Slik endrer spill måten vi lever og lærer 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Spillifisering

Ville du holdt fartsgrensen hvis du kunne vinne pengene som råkjørerne må betale i bot? I et kryss i Stockholm ble lovlydige bilister med i et lotteri der pengene i potten kom fra bilistene som hadde brutt fartsgrensen. Gjennomsnittsfarten minsket med over 5 km/t. 

Bak kulissene finnes det fagfolk som bruker denne typen spillmekanismer for å løse andre oppgaver enn å underholde. To av dem er Jannicke Johansen og Gaute Kokkvoll. Sammen har de skrevet boken ‘Spillifisering i praksis’, Norges første praktiske pensumbok om spillifisering. Boken viser hvordan vi kan bruke teknikker fra spillverdenen til å motivere og engasjere, i både utdanning, bærekraftstiltak og tjenesteutvikling.  

Her i Norge ser vi hvordan det å pante flasker for miljøets skyld gir deg muligheten til å vinne en stor pengepremie gjennom pantelotteriet. Motivasjonen øker, og flere resirkulerer. 

 Neste gang du kjenner et lite sug etter å fullføre en oppgave, nå et mål eller bare samle litt poeng, tenk over hva som motiverer deg

Et annet eksempel er Øyafestivalen, som brukte spillifisering for å få deltakerne til å rydde søppel. Ved å samle ølkopper, popcornbegere og sneiper kunne man tjene penger. En enkel, men effektiv måte å belønne ønsket atferd på. Det gjør miljøarbeid både konkret og gøy.  

Spørsmålet er ikke lenger om spillifisering fungerer, men hvordan vi best kan bruke det til å skape verdi, forteller Johansen.  

Spillifisering i praksis 

Stanford-forsker Brian Jeffrey Fogg mener vi kun handler dersom disse  tre faktorene er til stede samtidig:   

• Motivasjon: du har lyst til å gjøre noe. 

• Anledning: du har muligheten til å gjøre det. 

• Påvirkning: en trigger som setter i gang handlingen.  

 - Disse prinsippene brukes bevisst i spillifisering, forklarer Kokkvoll. Et varsel som minner deg på en oppgave, et poengsystem som belønner deg eller et visuelt element som skaper nysgjerrighet. Alle disse er designet for å holde deg engasjert.

Men spillifisering kan også brukes i formidling og læring. Seriøse spill, som «Dying in Darfur» lar spillere oppleve hvordan det er å leve i en flyktningleir. Slike spilløsninger gir ikke bare kunnskap, men en sterk emosjonell opplevelse. – Slike spill kan øke engasjementet rundt viktige samfunnsspørsmål, forteller Kokkvoll.

Slik påvirkes du av spillmekanismene

Spillifisering brukes aktivt for å skape bedre tjenester, mer engasjerende undervisning og sterkere samfunnsengasjement. – Hvordan små visuelle elementer, lydsignaler eller belønningssystemer påvirker oss er stadig mer i fokus, påpeker  Johansen. Ulike teknologiske fremskritt, som kunstig intelligens og interaktive løsninger, gjør det også mulig å tilpasse spillifisering til flere ulike behov.  

 - Neste gang du kjenner et lite sug etter å fullføre en oppgave, nå et mål eller bare samle litt poeng, tenk over hva som motiverer deg, oppfordrer Kokkvoll. Er det nettopp de små og gjennomtenkte spill mekanismene som driver deg fremover? 

Referanse: 

Kokkvoll, G., & Johansen, J., M. (2024) Spillifisering i praksis. Universitetsforlaget. 

Tekst: Mikaela da Silva, kommunikasjonsmedarbeider, forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.