Kan kunstig intelligens true stortingsvalget til høsten?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Valget 2025

Presidentvalget i Romania i desember ble annulert etter anklager om en massiv påvirkningskampanje som kombinerte cyberangrep, desinformasjon, influensere og algoritmestyrt spredning i sosiale medier.

Den ukjente kandidaten Călin Georgescu skjøt plutselig fart på TikTok, med 1,4 milliarder visninger globalt. Hendelsene i Romania viser hvordan ulike former for digital manipulering kan samvirke for å destabilisere valg.

Foran valget i Tyskland nå i februar, ser vi lignende mønstre. En russisk desinformasjonskampanje har etablert over 100 falske nettsteder for å spre falske nyheter om tyske politikere, med mål om å påvirke valgutfallet.

Kunstig intelligens i supervalgåret 

Året 2024 har blitt kalt et “supervalgår”. Aldri før har det blitt avholdt så mange valg i verden. Samtidig har KI-bruken, og da spesielt det som handler om generativ KI, eksplodert.

Dette endrer utfordringsbildet ikke bare for valg, men har også betydning for informasjonslandskapet og selve fundamentet for demokratier. Har vi grunn til å frykte at KI truer stortingsvalget til høsten? 

Regjeringen så at den eksplosive teknologiske utviklingen kunne utgjøre en trussel og satte ned en hurtigarbeidende ekspertgruppe for KI og valg.

Gruppen har det siste halve året kartlagt betydningen KI kan ha for demokratiske valg, og 5. februar lanserte vi rapporten som inneholder anbefalte tiltak for å møte utfordringene KI medfører for stortingsvalget i 2025 og fremover. 

KI forsterker eksisterende trusler

I rapporten vår konkluderer vi med at teknologien i hovedsak forsterker eksisterende trusler. Vi har fokusert på tre hovedspor:

(1) informasjons- og medielandskapet

(2) fordekt valgpåvirkning

(3) valggjennomføring og cybersikkerhet

KI er kraftige verktøy som effektiviserer det som tidligere krevde mer tid, flere ressurser og mer kompetanse. For eksempel har produksjon og spredning av KI-generert innhold påvirket dagsorden rundt valg i 2024.

Sosiale mediers algoritmer, som kan regnes som «tradisjonell KI», har mange steder allerede bidratt til en betydelig endring i informasjonslandskapet, noe som utfordrer både redaktørstyrte medier og valgmyndigheter, og dermed også demokratier og demokratiske valgprosesser. 

Det annulerte presidentvalget i Romania viser kraften og potensialet når fordekte påvirkningsoperasjoner, desinformasjonskampanjer, cyberoperasjoner og et endret informasjonslandskap samvirker.

Vi har også sett tilsvarende forsøk i USA som understreker hvordan KI og ny teknologi er blitt enda viktigere i valgsammenheng.

Den kanskje mest alvorlige konsekvensen av KI-relaterte utfordringer er redusert grad av tillit i befolkningen. Dette inkluderer tillit til valggjennomføring, medier og informasjon som helhet. 

Norsk motstandskraft, tillit og særlige utfordringer

Norge har flere fordeler som gir oss et godt utgangspunkt for å møte truslene KI kan skape.

Norge er et solid, velfungerende og stabilt demokrati karakterisert av høy tillit og et mangfoldig medielandskap og sterke redaktørstyrte medier som aktivt arbeider med KI-relaterte spørsmål.

Likevel er det grupper i befolkningen som er særlig sårbare og som i mindre grad bruker redaktørstyrte medier. Disse gruppene bør tilbys tilgang til korrekt informasjon om valg, slik at de vet hvor slik informasjon finnes. Det er avgjørende for å opprettholde demokratisk deltakelse.

En annen utfordring er Norges avhengighet av store utenlandske teknologi- og plattformselskaper. Disse aktørene kontrollerer infrastrukturen som styrer informasjonsstrømmen og har betydelig makt over hvordan informasjon konsumeres og distribueres. 

Anbefalinger for Norge

For å motvirke de mulige negative tendensene og utfordringene, har ekspertgruppen har kommet fram til en rekke anbefalinger. Noen av disse tiltakene kan implementeres før stortingsvalget i 2025, mens andre krever mer langsiktig arbeid. 

1. Sikre at valgmyndighetene har nødvendig kompetanse og kapasitet innen KI og kommunikasjon.
2. Redusere grunnlag for at det kan spekuleres i feil og mangler i valggjennomføringen eller at valget er utsatt for uønsket påvirkning.
3. Kontakt mellom myndighetene og teknologi-og plattformselskapene.
4. Politiske aktører bør ansvarliggjøres og støttes.
5. Prioritere rask implementering av relevante EU-lover, særlig DSA og KI-forordningen.
6. Føre en aktiv mediepolitikk som opprettholder frie, sterke og mangfoldige redaktørstyrte medier.
7. Bygge kildebevissthet og fremme kritisk medie-, teknologi- og KI-forståelse.
8. Mer forskning og samarbeid mellom myndigheter, forskere, sivilsamfunn og teknologiselskaper
9. Være en pådriver for internasjonalt samarbeid på de ovennevnte områdene. 

Veien videre

Norge har et solid grunnlag for å bygge videre på den motstandskraften som allerede finnes. Men dette krever en helhetlig innsats der flere aktører må samarbeide for å sikre demokratiske prosesser. KI representerer både muligheter og utfordringer, gjennom kloke valg og godt samarbeid kan vi bruke teknologien til å styrke demokratiets grunnmur.

Rapporten som er lansert av den regjeringsoppnevnte ekspertgruppen for kunstig intelligens og valg gir en inngående analyse av temaet, med konkrete anbefalinger for å styrke Norges evne til å motvirke uønsket KI-påvirkning.

Tekst:  Niels Nagelhus Schia, leder av ekspertgruppen for KI og valg, og forskningsprofessor, NUPI, og Bente Kalsnes, medlem av ekspertgruppen for KI og valg, og professor, Institutt for kommunikasjon, Kristiania 

Referanse: Kommunal- og distriktsdepartementet. (2025). Kunstig intelligens og demokratiske valg: Internasjonale erfaringer og nasjonale anbefalinger. Regjeringen.no.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.