Kunnskap om helse fører ikke til sunnere atferd

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse

På internett og sosiale medier kan hvem som helst kan finne diagnoser, forklaringer og forslag til medisiner og remedier for selv de mest diffuse symptomer. 

Denne tilgjengeligheten på kunnskap har også åpnet slusene for feilaktig informasjon om helse, både med og uten direkte intensjon om å villede for eksempel deg og meg. Det gjør behovet for sikker kunnskap og evne til å vurdere  informasjon om helse mer presserende enn noen gang. 

Kritisk helsekompetanse, såkalt «critical health literacy» kan være en mulig motbør.

Kritisk helsekompetanse er de relevante kunnskaper og ferdigheter en person må ha for å kunne innhente, forstå og kritisk vurdere helserelatert informasjon. Myndighetene foreslår ofte tiltak som skal fremme forskjellige former for helsekompetanse for å bedre folks vurderinger og atferd knyttet til helse.

Det kan virke som enhver kunnskapskampanje og folkeopplysning bør forkastes

Tanken er god: Har du kunnskap om helse og forskning, kan du evaluere helseinformasjon kritisk. Dette kan redusere utslaget av feilaktig helseinformasjon, og hensiktsmessig atferd vil bli mer vanlig blant folk.

Men er det slik at relevant kunnskap om helse får folk til å handle hensiktsmessig?

Vi må undersøke hvilke tiltak som funker

Mange foreslåtte – og implementerte – løsninger for atferdsendring finnes, men det rår ofte stor usikkerhet rundt hvilke tiltak som har best effekt. 

En stor utfordring i forskningen på atferdsendringer er at de ulike tiltakene sjelden settes opp mot hverandre. I stedet evalueres tiltakene ved å sammenlikne dem med en kontrollgruppe der ingen tiltak er iverksatt. Det vil si at vi for eksempel undersøker hvorvidt folk som får mer helsekunnskap endrer atferden sin sammenliknet med de som ikke får mer kunnskap.

Vaner og tilgjengelighet avgjør

Men andre faktorer enn kunnskap om helse kan også tenkes å spille inn på atferd. Hva skjer for eksempel hvis vi utfordrer personers vaner eller endrer tilgjengeligheten på varer vi ønsker at folk skal bruke mindre av – som sukker? Vil vaner og tilgjengelighet ha mer å si enn kunnskap? 

Inntil nylig var ikke dette mulig å fastslå, men en nylig publisert artikkel gir oss et overblikk. Artikkelens konklusjoner er nokså nedslående, i hvert fall for oss som forsker på atferd og atferdsendring: 

Det viste seg at relevante kunnskaper, ferdigheter, holdninger og antakelser ga ubetydelig utslag for atferd og atferdsendring i de mer enn 140 kunnskapsoppsummeringene vi gikk igjennom. Forskningen derfra viste at det som har stor effekt, er vaner og tilgjengelighet.

Vi endrer vaner etter tilgjengelighet

Overnevnte forskning på vaner handlet om effekten av typiske intervensjoner, der hensikten var å stoppe og justere etablerte vaner, for eksempel knyttet til matsug («cravings») og overspising. 

Tilgjengelighet handlet i denne sammenheng om hvorvidt varer var fysisk og økonomisk tilgjengelig, og hvilken effekt det hadde på folks vaner. 

Tilgjengelighet kan endres gjennom for eksempel alkoholavgift og tilhørende reduksjon i alkoholsalg, endring i matutvalg ved å redusere eller øke tilgang på henholdsvis usunne og sunne matvarer, eller endringer i vaksinasjonsgrad avhengig av tilgang på vaksiner.

Kunnskap er ikke den eneste veien til god adferd

Rent teoretisk kan oversiktsartikkelens implikasjoner nærmest fremstå skjellsettende: Det kan virke som enhver kunnskapskampanje og folkeopplysning bør forkastes, helt generelt. 

Det som imidlertid er viktig å huske, er at relevant kunnskap er viktig, men kunnskapen avgjør ikke alene. Med andre ord; vi kan ikke forkaste kunnskapens rolle for atferd og atferdsendring, men vi kan heller ikke anta at kunnskap er den eneste – og beste – veien til hensiktsmessig atferd for god helse.

Teorier og rammeverk, som kritisk helsekompetanse, setter kunnskap og ferdigheter i sentrum for hensiktsmessig helseatferd og tilhørende atferdsendring. Oversiktsartikkelens resultater setter imidlertid et betimelig spørsmålstegn ved denne antakelsen.

Veien videre

Dersom kunnskap og ferdigheter ikke har nevneverdig innvirkning på atferd, må andre faktorer ta deres plass dersom hensikten er å fremme hensiktsmessig atferd. 

Evnen til å omsette kunnskap til praksis er én slik vei, og bør kanskje få større fokus i fremtiden.

Referanser:

Albarracín, D., Fayaz-Farkhad, B., & Granados Samayoa, J. A. (2024). Determinants of behaviour and their efficacy as targets of behavioural change interventions. Nature Reviews Psychology, 1-16.

Berkman, N. D., Sheridan, S. L., Donahue, K. E., Halpern, D. J., & Crotty, K. (2011). Low health literacy and health outcomes: an updated systematic review. Annals of internal medicine, 155(2), 97-107.

Chinn, D. (2011). Critical health literacy: A review and critical analysis. Social science & medicine, 73(1), 60-67.

Nutbeam, D. (2000). Health literacy as a public health goal: a challenge for contemporary health education and communication strategies into the 21st century. Health promotion international, 15(3), 259-267.

Rüegg, R. (2022). Decision-making ability: a missing link between health literacy, contextual factors, and health. HLRP: Health Literacy Research and Practice, 6(3), e213-e223.

Tekst: Fredrik Færevaag, Stipendiat ved institutt for helse og trening, Kristiania.

Denne teksten ble først publisert på forskersonen.no den 8. februar 2025 under tittelen "Behovet for sikker kunnskap om helse er enormt, men det er ett problem".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.