Slik skal samarbeid og kommunikasjon redde kloden

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bærekraft

En gruppe forskere fra ulike fagfelt mener de har kommet opp med en helt ny måte å se sosioøkonomiske forhold i sammenheng med klimaendringer.

De jobber nå med å skape et system der mennesker og natur «snakker sammen» hele tiden for å finne gode, bærekraftige løsninger. 

Kobler sammen ulike fagfelt

Det gjør de ved å koble sammen det de kaller seks vitenskapelige moduler: økonomi, energi, befolkning/demografi, aktiviteter knyttet til matproduksjon og bruk av landarealer, ressurs-/materialbruk og i tillegg klima og «klodens helse».

Forskere fra alle disse fagfeltene innhenter og analyserer informasjon og samarbeider nå tett for å se det store bildet. Det er en helt ny måte å jobbe på.

Dermed får vi en større og mer helhetlig forståelse av hvordan menneskelige aktiviteter påvirker klimaet og hvordan klimaet påvirker mennesker. Sagt i vitenskapelige termer: sosioøkonomiske og biofysiske årsaker og konsekvenser må ses i sammenheng. 

Ideen er å skape en to-veis, åpen informasjonsflyt mellom forskning på menneskelige aktiviteter og forskning på naturen.

Hvordan har kloden det egentlig? Hvordan står det til med CO2-nivåene? Hva med temperaturen? Hvordan påvirker våre aktiviteter naturen og økosystemene? Hva kan vi gjøre for å korrigere vår adferd når vi ser hvordan naturen reagerer?  

For strengt tatt kan vi kun endre vår egen adferd, ikke naturens – og her ligger nøkkelen til en bærekraftig fremtid.  

Vi trenger kontinuerlig endring i klimatiltakene 

– Dette er banebrytende og det må det være, sier førsteamanuensis Ben Callegari ved avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Kristiania. Han er seniorforsker i EU Horizon-prosjektet WorldTrans, som står bak denne nye forskningsmodellen, og leder den økonomiske modulen.  

Forskningsprosjektet er en forlengelse av det internasjonale initiativet Earth4All. I det sier forskerne at vi er nødt til å endre måten vi tenker økonomi slik at vi kan styre unna en sosial og økologisk katastrofe.

Vi må tenke helt nytt og sørge for gjennomgripende forandringer på systemnivå.  

Ulike fagfelt må samarbeide åpent og tettere 

En av de store svakhetene ved tidligere forskningsmodeller innen klimaforskning (kalt Integrated assessment models, forkortet IAM), er at de ulike fagmiljøene har jobbet i siloer. De har rett og slett ikke hatt gode nok systemer for utveksling av resultater og informasjon mellom ulike faggrupperinger.

Det har vært vanskelig for folk utenfor det enkelte fagfeltet – både andre forskere, beslutningstakere og vanlige folk – å fullt ut forstå hva forskerne har kommet frem til. Og ikke minst hvordan man kan sette sammen all informasjonen til praktiske og nyttige tiltak. Klimaforskning er svært komplekst. 

Callegari sier at ved å sørge for at vi hele tiden innhenter og utveksler informasjon mellom de ulike fagfeltene, får vi en modell som er dynamisk og hele tiden kan tilpasses.

Vi skal justere tiltakene i takt med endringer i naturen. Ny kunnskap skal hele tiden tas med i vurderingene. 

Med andre ord: vi skal ikke lage tiltak basert på forskning som ble gjort for et år siden og hvor resultatene eventuelt vil være merkbare om femten år. Vi skal justere tiltakene i takt med endringer i naturen.

Ny kunnskap skal hele tiden tas med i vurderingene. 

– I tidligere modeller har ikke fagfeltene snakket sammen på den måten vi legger opp til. Noen har innhentet for eksempel informasjon om klimatilstanden og andre har laget økonomiske fremskrivinger, det vil si antagelser om hvordan fremtidens økonomi blir. Og så har de ulike forskerne delt rapportene sine med hverandre, forklarer Callegari. 

Styrken i den nye modellen ligger altså i den gjensidige utvekslingen av informasjon. Den gjør at man kan lage tiltak bygget på en helhetlig analyse. Hele tiden. 

Et økonomisk kaos i sikte 

– Økonomer har frem til nå ikke vært så bekymret for klimaendringer. Ja, der er flommer, skogbranner og andre katastrofer rundt omkring og de koster, men fra et finansperspektiv har slike lokale hendelser relativt liten innvirkning på den globale økonomiske veksten, sier Callegari. 

Som eksempel trekker han frem Japan. Der har de opplevd katastrofale jordskjelv, tyfoner og flommer. Allikevel er landet en av verdens fremste økonomier.  

– Problemet er at økonomiske modeller baserer seg på fortiden. Økonomer forutser fremtiden basert på hva vi har erfart tidligere. Men i fortiden hadde vi ikke menneskeskapte klimaendringer. Ergo må modellene endres, sier han. 

Han minner om hvordan krisen i eiendomsmarkedet i USA førte til en global finanskrise i 2008. Dette er ett eksempel på hvordan en lokal krise kan få store, globale konsekvenser.

Kriser på grunn av ekstreme værforhold kan sammenlignes med dette. 

– Klimaendringene vil føre til katastrofer på uventede steder og i en helt annen skala enn det vi har sett før. Vi må forberede oss på det økonomiske kaoset som ligger foran oss, sier han. 

Sentralbanken ber bankene forberede seg på sjokk  

Den Europeiske sentralbanken (ECB) har i sin klima- og naturplan for 2024-25 tatt høyde for at økonomisk stabilitet er helt avhengig av stabile klima- og naturforhold. 

Sentralbanken vurderer blant annet hvor sårbare banker og finansaktører er for ulike klimascenarier, som ekstremvær. De ser også på hvilke økonomiske risikoer som er knyttet til den helt nødvendige overgangen til lavkarbonøkonomi. Og hvordan den kan gjøres på en smidigst mulig måte.  

I mai i år ble banker og andre finansierings- og betalingsforetak bedt om å forberede seg på det de kaller økonomiske sjokk, ved blant annet å sørge for å ha tilstrekkelig likviditet og egenkapital.

De blir anbefalt å spre investeringene over forskjellige sektorer, geografiske områder og typer eiendeler, slik at potensielle tap innen en bestemt sektor eller region blir mindre.  

– Den europeiske sentralbanken anerkjenner at klimaendringene utgjør en økonomisk trussel og ønsker blant annet å regulere de europeiske bankene, sier Callegari.  

Forskerne i hans økonomigruppe samarbeider med alt fra demografer til biologer og meteorologer. 

– I vår helhetlige modell går vi enda lenger. Vi tar med enda flere faktorer, som arbeidsløshet og mennesker på flukt – alt på grunn av klimaendringer. Kanskje vil man si at dette er å tegne opp worst case scenarier. Men vi ønsker å ta innover oss de systemiske påvirkningene klima har.  

For kloden og alle mennesker må ses som et helt system. Jo flere som forstår hva vi har i vente og hva som skal til, jo bedre, mener forskerne.  

Tekst: Cecilie Taran Skjerdal, seniorrådgiver, avdeling forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.

Referanser:  

Den europeiske sentralbanken (u.å.). «Climate change and the ECB» (Hentet 31. juli 2024)  

Den europeiske sentralbanken (2024). «Financial stability review, May 2024» (Hentet 31. juli 2024) 

William Schoenberg, Sarah Mashhadi, Cecilie Mauritzen, Chris Smith, Beniamino Callegari, David Collste, Sarah Cornell, Ada Gjermundsen (2023). «Towards a fully coupled Integrated Climate Assessment Model: FRIDA Version 0.1. (Feedback-based knowledge Repository for IntegrateD Assessments)». 

Denne teksten ble publisert på forskning.no 21. august 2024 under tittelen "Redde kloden? - Problemet er at økonomiske modeller baserer seg på fortiden".

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.