I utrygge tider gir vi ledere mer makt
-
Sist oppdatert
17. mars 2025
-
Kategori
Sterke ledere forbindes med autoritet, tydelighet, selvsikkerhet, vilje og evne til å ta grep når andre ikke makter. Men de må også stilles til ansvar.
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse
Kort oppsummert:
- Når kaoset rår, roper vi etter sterke ledere – men hva skjer når makten deres går på bekostning av demokratiet?
- Jo mer makt ledere får, jo mindre plass får transparens og medbestemmelse, og da er det det arbeidstakerne som taper.
- En ubegrenset ledermakt kan knekke arbeidslivsdemokratiet, og derfor må vi tørre å stille de sterke lederne til ansvar, skriver professor Tom Karp.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
Det er særlig når det er usikkerhet, uro, kaos og krig at folk etterspør sterk ledelse. Den engelske filosofen Thomas Hobbes skrev om slik lederstyrke allerede på slutten av 1500-tallet. Han mente, som en konsekvens av en urolig samtid, at det eneste som kunne holde et samfunn sammen, var en sterk stat ledet av sterke ledere. Hobbes’ teser lar seg ikke bevise, mens hans tanker har ført til en stor tro på sterke ledere.
I disse dager har sterke ledere gode kår. Den amerikanske presidenten mener selv, i all hans egosentrisme, infantilitet, bøllethet og dumskap, at han er en sterk leder. Og han vil helst henge med andre sterke ledere. Når han i tillegg går til sengs med tek-milliardærer som fasineres av konsernifisering og CEO-ledelse av både næringsliv og samfunn, er det bare å spenne seg fast.
Og i bakgrunnen lurer mannosfæren. Der fremsnakkes maskulinitet, selvdisiplin, og mental og fysisk styrke. Det samtidig som mange sluker den omstridte filosofen Ayn Rands magnus opus om «de som beveger verden» (bokas norske tittel).
Ny bok fra Tom Karp:
Sterke ledere kan også være destruktive
Mange ledere som kan kategoriseres som sterke vil gjerne ha makt til å beslutte uten for mye innblanding. Se til Trumps forsøk på å detronisere alle som utfordrer ham, det være seg opponenter, pressen, domstolene eller statsapparatet. Når det er usikkerhet, uro og kaos er dessuten mange villige til å gi ledere mer makt. Fordi vi vil at de skal rydde opp. Lede oss gjennom vanskelighetene. Uten at det stilles spørsmål ved maktbruken.
Beslutningsstyrke og handlekraft er gode egenskaper for ledere å inneha, men ikke uten at de stilles til ansvar.
Sterke ledere som vil mye, vil derfor oftere være skeptiske til transparens og demokratiske prosesser. Det begrenser nemlig handlingsrommet og sinker beslutningsprosesser. Sterk ledelse er selvfølgelig ikke entydig negativt. Men noen av de samme lederegenskapene som gir styrke, kan også være destruktive. Det er trekk som aggresjon, egosentrisitet og det å være asosial og narsissistisk.
Arbeidstakeres medbestemmelse utvikler seg i feil retning
Det er noen sjømil over Atlanteren, og det norske samfunnet skiller seg vesentlig fra det amerikanske. Allikevel er det grunn til å være oppmerksom på en ukritisk glorifisering av sterke ledere med mye makt og bredt mandat.
I min siste bok Lederisme hevder jeg at samfunnsmessige forskyvninger av makt har skapt gode vilkår for ledere. Lederprofesjonen har de siste tre–fire tiårene styrket sin økonomiske, kulturelle, sosiale og symbolske kapital. Når ledere får for stort handlingsrom, knaker det i den norske modellen. Det skjer en gradvis maktforskyvning i arbeidslivet, fra arbeidstaker til arbeidsgiver. Studier tyder også på at den lovfestede graden av arbeidstakeres medvirkning og medbestemmelse utvikler seg i feil retning.
Ubegrenset ledermakt er skadelig
Sterke ledere uten korrektiv utfordrer samfunnskontrakter, institusjoner og etablerte prinsipper. Det er voksenopplæringen europeiske statsledere går gjennom nå om dagen når de smertelig erfarer at en etablert orden settes til side. Da hjelper ikke demokratiske idealer, det er maktpolitiske realiteter som gjelder.
De må derfor, raskere enn de har kapasitet til, mobilisere et alternativ til makten som rår. Lar vi geopolitikken ligge, vil vi her til lands erfare at i møte med ubegrenset ledermakt er det lite som tyder på at det norske arbeidslivsdemokratiet kommer fra det uten varige men.
Så er spørsmålet hvor egnet arbeidslivsdemokratiet er til å håndtere samtidens utfordringer i arbeidslivet. Svaret på det spørsmålet er åpent, men løsningen er ikke ensidig å gi ledere uten lojalitet til andre enn sine prinsipaler og seg selv, ubegrenset makt og handlingsrom.
Beslutningsstyrke og handlekraft er gode egenskaper for ledere å inneha, men ikke uten at de stilles til ansvar. Det er det som venter oss hvis sterke ledere med ubegrenset maktbase, hjulpet frem av internasjonale utviklingstrekk og ukritisk heiing på styrke, får for mye tumleplass i norsk arbeidsliv.
Referanser:
Karp, T. (2024) Lederisme. Cappelen Damm Akademisk.
Tekst: Tom Karp, professor ved institutt for ledelse og organisasjon, Kristiania.
Denne teksten ble først publisert på DN.no den 28. februar 2025 under tittelen "Sterke ledere er i vinden".
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merSlik kan Vesten frigjøre seg fra autoritære og korrupte stater
Den geografiske konsentrasjonen av kritiske mineraler skaper strategiske utfordringer for Vesten.
Kunnskap KristianiaLes merSix common characteristics of a crisis
Differences and similarities between event-based and prolonged crises.
Kunnskap KristianiaLes merCan we leave fact checking to AI?
Companies are trying to convince us to use AI-based solutions for fact-checking. We found that human involvement remains immutable.
Kunnskap KristianiaLes merHvorfor tollkrig nå , og hvem vinner ?
Tidligere handelskriger har fått skylden for Den store depresjonen på 1930-tallet. Er vi på vei dit igjen?
