Størrelsen teller om du vil påvirke myndighetene

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Politisk og strategisk kommunikasjon

De siste ti årene har kommunikasjonsforskere blitt stadig mer interessert i politisk kommunikasjon og påvirkning. De fleste studerer lobbyistenes strategier og budskap.

Forskerkollega Tonje Merete Viken og jeg har besøkt den andre siden av bordet og intervjuet de som blir utsatt for ulike former for lobbyframstøt. Byråkrater og politikere fra sittende og tidligere politisk ledelse er intervjuet.

Vi har sett nærmere på de som møter norske miljø- og utviklingsorganisasjoner* (også kalt bistandsorganisasjoner, humanitære organisasjoner eller sivilsamfunnsorganisasjoner), og på hvilken måte organisasjonenes størrelse og form påvirker muligheten for å få myndighetenes tid og øre i internasjonale miljø- og utviklingsspørsmål.

Spissede innspill når til topps

Samtlige respondenter nevnte kompetanse og ekspertise som viktig for at en organisasjon skal bli hørt og oppleves som en nyttig samarbeidspartner, og flere av respondentene ga uttrykk for at dette er viktigere enn en organisasjons størrelse.

Mens faglig tyngde og faglig dialog er avgjørende for embetsverket, vil klare, korte og tydelige politiske budskap og argumentasjon kunne være vel så nyttige for å nå politisk ledelse. Spissede lobbyinnspill blir sett som lite relevante for rollen som byråkrat. Terskelen for å få et møte med embetsverket er lavere enn hos politisk ledelse. Tilsvarende er terskelen lavere for å få tid med en politiker på Stortinget enn en politiker i regjeringsapparatet. Aller enklest er det å få møte med rådgiverne på Stortinget. Det vil si at jo nærmere politisk ledelse en organisasjon ønsker å nå, jo viktigere blir innpakningen, og jo mer nyttig er det med spissede innspill.

Størrelse og relasjoner gir innpass hos regjeringen

Både byråkrater og politikere gir uttrykk for at størrelse trolig er enda viktigere for å nå fram i regjeringsapparatet enn i embetsverket. De som påpekte at det kan være vanskeligere for mindre organisasjoner å nå opp, pekte på samarbeid og alliansebygging som en mulig måte å øke sin egen tyngde på. Flere av respondentene trakk fram Forum for utvikling og miljø og LNU (Norges barne- og ungdomsorganisasjoner) som organisasjoner det er naturlig å samarbeide med fordi de er paraplyorganisasjoner som når mange. 

Embetsverket legger vekt på kompetanse og resultater, mens politikere i større grad også vektlegger legitimerende faktorer som organisasjonsform og størrelse

Størrelse er imidlertid viktigere for å få gjennomslag i regjeringsapparatet enn i Stortinget. Vi fant også en positiv sammenheng mellom betydningen av organisasjonens størrelse og betydningen av personlige relasjoner med ansatte/medlemmer av organisasjonen. Personlig bekjentskap er en stor fordel for de som er i posisjon til selv å kunne kontakte politisk ledelse på egen kjøl uten å gå veien om formelle kanaler.

Til syvende og sist er det statsråd eller statssekretær som har siste ord i saken. Her vil relevans for det som til enhver tid er regjeringens prosjekt, eller som den enkelte statsråd til enhver tid er opptatt av, være avgjørende. Selv om byråkrater også gir uttrykk for at det er enklere å kontakte folk de allerede kjenner, er de i større grad opptatt av å møte hele bredden av sivilsamfunnet og er opptatt av å understreke at de ikke sier nei til å møte noen organisasjoner.

Medlemsaktivitet vurderes som viktig

På bakgrunn av tidligere forskning forventet vi at medlemsorganisasjoner i egenskap av å ha demokratisk legitimitet også ville ha større gjennomslag. Funnene ser ikke ut til å styrke denne hypotesen. Selv om organisasjonsform i seg selv ikke ble ansett som viktig, blir demokratiske medlemsorganisasjoner sett som noe som kan gi en organisasjon økt legitimitet og troverdighet. Mens form hadde en lav grad av oppmerksomhet, ble medlemsaktivitet noe høyere rangert i den grad det ble sett på som viktig.

Mens embetsverket i prinsippet lytter til alle, er de særlig opptatt av en faglig dialog om det området de arbeider med. Flere av faktorene er en funksjon av finansielle ressurser, altså handler det om størrelse. Dette er knyttet til kapasitet til å drive prosjekter som gir administrativ overhead, og et organisasjonsapparat med kapasitet til å skrive søknader og drive innsamling fra private givere og næringsliv. Vi fant en tendens til at embetsverket legger større vekt på kompetanse og dokumenterte resultater, mens politikere i større grad også vektlegger legitimerende faktorer som organisasjonsform og størrelse.

Organisasjonsform og evne til å engasjere medlemmer er faktorene som respondentene er minst enige om betydningen av. Funnene i intervjuene indikerer at vektingen av de ulike faktorene er knyttet til mottakerens plassering i myndighetsapparatet. Jo høyere opp, jo viktigere ser det ut til at faktorer som synlighet, størrelse og relevans vil være.

*Miljø­ og utviklingsorganisasjo­ner faller inn under kategorien «ideelle organisasjonsformer», som normalt vil være organisert som foreninger eller stiftelser. Mens en forening er en selveiende sammenslutning med medlem­mer, som skal fremme ett eller flere politiske, ideelle eller andre typer formål, har stiftelser verken eiere eller medlemmer. En særegen kategori innenfor sivilsamfunnet er de ikke­-statlige NGO­ene (non­governmental organisations), som kan være både stiftelser og foreninger.

Tekst: Arne H. Krumsvik, professor, institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. 

Referanse:

Viken, T.M. (2023). Fra den andre siden av bordet. Myndighetenes syn på samarbeidet med norsk sivilsamfunn i internasjonale prosesser. Forum for utvikling og miljø.

Denne teksten ble publisert på kommunikasjon.no den 24. november 2024 under tittelen "Størrelsen teller om du vil påvirke myndighetene". 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.