Psykologisk trygghet er en forutsetning for læring 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Pedagogikk

Mari Langmyr spør i Khrono 10. oktober «Er vi i ferd med å miste evnen til å møte hverandre ansikt til ansikt?».

Hun oppfordrer oss forelesere til å sette av tid til å øve på småprat hver dag. Takk for oppfordringen!

La meg dele noen av mine erfaringer og grep jeg tar i møte med studenter ved Kristiania. 

Trygghet i fysisk fellesskap 

Når vi som forelesere arbeider med å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø, står psykologisk trygghet sentralt. En slik trygghet er avgjørende for studentenes læring og utvikling.

I mitt arbeid som foreleser bruker jeg ulike metoder for å oppnå dette, basert på forskningsinnsikt og pedagogiske prinsipper. Dette inkluderer tilnærminger som kan styrke studenters følelse av tilhørighet og motivasjon, samt fremme ansvar for egen læring. 

I dag er teknologi en dominerende faktor i våre liv, og mye av vårt sosiale liv er flyttet til digitale plattformer. Dette påvirker også våre studenter, som ofte er mer komfortable med å kommunisere via en skjerm enn ansikt til ansikt.

Ifølge Langmyrs innlegg er dette en utvikling vi må utfordre​. Det er viktig at vi legger til rette for at studenter kan utvikle de nødvendige sosiale ferdighetene gjennom regelmessige ansikt-til-ansikt-interaksjoner, slik at de kan føle seg trygge i et fysisk fellesskap. 

Fem tips for klasserommet

• Jeg håndhilser på alle og har øyekontakt første gang jeg møter dem. Senere prøver jeg alltid å møte blikket til den enkelte i løpet av undervisningsøkten. De gir alltid et smil tilbake og jeg ser at det gjør dem godt.  Jeg prøver å lære meg navn, og det synes studenten er veldig fint. 

• Jeg starter med å blande gruppene fra første økt. Dette gjør at hver student blir kjent med flere medstudenter, noe som kan være med på å redusere sosial utrygghet​. Dette systemet med kontinuerlig nye gruppekonstellasjoner bidrar til at studentene føler seg mer komfortable i faglige diskusjoner og lettere tør å ta ordet.  

• I tillegg går jeg aktivt rundt i klasserommet for å delta i diskusjoner og ha små samtaler med studenter, særlig med de som kan være litt stille. Denne tilstedeværelsen, også i pausene, sikrer at jeg er tilgjengelig for spørsmål eller uformelle samtaler, noe som bygger en relasjon preget av tillit og trygghet​. 

• I min pedagogiske praksis trekker jeg også på tilnærminger for å fremme tilhørighet og engasjement. Ved å legge til rette for aktiviteter som "speed-dating", rollespill og ulike former for spillbasert læring, skaper jeg en ufarlig ramme for at studentene kan bli kjent med hverandre og trene på uformelle samtaler​. Dette er aktiviteter som også stimulerer til refleksjon og gir studentene mulighet til å utvikle både faglige og sosiale ferdigheter. 

• Videre er det viktig å oppmuntre til selvregulert læring. Studentene må føle at de tar ansvar for egen læring, og dette oppnår vi best gjennom å bygge et trygt læringsmiljø over tid. Små, individuelle samtaler med studenter bidrar til det. Studier viser at samtaler mellom foreleser og student kan føre til en økt følelse av mestring og egenmotivasjon for læring​. Her har jeg også tatt i bruk coaching når det har vært mulig. 

Skap komfortable menneskemøter

I en verden som i stadig større grad dreier seg om digitale interaksjoner, må vi som forelesere gå foran og fremme verdien av det analoge. Det handler ikke om å motsette seg teknologien, men om å balansere den med tiltak som fremmer sosial kompetanse og psykologisk trygghet i det fysiske rommet. Dette er avgjørende for å forhindre en utvikling hvor studenter føler seg mindre komfortable med å snakke ansikt til ansikt med hverandre, og der sosial angst og ensomhet øker.

Det bidrar også til at vi ruster studentene til arbeidslivet på en bedre måte. 

La oss derfor gå foran som gode rollemodeller, ved å være til stede, involvere oss i samtalene og skape et læringsmiljø der alle føler seg sett, hørt og trygg. Psykologisk trygghet er nøkkelen til læring, og det er vårt ansvar som pedagoger å legge til rette for dette helt fra starten. 

 Er du med? 

Tekst: Carina Johansson Nyvoll, høyskolelektor og programansvarlig, Institutt for markedsføring, Høyskolen Kristiania

Referanser:

Cameron, R. B., & Rideout, C. A. (2020). «It’s been a challenge finding new ways to learn: First-year students’ perceptions of adapting to learning in a university environment». Studies in Higher Education. 

Maratou, V. et al. (2016). «A Proof-of-Concept Study of Game-Based Learning in Higher Education». Simulation & Gaming (S&G).

Meehan, C., & Howells, K. (2018). «What really matters to freshers?: evaluation of first year student experience of transition into university». Journal of Further and Higher Education. 

Nyvoll, C. J. (2022). Hvordan kan coaching bidra til faglig og personlig utvikling hos nye studenter?  

Nyvoll, Carina J. "Hvordan kan spillbasert læring bidra til et trygt engasjerende læringsmiljø for nye studenter?" Læring om læring, 2023 - ntnu.no.  

Denne teksten ble først publisert i Khrono.no den 26. oktober under tittelen "Psykologisk trygghet er en forutsetning for læring". 

Vi vil gjerne høre fra deg!    
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.