Visual effects - verdens kuleste yrke

Det var aldri helt planlagt. Egentlig var Hans Gunnar Brekke ferdig utdannet, men dataingeniøren hadde en drøm om å leve av å lage Visual Effects og la seg i selen for å nå den.

— Jeg tok en mastergrad i film og animasjon i Melbourne og bestemte meg for å dra til California. Det var utrolig spennende, men skremmende høy konkurranse. Jeg hadde valget mellom å dra hjem til Norge og søke på IT-jobber, eller jobbe hardt og satse på VFX. Sånn begynte det.

Hobbiten, Jungelboken og Dawn of the Planet of the Apes

Han jobbet hardt blant sol og palmer, og bygget møysommelig opp showreelen sin med sterkere og sterkere jobber, i større og større produksjoner. I dag finner du Hans Gunnar Brekke på rulleteksten til internasjonale blockbustere som Hobbiten-filmene, Jungelboken, Dawn of the Planet of the Apes og Cloverfield. Han har ofret mye for å komme dit, men angrer ikke et sekund.

— Egentlig er det en jobb jeg hadde gjort gratis, men som jeg har endt opp med å få veldig godt betalt for.

Essensen av Visual Effects

Hans Gunnar forteller at VFX handler om to ting – enten å skape noe som ikke finnes i utgangspunktet, men få det til å føles som det var der på settet når opptakene ble gjort, eller skape fantastiske og storslagne verdener helt fra bunnen av – troverdige innenfor sitt eget univers. Grunnene til å bruke VFX er mange og bruken er økende, både her hjemme og internasjonalt.

Nå har vi vår første 3. klasse på Høyskolen Kristiania og halvparten har allerede deltidsjobber i bransjen

— Veldig mye av jobben handler om effekter som er usynlige på den måten at de ikke skal oppdages av vi som ser på. Det er en måte å gjøre det billigere, gjøre det sikrere eller rett og slett fordi det ikke lar seg gjøre i virkelig- heten.

Mange av dagens norske produksjoner bruker mye VFX uten at vi merker det, som «Okkupert» eller «Lykkeland». Stadion-sekvensene på Heimebane er for eksempel filmet med et par skuespillere foran en Greenscreen, og så lagt på eksteriør, sier Hans Gunnar.

Et studietilbud av internasjonalt kaliber

Hans Gunnar Brekke satset på VFX og så seg aldri tilbake. I tillegg til jobb og livsstil ble det nesten som et pass for han – som ga ham muligheten til å reise rundt og se verden. For et par år siden flyttet han likevel hjem til Norge for å bygge opp et studietilbud som gir nye generasjoner VFX-talenter det norsk og internasjonal bransje har behov for framover. Hans Gunnar opplever at bransjen her hjemme er liten, men i voldsom vekst. Når filmene blir større, vil VFX-folk bli enda mer etterspurt. Også på verdensbasis er det er et stort behov.

— Bachelor i Visual Effects hos oss er unikt fordi det er veldig spisset mot ferdighetene og erfaringen bransjen har bruk for. For å lykkes i dag trenger du både tekniske ferdigheter og et artistisk øye. I tillegg jobber studentene på samme måte som bransjen jobber. Et eksempel er Dailies, hvor man ser på arbeidet man har laget dagen før og får feedback i plenum. Hvis du har jobbet på en scene en uke og noen sabler det ned, er det ikke alltid like lett å ta imot kritikk, men det ligger mye læring i det.

The Rescue – tverrfaglig storeslem

Noe av det Hans Gunnar ser aller mest potensiale i, er mulighetene for samarbeid med andre fag. Det er et tett skolemiljø, også på tvers av studier. At folk som brenner for film kan slå sammen talentet sitt allerede på studieprosjekter er unikt, og noe som virkelig kan skape nye spennende ting, tror Hans Gunnar.

— Det gjør at studentene får respekt for hverandres fagfunksjon, og får en helt annen forståelse for prosessen. I tillegg kan vi bruke hverandres styrker bedre. Når for eksempel manus vet hva VFX kan gjøre, kan gode visuelle ideer komme inn allerede når de skriver manus.

Høsten 2018 har studenter fra lyddesign, film og TV, manus, skuespill, maske- og hårdesign og 3D-grafikk jobbet sammen med VFX på action-sekvensen The Rescue. På Dagslys, et av Oslos største greenscreen-studioer, fikk de forvandle et grått Oslo-tak til en nervepirrende og bloddryppende action-scene. 

— VFX er ikke en 8 til 4 karriere. Det er et intenst studium, men de som legger ned mye i arbeidet blir veldig etterspurt.

— Halvparten har allerede deltidsjobb i bransjen

Han måtte hente arbeidskraft fra utlandet i mange år. Nå sørger Morten Moen for at du blir etterspurt i en raskt voksende bransje. 

Morten Moen jobbet på filmer som Kon Tiki, Max Manus, Trolljegeren og Slipp Jimmy Fri, og en drøss med andre produksjoner. Han har vært med siden begynnelsen og har fulgt VFX-utviklingen i Norge tett. Lenge jobbet han i Storm Studios, som lager visuelle effekter til fjernsynsproduksjoner, spille- og reklame- filmer, animasjonsfilmer og videospill. Aldri har det skjedd så mye spennende som 

— Det var noen få ildsjeler som drev med animasjon og VFX-relaterte ting på slutten av 90-tallet. Slipp Jimmy fri opplevde jeg ble en slags rugekasse for bransjen her hjemme. På midten av 2000-tallet dukket det opp flere studioer, og jobbene ble større. Rett etter jeg slutta i Storm Studios gjorde de for eksempel introen til Marvel-filmen Black Panther.

Bransjen har blitt voksen

Morten har alltid interessert seg for det som er under panseret på filmproduksjoner. Han har sett etterspørselen etter VFX-folk her hjemme øke i takt med wow-faktoren på jobbene. Det handler ikke nødvendigvis om størrelse, men om hvor bra du klarer å levere.

— Vi er fortsatt små her hjemme sammenlignet med de store filmindustriene verden over, men det som er gøy er at utlandet har begynt å komme til oss. Både det asiatiske markedet og også vestover er det mer samarbeid å spore. Det handler om at vi har klart å lage produksjoner som utlandet synes er så bra at de velger oss.

Fikk ikke tak i folk i Norge

Sammen med Hans Gunnar Brekke har Morten Moen satt sammen VFX-studiet på Høyskolen Kristiania. Fordi faget er nytt her hjemme, opplever de at det er et skrikende behov i bransjen.

— På Storm Studios måtte vi alltid til utlandet for å få tak i folk som drev med compositing. Nå har vi vår første 3. klasse på Høyskolen Kristiania og halvparten har allerede deltidsjobber i bransjen, i stedet for å jobbe med oppgaver som er irrelevante for utdanningen.