– Den svake krona er et genialt grep for det grønne skiftet

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Økonomi og bærekraft

Mange har lurt på hvorfor krona er så svak når olje- og gassprisene er så høye at Norge tjener mer enn noen gang, og Oljefondet hadde rekordinntekter i 2023. Midt i fellesferien sank krona ytterligere.  

Norske myndigheter er dyktige på balansegangen mellom å ivareta velferden, samtidig som vi forbereder oss på det grønne skiftet.

Dette er en villet politikk

Norske økonomimyndigheter, som Norges Bank, vet at nordmenn i fremtiden må justere privat forbruk av importvarer.

Derfor velger de å bruke sammenhengen mellom rentenivået og kronekursen for å bidra til en gradvis, mindre smertefull tilvenning. Kronekursen bestemmes i valutamarkedene, men den er samtidig sterkt knyttet til flere andre ting, blant annet renta. Rentepolitikk har derfor alltid konsekvenser for valutakursen.  

Velstanden i Norge har vært drevet av en globalisering der vi eksporterer varer, særlig olje, og samtidig har anledning til å importere fancy goder og tjenester som vi ikke produserer lokalt – som Tesla, Apple-produkter og deilige ferier i utlandet. I fremtiden vil vi måtte belage oss på flere lokalproduserte varer og tjenester. Mer brunost og Bamble, mindre carpaccio og Kapp Verde. Hvorfor? 

Vi er nødt til å se klimaendringer og økonomi i sammenheng i større grad enn det vi gjør i dag, og vurdere hvordan de gjensidig påvirker hverandre. I EU-prosjektet World Trans utvikler vi nye, dynamiske modeller for å kunne gjøre nettopp dette – kontinuerlig. 

Norge blir neppe helt selvforsynt 

Norge beveger seg mot å bli mer selvforsynt, men det tar tid. Selv om landet har mye penger, har vi ikke nok mennesker med kompetanse til å stå helt på egne ben. Norge er et lite land med altfor få innbyggere til å kunne bygge opp lokale løsninger for alt vi behøver.

Når USA bestemmer seg for at de ikke vil la Kina kontrollere solcellemarkedet, bygger de opp sin egen teknologi. 

Det kan ikke Norge gjøre.   

Mye av teknologien og den teknologiske kompetansen vi trenger for det grønne skiftet, vil vi måtte importere. Disse ressursene er etterspurt og koster dyrt.

Når de grønne løsningene blir enda mer prekære om noen år, må en større del av statsbudsjettet brukes til å kjøpe teknologi og kompetanse utenfra. 

Det er bedre å være føre var 

Pengene i Oljefondet kan minke raskere enn forventet når tekniske løsninger for det grønne skiftet må importeres. Og klimaendringene er et faktum, det er bare et spørsmål om når vi velger å gjøre de økonomiske tilpasningene. Nå og gradvis, eller plutselig og på en langt mer kostbar måte når krisen virkelig treffer? Det er bedre å være føre var. 

Allerede har vi sett eksempler på hvordan hastebeslutninger og kriser kan arte seg. Under covid19-pandemien ble regelverk innført nærmest over natten. Da hele Europa manglet energi og prisene gikk i taket, fikk vi en smakebit av hvordan det svir i lommeboka.

Med klimaendringene kan vi regne med flere plutselige kriser som krever hastevedtak. Gradvis endring anses mindre smertefullt enn drastisk lavere levestandard som kommer helt plutselig.  

Boliglån holder pengene i Norge 

Det handler ikke bare om forbruk. Ved å støtte vårt egne, interne boligmarked, gir norske myndigheter nordmenn en glimrende lokal investeringsmulighet, priset i norske kroner.

De tar et genialt grep: de holder renta akkurat så lav at folk fortsetter å låne for å kjøpe bolig. Mange nok er fortsatt i stand til å bli med på budrunder, og slik holdes boligprisene oppe.

Boligkjøp gjør at pengene blir værende i Norge. For hvor stor del av lønna di går til bolig- eller hyttelån? Med andre ord, hvor mange av kronene du tjener går rett tilbake til en norsk bank, slik at pengene bare sirkulerer internt i Norge? Har du bremset forbruket ditt det siste året? Ville du reist litt mer til utlandet og handlet litt flere utenlandsproduserte produkter dersom du hadde mer til overs når lånene dine var betalt?  

Ved å holde renta relativt lav, holdes boligmarkedet gående fordi nordmenn fortsetter å investere i fast eiendom

Dersom investering i fast eiendom i Norge ikke var lønnsomt, hvor ville velstående nordmenn lagt pengene sine? Norske aksjer og fond er for små. De fleste ville sannsynligvis handlet utenlandske eiendeler og dermed forverret problemet. Ved å holde renta relativt lav, holdes boligmarkedet gående fordi nordmenn fortsetter å investere i fast eiendom. 

En bivirkning av rentepolitikken, er en svak krone. En naturlig konsekvens er at vi velger lokale produkter og lokale ferier. Og denne typen adferdsendring er nettopp hva Norge trenger i nær fremtid. Den svake krona nudger nordmenn vekk fra importerte goder. 

Så kan man spørre seg: Er en boligboble og en svak kronekurs virkelig til det beste for Norge og nordmenn? Iblant er virkeligheten merkeligere enn fiksjon. Norske myndigheter har så langt klart den vanskelige balansegangen det er å ivareta velstanden samtidig som man gradvis legger til rette for de økte kostnadene som følger med for å møte klimautfordringene. Omstillingen bort fra olje og gass blir den største utfordringen vi foreløpig ser.

I det minste forbereder vi oss.  

Tekst: Ben Callegari, førsteamanuensis, avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Kristiania.

Referanser:

Benedictow, A., & Hammersland, R. (2023). Transition risk of a petroleum currency. Economic Modelling, 128, 106496.

Governor Øystein Olsen (2015). “Oil and the Norwegian economy–the challenges ahead”. Speech at a lunch hosted by Danske Bank Markets, New York City, 27 March 2015.

Denne teksten ble publisert på forskning.no den 11. oktober under tittelen "Den svake krona kan skyldes det grønne skiftet".

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.