Innleieregler forsinker digitaliseringen av Norge 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: HR og teknologi

Regjeringen lanserte storstilte planer for «Fremtidens digitale Norge» i september i år. Samtidig hindrer den samme regjeringen IT-konsulentene – den viktigste arbeidskraften for digitalisering – å jobbe på en fornuftig måte. Det nye regelverket om innleie av arbeidskraft er fullstendig dysfunksjonelt for IT-konsulenter.  

Reglene for IT-konsulenter som jobber hos kunde, reguleres av ulike paragrafer i Arbeidsmiljøloven. Flere av disse reglene ble endret i fjor, fordi LO og de rødgrønne mente innleiebruken var for stor i byggebransjen, til dels også i verftsindustrien.  

At det samme kompliserte regelverket rammet IT-konsulentene og dere kunder, var en utilsiktet konsekvens. Det ble innført et unntak for rådgiverbransjen i egen forskrift, men dette må praktiseres skjønnsmessig og skaper derfor bare mer rot. 

Hvem vinner på kompliserte regler? 

Jo, to typer selskaper: De store, med råd til juridiske utredninger for å drive smartest mulig. Den andre gruppen bedrifter som får et konkurransemessig fortrinn av regel-villnis, er de som gir fullstendig blanke. Begge typer selskaper behandler arbeidsmiljøloven som et koldtbord, slik professor Torstein Nesheim beskrev i digi.no: Bedriftene velger selv hvilke regler de vil følge.  

De SMB-bedriftene som ønsker å følge loven, men som ikke er store nok til å ha juridisk ekspertise lett tilgjengelig, de taper. De går seg vill i rotet regjeringen har skapt, og taper oppdrag på å være rigget feil i forhold til disse helt tilfeldige, men samtidig drakoniske reglene som kundene deres må forholde seg til.  

Digi.no viste i en grundig reportasje at kun en liten del av IT-konsulenthusene definerer seg som bemanningsforetak, mens de øvrige definerer seg som produksjonsbedrifter. De som definerer seg som produksjonsbedrifter kan fritt fortsette å leie ut folk uten å måtte forholde seg til reglene som gjelder bemanningsforetak. Men er de faktisk produksjonsbedrifter, slik de påstår, eller er de bemanningsforetak?  

Spørsmålet kom opp i Høyesterett i 2013. Saken ble avklart. Dommen kan kort oppsummeres med at dersom personen det gjelder ble ansatt for å bli utleid, da er arbeidsgiver (også) et bemanningsforetak. 

Gidder ikke å ta saken til retten 

De bedriftene som behandler loven som et koldtbord, der de kan velge å definere seg som et rent produksjonsselskap (ikke bemanningsbyrå), de bryter altså loven i de fleste tilfeller. Men det er det ingen som kan gjøre noe med, så lenge ingen gidder å ta saken til retten. 

Torstein Nesheim har altså helt rett, loven blir en meny man kan velge fra, selv om lov, forarbeider og rettspraksis peker mot en mye strengere fortolkning enn det bedriftene her gjør.  

Omfanget av regler kunne fylt et to dagers seminar. Jeg forkorter her til følgende: Om man definerer seg under § 14–12 eller §14-13 er helt avgjørende, men i praksis (innen IT) opp til bedriftene selv, slik Nesheim forklarte i digi.no. I tillegg kommer det nye kravet til registrering som knekker de selvstendige konsulentene, altså de som leier ut seg selv gjennom enkeltpersonforetak eller «meg selv AS». Digi.no har hatt flere artikler om dette tidligere. Som topping på kaka kommer sondringen mellom innleie og entreprise som egentlig er et helt annet forhold, men som i praksis blir en del av det samme rotet.  

Her er det mye jobb for advokatene, for de selskapene som har råd til å holde seg med slike. Hatten av for journalisten Marianne Gjessing som har dekket virkningen av reglene i en rekke artikler, uten å snuble i dem eller skrive noe feil.  

Må bli løst fra villniset 

Digitaliseringsløftet regjeringen presenterte 26. september er vel og bra. Men dersom IT-konsulentene skal kunne bidra godt, må konsulentene, enten de er enkeltstående eller ansatt i store IT-bedrifter, bli løst fra villniset av fullstendig upassende regler. Reglene var ment for bransjer med stort omfang av østeuropeiske arbeidere og stor risiko for sosial dumping. Å tre de samme reglene ned over hodet på høykompetente IT-konsulenter skaper bare rot og dysfunksjonell organisering av arbeidet. 

Festtalene til digitaliseringsminister Karianne Tung får en skarp bismak når hennes kollega i statsråd Tonje Brenna har ansvar for regler som gjør bransjen dårligere, ikke bedre. Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering vil digitalisere Norge, men spenner bein for dem som skal gjøre jobben, nemlig IT-konsulentene. 

Referanser:

Bastesen, J., og Ørjasæter, E. (2020) Frelsere eller parasitter? Ledermotiver for bruk av IT-konsulenter. I J. Bastesen, B. K. Lange, H. E. Næss & A. N. Thon (Red.), Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet, Cappelen Damm Akademisk. 

Digitaliserings- og forvaltningsdepartmentet (2024) Fremtidens digitale Norge, Regjeringen. 

Norges Høyesterett (2013) Krav om fast ansettelse etter reglene om innleie av arbeidskraft.

Tekst: Elin Ørjasæter, dosent i HR og arbeidsliv ved Høyskolen Kristiania. 

Denne teksten ble først publisert på Digi.no den 2. oktober 2024 under tittelen “Innleieregler forsinker digitalisering av Norge”.  

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.