Slik blir du landets mest publiserte forsker

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Formidling

Jon Arild Johannessen er en svært produktiv forfatter. I tillegg til å publisere en rekke bøker, skriver han også regelmessig kronikker og debattinnlegg som dekker et bredt spekter av tema, inkludert teologi, økonomi, vold og politikk. Likevel går det en rød tråd gjennom det meste han publiserer.

– Det siste tiåret har jeg jobbet med den samme problemstillingen: «Hvordan kan kunstig intelligens og intelligente roboter påvirke individer, organisasjoner og den globale konteksten?» Når jeg begynner på et nytt prosjekt, tar jeg alltid dette som utgangspunkt og bryter det ned i spesifikke retninger, for eksempel i en bok om hvordan kunstig intelligens kan påvirke fremtidens helsesystem.

Research, research, research

Når han først har valgt tema, begynner jobben med å hente inn informasjon. Johannessen forklarer at han ofte henter inn opptil 60 forskjellige vitenskapelige tidsskrifter og bøker, som han nøye sorterer og systematiserer.

– Når det er på plass lager jeg en overordnet modell ut fra andres empiriske forskning, filosofiske refleksjon og konseptuelle arbeid. Da bruker jeg systemteori og bryter tematikken ned til sine enkleste bestanddeler.

Skriveprosessen

Johannessen understreker verdien av å være strukturert, og sier at når han først begynner å skrive er det som å jobbe på en fabrikk.

– Jeg står opp klokka fem hver morgen, 300 dager i året, og jobber frem til klokka 11. Jeg skriver alltid på to prosjekter samtidig, og begynner hver dag med å skrive to sider på det første prosjektet. Da har det ikke noe å si hvor bra eller dårlig det er, for jeg vet at jeg må skrive det om på et senere tidspunkt. Men når jeg er ferdig med to sider legger jeg det fra meg og slapper av en times tid, før jeg går jeg over til neste prosjekt og skriver to sider der også.

Planlegging er alt

For å holde manuset på rett kurs underveis, skriver han såkalte «case letters» for hvert kapittel.

– Det er en metode jeg lærte av den amerikanske professoren Henry Mintzberg. Den går ut på å skrive et lite utsnitt som gir en pekepinn på hva du vil fortelle. På den måten kan jeg styre de kreative elementene av skriveprosessen til å passe inn i den store handlingen.

Han er også bevisst på at faglitteratur ofte kritiseres for å ha et unødvendig komplisert språk, og bruker derfor en egen teknikk for å gjøre teksten tilgjengelig.

– Jeg har et ideal om å skrive slik at en fisker i Finnmark, hvor jeg kommer fra, skal forstå teksten. Derfor prøver jeg hele tiden å tone ned faglige konsepter og begreper som ikke er strengt tatt nødvendige.

Skriving er omskriving

Professoren forklarer at han tidligere pleide å omskrive hvert kapittel fem ganger før han ble fornøyd. Det gjør han ikke lenger.

– Jeg kjenner flere som er mer intelligente og flinkere faglig enn meg, men som aldri får utgitt noe fordi de er perfeksjonister. Nå omskriver jeg tekstene mine én gang, og tenker at det holder. Så får det være opp til en redaktør å vurdere om jeg må jobbe mer med det.

Mens han skriver, har Johannessen ingen deadlines. Men arbeidsmetodikken sikrer at han får levert tekster og bøker på løpende bånd.

– Jeg skriver cirka fire-fem bøker hvert år. Jeg vet også at en bok skal være på cirka 180 sider, og jeg skriver to sider hver dag. Dermed kan jeg si omtrent når hver bok skal være ferdig. Om jeg treffer akkurat på datoen er ikke så farlig, men jeg kan planlegge når jeg skal begynne på neste prosjekt.

Fra manus til publikasjon

Når boken endelig er ferdig, kommer jobben med å sende manuset inn til forlag. Her har Johannessen også sin faste metodikk.

– De fleste forlag vil gjerne ha en såkalt «book proposal», som er en sammenfatning av boka du ønsker å publisere, før de sier om de er interessert. Jeg skriver aldri en slik sammenfatning før selve boka er ferdig, for det er alltid et forlag der ute som er interessert.

40 nye bøker på vei

Han bedyrer at det ikke er et mål å publisere så mye som mulig, men at det er en livsstil å skrive.

– Jeg har utviklet denne teknikken over tid, og nå kommer bøkene relativt naturlig. Og jeg har minst 40 bøker som jeg har strukturert opp fremover, så jeg kan skrive til jeg blir 100 år hvis jeg ikke blir syk. Hadde jeg jobbet for noen som sa «Du skal skrive dette», da hadde jeg fort blitt lei. Men det er ingen som sier det. Og så lenge du har friheten til å forske på hva du selv synes er interessant, så blir du ikke lei.

Han poengterer at positive tilbakemeldinger fra omverdenen er essensielt for motivasjonen, og det å få tekster på trykk er en stor pådriver til å fortsette. I tillegg vektlegger han verdien av fysisk trening, både for å få energi og for å koble av.

– Det er avgjørende å ha noe å distrahere seg selv med. Enten det er frivillig arbeid, politisk engasjement eller trening. Man må ha noe for å komme ut av skriveprosessen og ut av seg selv. Ellers blir man gal, avslutter Jon Arild Johannessen

Tekst: Torgeir Rast Blok, seniorrådgiver, kommunikasjon og myndighetskontakt team, Kristiania.

Foto (Hvordan blir du en god historieforteller?): Unsplash / Sincerely Media

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.