Kan VR-opplevelser inspirere til klimakamp? 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: VR og digitale medier

Nyksund, Vesterålen, 68° nord:  

For hundre år siden var Nyksund det nest største fiskeværet i Vesterålen med rundt 250 fastboende. Større båter og moderne teknologi gjorde at fiskeindustrien ble flyttet, og bygda sank inn i glemselen. Men på 1980-tallet fikk et forskningsmiljø fra Berlin øynene opp for stedet og satte i gang Det internasjonale Nyksund-prosjektet. 

Ungdommer og forskere fra hele Europa begynte sammen å restaurere stedet. I perioder gikk det ukentlige bussavganger fra Vest-Berlin til Nyksund.  

– Da jeg som 16-åring møtte dette internasjonale miljøet, var de kommet mye lenger enn oss når det gjaldt miljø og bærekraft. De hadde bygget en egen vindmølle av brukte bildeler og hadde et dusjanlegg drevet av solceller. Jeg hadde aldri en gang hørt om økologisk mat, sier Ivar Kjellmo, forsker ved avdeling for kunst, design og media ved Kristiania. 

Det gjorde inntrykk på den nord-norske tenåringen. I dag driver 3D-eksperten med kunstnerisk utvikling og jobber blant annet med å lage en VR-opplevelse knyttet til Nyksund.

Gjennom den kan han og de andre kunstnerne i den internasjonale kunstnergruppen NODES gjenskape livet i den lille bygda slik det artet seg i perioden 1984-1992.  

Den gang brukte Technische Universität (TU) i Vest-Berlin stedet som en slags tverrfaglig forskningsstasjon. I løpet av disse årene var rundt 3000 europeiske ungdommer med i prosjektet. I 1988 vant «The International Nyksund Project» EUs miljøpris i kulturarv-kategorien.  

Tanken bak kunstnergruppens VR-prosjekt er at du og jeg kan ta på VR-briller og bevege oss rundt i det nedlagte fryseriet i den lille fiskebygda. Slik kan vi kanskje hente inspirasjon til vår egen kamp for kloden og fremtiden. 

Innovativt nybrottsarbeid 

– Tyskerne som var her på 80- og 90-tallet hadde så mange storslåtte ideer. Gjennom prosjektet «Nyksund Reloaded» vil vi gjenskape ideologien deres og vise frem det de fikk til. Men også det som ikke funket – det vi kaller «brutte utopier», forklarer Kjellmo. 

For ikke bare hadde prosjektdeltakerne innovativ øko-teknikk tilpasset arktisk klima. De utviklet nye sosialpedagogiske metoder for fredsdialog og ungdomsarbeid. De lagde tilstandsrapport for alle husene i bygda og pusset opp med blant annet miljøvennlig maling basert på melkesyrebakterier. Noen foreslo et casino i det nedlagte fiskeværet. Andre laget kunstinstallasjoner. Inne i det gamle fileteringsanlegget har en lokal kunstner malt et svært sjakkbrett på gulvet.   

Kreativitet og mulighet for å prøve ut litt crazy ideer er som kjent viktige forutsetninger for innovasjon.  

Bærekraftsideer gjennom digital inspirasjon 

Elisabeth Brun leder prosjektet «Nyksund Reloaded», som nå blant annet bygger opp et digitalt arkiv gjennom film og mediekunst. Arkivet skal være offentlig tilgjengelig og kan brukes som grunnlag for kunstnerisk eksperimentering og som et verktøy for forskning. 

– De digitale verktøyene vi har i dag gjør det mulig å engasjere mennesker gjennom interaktiv mediekunst. Særlig ungdommer blir fascinert og kan lære av historien om en internasjonal ungdomsby som utforsket alternative og miljøvennlige måter å leve på. De får ideer til sin egen klimakamp, sier hun.  

Forskerne i prosjektet spør: Kan vi dra nytte av den ideologien og de ideene som rådet den gang? Hva kan vi lære om bærekraft og stedsutvikling fra de erfaringene tyske ingeniører, pedagoger og arkitekter gjorde i ei lita utkantbygd langt der nord? Hva kan vi lære av lokalsamfunnets erfaringer knyttet til prosjektet? 

Tusenvis av bilder blir til en interaktiv opplevelse 

Brun og Kjellmo, som begge er forskere tilknyttet Westerdals institutt for film og medier ved Kristiania, samarbeider tett med blant annet Katja Pratschke og Gustav Hámos, to Berlin-baserte mediekunstnere som har jobbet sammen i tretti år. Sammen har flere av kunstnerne i NODES tatt rundt 20.000 bilder av et gammelt fiskefryseri. De har brukt mobiltelefonene sine og en drone. Her er pipeløp og sjakter, trapper og morkne brygger, maskinrom og vareheis. Både utsiden av bygget og alle rommene innvendig er nøye avbildet og dokumentert.  

Kjellmo legger bildene inn i dataprogrammer som setter dem sammen til 3D-modeller og lager en virtuell verden. Med VR-briller kan vi bevege oss rundt i fryseriet, omtrent slik man gjør i et dataspill.  

Metoden Kjellmo bruker, kalles fotogrammetri. Den går ut på å ta bilder fra flere vinkler for å få korrekt informasjon om beliggenhet, form og størrelsen på steder og objekter.   

Slik kan jeg fra kontoret mitt på Høyskolen Kristiania – eller fra Berlin for den del – gå inn i denne verdenen og vandre rundt.  

Et virtuelt miljø for prøving og feiling 

Kjellmo legger inn ulike funksjoner som bidrar til å skape en interaktiv opplevelse. En som besøker den virtuelle verdenen, kan for eksempel plukke opp en lommelykt og lyse rundt. Du kan strekke frem hånden og tenne et bål på brygga ved det gamle fiskeanlegget.

Kjellmo og de andre kunstnerne legger på lyd og lyssetter scenene for å gjøre dem mer stemningsfulle. Og de har designet en enarmet banditt for å gjøre utopien om et casino mer komplett.  

– Alle ideene var kanskje ikke like gode, men det er jo artig at noen tenkte tanken, sier 3D-utvikleren.  

– Og samtidig vekker det en slags melankoli. Derfor kaller vi det nettopp «brutte utopier». Det var ikke alle ideene det ble noe av. 

Men slik er det med innovasjon – man må tørre å slenge ut ideer, man må skape et miljø der det er rom for å tenke høyt, prøve, feile og lære underveis. Ved å lage et arkiv som ligger åpent tilgjengelig for andre, vil ideene utvikles videre og flere mennesker komme til.

Utviklingsarbeidet til kunstnergruppa NODES ligger nettopp i det å bevare et unikt historisk materiale samtidig som det blir revitalisert og kan settes inn i dagens kontekst og brukes av nye generasjoner. 

Fra EU-pris til møtested for digitale nomader

Tyskerne fra Technische Universität i Berlin forlot Nyksund på 90-tallet. I boka «En annen verden» av Grethe Andreassen, forklarer forfatteren at prosjektets suksess kom av en mangefasettert grunntanke: natur- og miljøvern, pedagogisk nybrottsarbeid, den praktiske oppbyggingen av et forlatt fiskevær og et utstrakt samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og Vest-Tyskland.

Andreassen er selv fra Vesterålen og var ansatt i det Internasjonale Nyksundprosjektets administrasjon den gang. 

Fortsatt blåser det en internasjonal vind over stedet. Fra å være et forlatt fiskevær som på 1970- og 80-tallet stod i fare for å forfalle og blåse på havet, ble Nyksund et eksotisk sted som turister fra hele Europa ønsket å besøke.

I dag bor det flere kunstnere og utlendinger i den lille bygda som beskytter seg mot storhavet med bølgebrytere i vest. Bygda er et kreativt møtested for digitale nomader og preges av entrepenørvirksomhet innen økoturisme.  

Når Kjellmo og Brun gjennom arkivbilder og moderne VR-teknologi legger frem det gamle fryseriets brutte utopier («House of Broken Utopias») på Lofoten International Art Festival i september, handler det om å utforske og synliggjøre flere mulige fremtider, forklarer de. 

Kanskje er det nettopp visjoner om mulige fremtider de neste generasjonene behøver.  

Tekst: Taran Cecilie Skjerdal, seniorrådgiver, avdeling forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 19. september 2024 under tittelen "Forskere gjenskaper 1980-tallet i nordnorsk bygd".

Referanser: 

Nyksund Reloaded  

Andreassen, Grethe Nytun (2017). «En annen verden», Orkana.  

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.