Slik kan akademia gjenoppbygges i Ukraina

Titusener ukrainere og russere har blitt drept og titusener har blitt såret i en meningsløs krig som er initiert av verdensmodellen til en gammel KGB-offiser. Nesten åtte millioner ukrainere er flyktninger utenfor sitt eget land, og flere millioner er flyktninger i sitt eget. Den russiske militærstrategien synes nå å være å svekke motstandsviljen i befolkningen ved å ødelegge sivil infrastruktur, og millioner går inn i jula uten strøm og vann.

Du og jeg er blant verdens mest priviligerte mennesker. Når julefreden nå skal senke seg og vi vil se tilbake på året som har gått, kan vi spørre oss selv hva vi har gjort. Og hva vi vil gjøre i året som kommer. Det er mange mekanismer som gjør at det er vanskelig for oss å ta mye tid fra arbeid eller familie – men vi har alle litt makt og i sum kan det være mye.

Norsk akademia har respondert på godt kollegialt nivå, forskere til forskere, gjerne fagmiljøer som tilbød midlertidige opphold i forskningsgrupper, stipender for postdoktorer og doktorgradsstudenter, eller studieplasser til ukrainske flyktninger. Men for veien videre kan det være en god ide å tenke mer systematisk og langsiktig på hvordan den høyere utdanningssektoren i Norge kan bistå den ukrainske. I året som gikk tok jeg initiativ til en europeisk konferanse om temaet, og ett av resultatene er at Kristiania ALLEA (All European Academies), International Science Council og Science For Ukraine i fellesskap publiserte en rapport med anbefalinger.

Kristiania publiserte følgende artikkel på sine nettsider:

Ukrainske utdanningsinstitusjoner, forskere og studenter står overfor store utfordringer i Ukraina. En ny rapport kaster lys over hvordan akademia ellers i Europa kan bidra med gjenoppbyggingen.

En av de store hendelsene i året som gikk var Russlands angrep på Ukraina. I Norge som i resten av Europa mobiliserte akademia kort tid etter at krigen brøt ut. Fra universiteter og høyskoler over hele Europa så man en mengde tiltak som både var nyttige, viktige og gode.

– De første initiativene var på godt akademisk kollegialt nivå, forskere til forskere, gjerne fagmiljøer som tilbød midlertidige opphold i forskningsgrupper, stipender for postdoktorer og doktorgradsstudenter, eller studieplasser til ukrainske flyktninger, sier prorektor ved Kristiania Morten Irgens.

Kristiania informerte Kunnskapsdepartementet om at de fra egen lomme gjorde tilgjengelig 450 studieplasser for ukrainske flyktninger.

– Det er et flott initiativ, men slike tiltak er ikke spesielt institusjonelle, langsiktige, substansielle eller koordinerte. For å få til det må tiltakene løftes opp på institusjonsnivå, og helst på politisk sektornivå på tvers av landene i Europa, sier Irgens.

Kristiania tok derfor initiativ til en europeisk konferanse for å sette på kartet det mer langsiktige behovet Ukrainas forsknings- og høyere utdanningssektorer ville trenge.

Irgens fikk med seg Science for Ukraine, All European Academies (ALLEA), og The International Science Council (ISC) som i fellesskap arrangerte en nettkonferanse med tittelen “The Ukraine crisis: responses from the European higher education and research sectors”.

Konferansen samlet interessenter fra hele Europa, halvparten fra Ukraina, inkludert utdannings- og vitenskapsministeren for Ukraina, Serhiy Shkarlet.

Konferansen ble fulgt opp med en felles rapport med anbefalinger som institusjonene står bak, og som leses av policymakere i Europa.

Rapporten kan du laste ned her.

Rapporten Conference on the Ukraine Crisis: Responses from the European Higher Education and Research Sectors kommer med en rekke anbefalinger som kan hjelpe Ukraina gjenoppbygge utdanningssektoren.