Kunstig intelligens, jobben din og deg

Som et forsknings- og ingeniørfelt er kunstig intelligens bare et par-tre år unna 70-årsdagen sin. Det har vært en lang og interessant utvikling, men uten de store bølgene. 

Inntil nylig, selvfølgelig. Nå er plutselig fagområdet diskutert i alle kriker og kroker over hele verden.

Det er det god grunn til.

Kunstig intelligens er kjernen i programvare som oversetter mellom språk, identifiserer kreft i medisinske bilder, gjenkjenner ansikter på fotografier, analyserer satellittbilder for å spore klimaendringer, forbedrer sykehusbehandling, forutsier været, skriver sammendrag av saksdokumenter i dikts form, svarer på dine e-poster og skårer i topp-ti-prosent i opptaksprøvene til eliteuniversitetene i USA.

KI-systemene er fulle av feil og fordommer

Du har sikkert lest mye om alle manglene ved mange av disse nye systemene. De er fulle av feil, fordommer, overdrivelser og vås.

Når du leser slikt, er det to ting du bør huske.

Det første er at du kan bli frustrert hvis du prøver å skru en skrue med en hammer. Kanskje det er best å tenke på disse applikasjonene som overivrige assistenter som uttrykker seg med eleganse og perfekt grammatikk, men som har en god del fordommer, tendenser til å lyve, og har bodd for lenge i USA.

De siste applikasjonene er bygget på store språkmodeller. De er ikke kunnskapsmodeller eller informasjonsmodeller.

De inneholder statistiske relasjoner mellom samlinger av ord. Hvis du skriver setningen "Jeg gikk en tur på stien..." og ber applikasjonen om å fullføre setningen, har den et uendelig antall måter å gjøre det på, noen mer sannsynlige enn andre, hvor "og møtte en heks med en lang nese" ikke kommer høyest, men heller ikke er uvesentlig.

Hvor kommer fordommene fra?

De kommer fra oss, selvfølgelig. Vi mennesker har fylt verden med pissprat og fordommer. Og internettet. Og gjett hvor språkmodellene har hentet inputen sin fra? Korrekt.

I dag er disse modellene utviklet av amerikanske firmaer og primært trent på engelskspråklig korpus. Halvparten av inputen til den mest populære språkmodellen er hentet fra engelskspråklige kilder, den andre halvparten fra alle mulige andre språk.

Det første du bør tenke på når du hører om svakhetene til disse systemene, er altså å ikke tro at du har en skrutrekker når det du har er en hammer.

Teknologiutviklingen stopper aldri opp

Det andre du bør huske på, er at teknologiutviklingen aldri stopper opp. Spol frem tolv måneder eller fem år – hva tror du du vil se?

Men allerede i dag er disse applikasjonene fabelaktig gode. De vil forandre livet ditt, og – selvfølgelig – jobben din.

Stikke hodet i sanden?

Ja, du kan velge å stikke hodet i sanden. Og det skjer gjerne hvis du lar deg overvelde av hva disse teknologiene vil føre med seg av endringer i samfunnet og jobben din. Teknologi endrer selvfølgelig arbeidsmarkedene. Det er ikke mange blikkenslagere, tønnemakere og platebutikkansatte i verden lenger. Hva som skjer med kommunikasjonsfeltet, er opp til sektoren.

Kom deg opp på hesten!

Ja, for det er det andre åpenbare alternativet. For noen år siden kom jeg over forskning som viste at patologer hadde en feilrate på litt over 3 prosent i analyse av medisinske bilder mens feilraten til et AI-system var litt lavere. Men når patologen brukte AI-systemet som et verktøy, gikk feilraten ned til nesten null.

Og i den historien ligger den andre tilnærmingen: Kom deg opp på hesten. Begynn å bruke alle applikasjonene og verktøyene du kan få tak i.

For jobben din vil ikke bli erstattet av AI, den vil bli erstattet av en person som bruker AI.

Denne teksten ble først publisert på Kommunikasjon.no under tittelen "Ny forskning: Kunstig intelligens, jobben din og deg" den 6. juni 2023.