDING A BETTER BUSINESS USING THE LEGO ® SERIOUS PLAY ® METHOD. Wiley. 

Which companies have used LEGO Serious Play? Lesedato: 01.08.24.