Hva betyr det å være menneske i vår digitale verden?  

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Teknologi 

Mens vi prøver å bygge en mer rettferdig og bærekraftig verden for morgendagen, må vi sette politiske og økonomiske refleksjoner i et nytt perspektiv.

I 2021 lanserte UNESCO og den ideelle organisasjonen The LiiV Center for Digital Anthropology et globalt partnerskap for å fremme digital antropologi. Hensikten er at data skal bli mer menneskelig og at ledere bedre skal forstå folks behov og opplevelser over hele den digitale verden.

Digital antropologi kan:  

• Etablere broer mellom menneskers digitale liv og deres ikke-digitale miljøer. Menneskers digitale liv er ikke begrenset til det som skjer på nett, men er også noe som inngår i deres fysiske verdener.  
•  Vurdere de forskjellige digitale (og ikke-digitale) teknologiene mennesker bruker, for å forstå deres sosiokulturelle virkelighet. For å gjøre dette må vi undersøke hvordan ulike medier spiller sammen. 

• Løfte frem betydningen av menneskers samhandling både offline og online fremfor å rette blikket utelukkende på teknologi. 
• Fremheve stemmene til folk gjennom antropologiske perspektiver og kvalitativ innsikt, samtidig uten å neglisjere bruken av statistiske verktøy for analyse

Hvilken rolle spiller maskiner i folks liv? 

Hva som er typisk menneskelig nå som vi har fått digitale teknologier med kjennetegn som tidligere var forbeholdt mennesker, er ikke alltid like klart.  

I dag finnes det roboter, chatboter og andre menneske-maskin-hybrider som viser at det ikke lenger er tydelige skiller mellom det menneskelige og maskinhybrider. Vennskapsapper som Replika spiller en viktig rolle i mange sine hverdagsliv som en «ekte» venn.

Er Replika eller ChatGPT aktører? Kan jeg etablere en relasjon med dem for å bli kjent med deres verdensbilder eller hvordan de inngår i folks liv? 

Digital antropologi retter blikket mot hva det betyr å være menneske i møte med den digitale utviklingen.

Teknologi og mennesker påvirker hverandre 

Digitale teknologier har visse egenskaper: de er globale, og de henger sammen i nettverk og i en infrastruktur. Antropologer vil her være opptatt av å studere eventuelle skjevheter eller biaser i algoritmer og kode, og hvordan de er med på å påvirke hvordan en teknologi virker.  

En antropolog tenker refleksivt, som i dette tilfellet betyr at forskeren studerer hvordan mennesker både påvirker og selv blir påvirket av teknologiene. Musikkstrømmetjenesten Spotify gir deg anbefalinger basert på det du tidligere har lyttet til. Det betyr ikke at du hører kun på det Spotify anbefaler – du lager like gjerne dine egne musikklister. 

Digital teknologi brukes ulikt på ulike steder 

Har du tenkt gjennom at folk utenfor Vesten og fra ikke-industrialiserte samfunn bruker digitale teknologier på en annen måte enn deg? Og hva slags rolle digitale teknologier kan spille i deres liv? 

Memes laget for internett ble skrevet ut på papir og fungerte som viktige plakater for politisk kommunikasjon i Zambia.

Eldre mennesker i Spania deler på én smarttelefon og følger normene for fasttelefonen når de bruker WhatsApp – for eksempel er det å sende beskjeder sent på kvelden ansett som uhøflig.  

Andre eksempler er den viktige rollen som mobiltelefoner spiller for kvinner som forsøker å komme seg fra Nord-Korea til Sør-Korea, eller hvordan innhold på internett er dominert av vestlige bidragsytere, mens innhold fra afrikanske land så å si er fraværende.   

En ny tid betyr en ny type feltdata 

Antropologer har tradisjonelt gjennomført feltarbeid på geografiske steder.

Feltarbeid kan i dag foregå i virtuelle spill eller grupper på Facebook, i samtaletråder i sosiale medier eller på TikTok.

Feltdata kan være skjermdumper av chatbotsamtaler eller designelementer i bedriftens intranett. Det kan være utprøving av algoritmiske systemer i dating-apper eller i YouTubes anbefalinger.  

Digital antropologi har vokst frem i feltet mellom akademia og praksis i ulike bransjer. De antropologiske metodene gjør at vi kan samle inn og analysere etnografisk materiale fra helt nye «steder» eller felt. Dette er noe av årsaken til at UNESCO mener at antropologers perspektiver og metoder trengs i en rekke ulike bransjer både nå og i fremtiden.  

Tekst: Lene Pettersen, førsteamanuensis i sosialantropologi ved Institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania.

Referanser: 

Geismar, H., & Knox, H. (2021). Digital Anthropology. Second edition. Routledge.  

Miller, D., & Horst, H. A. (2021). Six principles for a digital anthropology. In Geismar & Knox (Eds.) Digital anthropology. Second edition. Routledge, pp. 21-43. 

UNESCO. (2022). NEW HORIZONS IN DIGITAL ANTHROPOLOGY INNOVATION FOR UNDERSTANDING HUMANITY. The United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (UNESCO) 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.