✕  Lukk søk

Vil robotene ta jobbene våre?

En Playstation er i dag kraftigere enn hva en militær super-datamaskin var i 1996. Hvordan vil fremtidens stadig smartere datamaskiner påvirke jobbmarkedet?

Bilde av tre robotoer som sitter ved skrivebord og skriver på bærbare datamaskiner.

Vi har så vidt trådt over dørstokken til en ny industriell revolusjon, en som vil bli preget av roboter, automatisering og nye forretningsmodeller.

Kunstig intelligens fører til at rollene i arbeidslivet gjennomgår store endringer, noe som har fått enkelte yrkesgrupper til å stille spørsmålstegn rundt sin egen fremtid. Hvilke konsekvenser får selvkjørende biler for yrkessjåførene? Vil virtuelle assistenter bytte ut sekretærer og resepsjonister?

Vi har spurt tre eksperter innen teknologi og arbeidsliv hvordan de tror automatisering vil forme fremtidens arbeidsmarked.

Roboter vil gi mer tid til mennesker

— Det første jeg gjør om morgenen er å sjekke at robotene har gjort den jobben de skal gjøre natten før, for de kjører jo 24 timer i døgnet, sier Andreas S. Hansen.

Andreas Hansen fra OBOS står foran en skulptur i aluminium. Han har på seg hvit skjorte under en beige genser, ser mot venstre og smiler.

Det første Andreas S. Hansen i OBOS gjør om morgenen er å sjekke at de ansatte har gjort jobben sin natten i forveien. Men hans ansatte er ikke mennesker. Foto: OBOS

Han studerte Master of Information Systems: Digital Business Systems ved Institutt for teknologi, og i dag jobber han som Robotic Process Automation-analytiker i OBOS, en bedrift hvor det satses stort på en digitalisert arbeidshverdag.

Hos dem er ikke målet at roboter skal erstatte mennesker – tvert om skal automatisering gi de ansatte mer tid til kundene.

— Vi er jo et konsern i vekst, så målet vårt med automatisering er ikke å kutte stillinger. Vi ønsker derimot å bruke mer tid på kundene våre fremfor repetitive oppgaver som roboter kan ta seg av. Derfor bør det som kan automatiseres bli automatisert slik at vi kan forbedre kundeopplevelsen, sier Hansen.

Noen skal lære disse robotene å tenke som mennesker.

Han er også klar på at avanserte datasystemer enn så lenge er avhengige av en menneskelig hånd for å fungere, og at man neppe trenger å frykte stor arbeidsledighet som følge av automatisering:

— Du må ha fagkompetanse i bunn for at at teknologien skal fungere. Noen skal lære disse robotene å tenke som mennesker, noen skal følge de opp og noen skal sørge for at det juridiske er i orden, sier Hansen.

— På lik linje med all teknologi som har vært før så kommer dette til å gi nye jobber og nye muligheter, forteller han videre, og viser til at det vil bli viktigere for fremtidens arbeidstakere å skaffe seg noe teknologisk kompetanse for å tilpasse seg et mer digitalisert jobbmarked.

Teknologi fører til mer kultur og omsorg

Eivind Brevik er leder for Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Instituttet tilbyr flere studieretninger myntet for fremtidens arbeidsmarked, blant annet Bachelor i informasjonsteknologi – intelligente systemer, Bachelor i e-business og Bachelor i frontend- og mobilutvikling.

Han er enig i at en teknologisk revolusjon vil by på nye muligheter i arbeidslivet, selv om han tror at enkelte jobber vil forsvinne:

— En god del av de jobbene som er manuelle er det allerede færre av. Eksempelvis er typiske lagerjobber, hvor man flytter esker og kasser fra et sted til et annet, mange steder erstattet av roboter og automatisering, forteller Brevik.

Samtidig påpeker han at Norge nå opplever en fremvekst av nye yrker innen kultur, kunst og naturopplevelser, bransjer der det menneskelige ikke kan erstattes av teknologi, og som vil få større betydning.

Dette har resultert i at Høyskolen Kristiania satser stort på kreative fagretninger, deriblant Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring, Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling i Oslo og Bergen og Bachelor i kreativ markedskommunikasjon.

Dette er noen av våre mange kreative studier.

Automatisering vil føre til at flere eldre vil kunne bo lengre i hjemmene sine.

Innen helsesektoren tror Brevik at roboter vil skape muligheter som kan spare samfunnet for store utgifter, samtidig som de vil bidra til økt mellommenneskelig kontakt:

— Automatisering vil føre til at flere eldre vil kunne bo lengre i hjemmene sine ettersom roboter og andre støtteordninger kan bidra til husvask og personlig hygiene, samt hjelpe til med å utføre enkle oppgaver. Som et resultat vil samfunnet bruke mindre ressurser på sykehjemsplasser, og helsepersonell kan fokusere mer på den menneskelige biten – de gode samtalene.

Brevik råder også studenter til å erverve seg noe teknisk kompetanse for å kunne både forstå og samhandle med fremtidens datasystemer:

— Jeg sier ikke at du nødvendigvis skal lære deg å programmere, men du bør sette deg inn i mulighetene og begrensningene til teknologi slik at du har et bevisst forhold til det i den yrkesveien du går. Teknologi er overalt, forteller Brevik.

Fremtidsråd fra en jobbekspert

Trine Larsen fra Hammer & Hanborg er iført en sort topp og smiler mens hun ser inn i kameraet og lener seg inntil en betongvegg.

Trine Larsen hos Hammer & Hanborg ser allerede endringene i jobbmarkedet som følge av automatisering. Foto: Corinne Alice N Skau.

Det farligste i dag er å tro at man er utlært.

Trine Larsen er Managing Partner i rekrutteringsbyrået Hammer & Hanborg, og som en av landets fremste eksperter på jobbsøk, ser hun at arbeidslivet allerede er i endring som følge av automatisering:

— Alle de industrielle revolusjonene viser at det kommer mange nye og spennende jobber. I dag opplever vi at de gamle HR-rollene har endret seg – samtidig som vi jobber mye mer med stillinger innen kultur, fellesskap, tverrfaglig samarbeid og nye lederroller. Overalt dreier det seg nå om samarbeidet mellom mennesker og roboter, forteller Larsen.

— Jeg tror det er en veldig morsom tid vi lever i om vi gjør dette riktig.

Hun er også klar på at videreutdanning vil bli en viktig del av fremtidens arbeidsmarked. Evnen til å omstille seg samt å videreutvikle seg for å holde tritt med de raske endringene vil stå sentralt.

— Det farligste i dag er å tro at man er utlært – ting skjer så fort. Vi har jo vært igjennom industrielle revolusjoner før, men det nye med den som vi er i nå er tempoet. Ingen av oss forstår faktisk hvor fort det går, avslutter Larsen.