Kunstig intelligens kan bli avgjørende i en krig mellom stormaktene 

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens

Militære og politiske beslutningstakere ønsker i stor grad å benytte kunstig intelligens og autonome våpensystemer for å ta kontroll over en situasjon, eller for å redusere konfliktnivået og hindre eskalering av situasjonen.

Virkeligheten er imidlertid litt annerledes. I stedet for å redusere den konflikten som er under utvikling, eller som utfolder seg, kan bruk av kunstig intelligens bidra til å eskalere konflikten.

Begrunnelsen er følgende: Hvis begge parter bruker kunstig intelligens for å få makt over den andre, så er sannsynligheten stor for at en av partene vil bringe deler av den andre parts informasjonssystemer ut av funksjon.

Det vil kunne føre til at den andre parten velger å eskalere bruken av kunstig intelligens, for eksempel autonome våpensystemer, for å sikre seg fordeler ved å være først ute med å slå ut den andre parts infra- og informasjonsstruktur.

Spenningen mellom Kina og USA

Spenningen mellom Kina og USA er den globale konflikten som vokser mest i dag, selv om den kanskje ikke ender i konvensjonell krigføring. Kinas ledere har en strategi om å bli verdensledende innen kunstig intelligens. USA har også vist sine intensjoner om å bli verdensledende innen kunstig intelligens, blant annet i loven Chips and Science Act. Den amerikanske forskeren Graham Allison stiller i sin bok fra 2018 spørsmålet: Can America and China Escape Thucydide´s trap?

Dette er en henvisning til den greske historikeren Thukydid (født 460 fvt.). Han skrev om konflikten mellom en fallende makt og en stigende makt i konflikten mellom Sparte og Athen, for ca. 2500 år siden. Thukydids poeng var at en makt som opplever relativ svekkelse vil slå til først, for å hindre å komme i en dårligere posisjon til den makten som vokser. USA-forskeren Allison fant i sine historiske undersøkelser at hele 12 av 16 historiske tilfeller viste at Thukydids beskrivelse slo til når det gjaldt forholdet mellom stigende og fallende makter. Tar vi denne historiske innsikten alvorlig, kan det tyde på at konflikten mellom Kina og USA kan bli en ny krig, om enn ukonvensjonell.

Kan chips bli den nye militære oljen?

Kunstig intelligens kan bli en avgjørende faktor i en eventuell krig mellom de to stormaktene. Det er også en annen faktor som ikke bør undervurderes. Den kan kalles den nasjonalkonservative faktor. Trumps utsagn Make America Great Again er et godt eksempel på denne faktoren. Med Trump i presidentstolen taler mye for at spørsmålet om Taiwan på nytt blir det sentrale omdreiningspunktet i et forhold mellom en stigende og en fallende makt. Taiwan er spesiell. Ikke bare fordi Kina ser på øya som en del av fastlands-Kina, men også fordi Taiwan og selskaper på Taiwan, står for store deler av chipsproduksjonen i verden.

Chips er innsatsfaktoren i de fleste kunstig intelligens-systemer. Hvis man skulle foreta en sammenligning med tidligere innsatsfaktorer, så ville det være olje fra Midtøsten. Oljen var og er fremdeles en avgjørende innsatsfaktor for militær logistikk. Det har vært viktig for USAs strategiske sikkerhet å ha kontroll over oljeleveranser, både fysisk og diplomatisk. Hvis chips blir den nye militære oljen, som bokstavelig talt smører all militær teknologi, så skal det ikke mye innlevelse til, for å forstå at USA aldri vil gi slipp på Taiwan.

Selvforsyning kan endre maktbalansen

Men det er dog ett scenario hvor USA kan tenkes å gi slipp på Taiwan. Det er når USA er selvforsynt med innsatsfaktorene til kunstig intelligens. Dersom USA er selvforsynt med sine egne chips, og ikke er avhengig av Taiwan, vil situasjonen være strategisk endret. Det er da man kan se for seg at Kina angriper Taiwan for å forene øygruppen med fastlands-Kina. I en slik situasjon er det lite tenkelig at USA vil involvere seg i en konflikt langt hjemmefra, og nært kinesisk fastland.

Ut fra dette resonnementet er det lite sannsynlig at Thukydids felle vil klappe sammen i en krig mellom Kina og USA. Begrunnelsen er at begge parter vil ha for mye å tape. Derimot er det høyst sannsynlig at Kina tar tilbake Taiwan, med militær makt, den dagen det er klart for alle at USA er selvforsynt med innsatsfaktorene til kunstig intelligens.

På denne bakgrunn kan man si at kunstig intelligens bidrar til økt spenning mellom USA og Kina. Men på grunn av de store konsekvensene for begge land, synes det lite sannsynlig at Tukydids felle fører til krig mellom de to stormaktene.

Referanser: 

Allison, G.  (2018).  Destined for war: Can America and China escape Thucydides trap? Scribe, London. 

Erendor, M.E.  (2024).  Cyber Security in the Age of Artificial Intelligence and Autonomous Weapons, CRC Press, London. 

Hoffman, W, & Kim, H.M.  (2023).  Redusing the risk of artificial intelligence for military decision making advantage, CSET, London. 

Johannessen, J-A.  (2021).  China´s innovation economy: Artificial Intelligence and the new silk road, Routledge, London. 

Johannessen, J-A (2022).  The New Silk Road and the innovation economy in China: Four driving forces, Routledge, London. 

Ma, W.  (2021).  The digital war, Wiley, New York. 

Miller, C.  (2022).  Chip war: The fight for the worlds most critical technology, Simon & Schuster, London. 

Tekst: Jon Arild Johanessen, professor ved institutt for ledelse og organisasjon ved Kristiania. 

Denne teksten ble publisert på nordnorskdebatt.no den 2. januar og på an.no den 3. januar 2025 under tittelen 'Kan kunstig intelligens utløse krig mellom USA og Kina?'. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.