AFP-ordningen er underfinansiert og slår ut tilfeldig  

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Arbeidsliv og pensjon

Fra jeg fylte 62 år, har jeg fått et månedlig «lønnstillegg» på drøyt 7000 kroner før skatt. Det er fordi jeg tar ut AFP-tillegget mitt. Jeg får fortsatt vanlig lønn fra arbeidsgiver.  

Noen får hele AFP-pensjonen, andre får ingenting. Det finnes ikke noe «litt AFP» - det er alt eller ingenting. Hvis du har jobbet 35 år i en AFP-bedrift for så å velge en arbeidsgiver uten AFP de siste ti årene, mister du AFP-en helt. 

Det er aller mest urettferdig for de som mister jobben ufrivillig. 

Ingen synes denne tilfeldigheten med «full pott eller ingenting» er bra. I tillegg til urettferdigheten er AFP-en også underfinansiert, noe som selvfølgelig truer hele ordningen på sikt. Ordningen må endres, både fordi den slår ut så tilfeldig og fordi den er underfinansiert. 

Pensjonen din består av flere deler 

Pensjonen din består av to deler: Folketrygd (som du har tjent opp ved å betale skatt i mange år), og tjenestepensjon (det arbeidsgiverne dine har betalt inn). Disse ordningene er rettferdige, i den forstand at alt som blir spart inn for deg vil komme deg til gode, også om du bytter jobber underveis og bare har noen få års opptjening hvert sted. 

Om lag halvparten av privatansatte får AFP i tillegg til folketrygd og tjenestepensjon, men der gjelder regelen «alt eller ingenting». 

Arbeidsgiver kan ha betalt inn for deg i 30 år, og så kan du likevel miste AFP-en i siste sving før 62-årsdagen! 

Hva gjelder for deg? 

Dersom du har vært ansatt i en bedrift med AFP i minst sju av de siste ni årene før din 62-årsdag, får du (som hovedregel) AFP. Datoen er absolutt; det er hvor lang AFP-ansiennitet du hadde nøyaktig på 62-års-bursdagen som er avgjørende. Alle tariffavtaler med vanlige fagforeninger gir AFP, også for ansatte som ikke er medlem av fagforeningen.  

Du kan finne hvor mye du får i samlet pensjon på norskpensjon.no, men beregningen forutsetter at du selv vet om du har rett på AFP eller ikke.  

AFP-en ble kjempet fram av industrien, av folk som har tatt alle kamper for både lønn (frontfaget) og velferdsgoder de siste hundre år.

De fleste privatansatte har mange valgmuligheter fra fylte 62. Vi kan fortsette å jobbe uten å ta ut pensjon, og dermed vente med å ta ut AFP-tillegget. De fleste gjør det slik, og dermed blir pensjonen høyere.  

Men noen velger å fortsette å jobbe og samtidig ta ut noe pensjon, som jeg gjør.  

Eller man kan forlate arbeidslivet ved 62 og ta ut både full folketrygd og AFP (da blir samlet pensjon ganske lav). 

Skulle være en verdig avgang 

AFP-ordningen ble innført for å gi «sliterne» en verdig avgang. LO krevde et alternativ til uføretrygd for de som måtte gå av før datidens pensjonsalder på 67 år. AFP-en begynte å gjelde i 1989, med aldersgrense 66 år. Siden har alderen for AFP-uttak krøpet skrittvis nedover til 62, og ordningen har blitt utvidet til å gjelde flere, blant annet alle i offentlig sektor (som har andre uttaksregler enn i privat). 

Så kom pensjonsreformen og laget krøll i systemet. AFP-en måtte tilpasses reformen. Regjeringen Stoltenberg dekket hele kalaset i 2008, som innebar at AFP-en ble en ekstra pengesekk for alle med AFP, også de som fortsetter å jobbe etter fylte 62 år. 

Alle bedrifter med tariffavtale må betale inn på AFP-ordningen med 2,6 prosent av lønnsutgiftene. I noen bransjer finnes det ikke gamle arbeidstakere som har nytte av innbetalingen!  

Man må ha vært i bedriften siden fylte 55 for å få AFP. Hvor mange over 55 ser du bak kassadisken på Cubus? Hvor mange Foodora-syklister er over 55? Innbetalingen til AFP gir lite igjen i handel og service i forhold til i industrien, der folk gjerne blir et helt yrkesliv. 

Uviss fremtid 

Alle er enige om at systemet må endres. Men hvordan? Fellesforbundet, det mektigste forbundet i privat sektor i LO, diskuterte hvordan ordningen bør være i fremtiden. Flere lokale fagforeninger foreslo at kun medlemmer bør få ordningen, og mange foreslo at muligheten for å ta ut lønn og AFP samtidig skulle falle bort. 

Begge deler ble avvist av forbundsledelsen og landsmøtet. Det som også ble avvist, og da mer uventet, var et forslag LO og NHO sammen hadde forhandlet fram om ny AFP. 

Fremtiden for AFP er uviss. Planen fra LO-toppene var et sentralt oppgjør våren 2024 der de kunne bruke spydspissen Fellesforbundet for å få mer rettferdig AFP. Men spydspissene, altså de karene i industrien som er LOs beste streikevåpen, sier nei. 

De vil ikke ta en konflikt som gir en dårligere løsning enn den de har, bare for å hjelpe sine yngre kolleger i handel og service. Det er fullt forståelig. AFP-en ble kjempet fram av industrien, av folk som har tatt alle kamper for både lønn (frontfaget) og velferdsgoder de siste hundre år. Å be dem streike for lavere pensjon til seg selv, for å hjelpe bransjer med mange unge, er å be om for mye. 

Men selv om det er forståelig at Fellesforbundet sa nei, så er det synd. AFP-en bør jo bli en ordning der alle ansatte i en AFP-bedrift får noe igjen for det som blir innbetalt, slik at hvert år teller.  

Derfor har jeg valgt å ta ut AFP-tillegget fra jeg fylte 62. Dersom jeg venter med uttaket, kan jeg miste det, fordi AFP-ens fremtid er helt i det blå. 

Tekst: Elin Ørjasæter, dosent ved institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania. 

Denne teksten ble først publisert på Nettavisen.no den 5. mai 2023 under tittelen "AFP-forvirra? Les denne om du er over femti og ansatt i privat sektor" og Orjas.no den 4. november 2023 under tittelen "AFP-en kan forsvinne".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.