Det lille ekstra

Lyset svinner på den siste dagen av året og et nytt år med sine håp og løfter er bare timer unna. Overgangen har gitt meg en refleksjon på hvor tilgodesett jeg er, og ikke minst med å ha et givende arbeid i en sektor som føles så meningsfull - og som er så meningsfull. For jeg opplever det som et privilegium å kunne bidra i en sektor med et sterkt sterkt og tydelig formål, som endrer fremtiden til tusenvis av unge mennesker, henter frem ny kunnskap, og som påvirker samfunnsutviklingen.

Vi sier gjerne at vi alltid må stille to spørsmål til universiteter og høyskoler: Hva er de gode til? Og hva er de godt for? (På engelsk sier vi gjerne “what are universities good at, and what are they good for”.) Hva vi er gode til er å utdanne og forske. Det er våre verktøy. Men de er ikke vårt formål. Vårt formål er det vi er godt for, og det er å gjøre fremtiden bedre. Så kan (og bør) hver enkelt institusjon være mer spesifikke med det, men kjernen er altså tydelig; å gjøre fremtiden bedre.

Den viktigste ingrediensen i å skape en bedre fremtid er kunnskap. Vi utvikler kunnskap og vi formidler kunnskap, og med det bidrar vi til å bygge et samfunn hvor beslutninger kan baseres på kunnskap og langsiktig tenking. Beslutninger på alle nivåer, fra etableringen, driften og utviklingen av samfunnsinstitusjonene og bedriftene våre, til styre og stell i kommuner og stat, fra et skolestyre og et borettslag via Norges største bedrifter og institusjoner til Stortinget selv.

Det ser kanskje ikke alltid slik ut. Brutalt sagt kan vi si at det er mange kortsiktige, egoistiske og dumme beslutninger i verden. Men tenk hvordan det hadde vært om vi ikke hadde hatt institusjoner som utvikler og formidler kunnskap. Ingen universiteter, høyskoler, fagskoler, og forskningsinstitutter.

Hvis vi nå er enige om at institusjonene våre er viktige, er den neste refleksjonen gjerne uttrykt som et spørsmål til oss selv: Er vi flinke nok i arbeidet med å skape en bedre fremtid? Er det spesifikke områder vi kunne engasjert oss i? Engasjert oss sterkere i?

Noen ganger føles det nytteløst. Som om vi er for små og ubetydelige, som om ingenting vi gjør vil skape en forskjell. I det vi går inn i julen kom nyheten om at Taliban forbød private og offentlige universiteter å gi tilgang for kvinner, mens Iranske myndigheter skyter, banker ihjel eller henger til døde protesterende studenter, og russiske angrep på sivil infrastruktur i Ukraina har satt millioner uten strøm og vann og skadet eller helt ødelagt rundt 3 000 utdanningsinstitusjoner.

Men norske universiteter og høyskoler gjør mer enn å fordømme Talibans beslutninger, iranske myndigheters overgep mot sin egen befolkning, og Russlands krig og overgrep mot en suveren nasjon. På alle disse tre områdene (og flere andre!) tar vi initiativ, deltar i debatten, og gjennomfører tiltak. Og da er det slik at på samme måte som at din stemme og dine små og store aktiviteter er viktige for institusjonen du tilhører, og dermed viktige for deres bidrag til å lage en bedre fremtid, er Kristiania og andre institusjoners små og store aktiviteter viktige for Norge og Norges bidrag til å påvirke den større utviklingen. Mange bekker små gjør en stor å, mange stemmer gir volum, og mange små tiltak gir en stor effekt.

Derfor skal du, nå som vi står ved begynnelsen av et nytt år, ha en stor takk for alle dine bidrag, i året som var og i året som kommer.