Kombinert undervisning
Kombinert undervisning representerte det store løftet for kompetansegivende voksenopplæring i årene fra 1970 til 1995. Egentlig begynte det flere år før, nemlig i 1962. Da la et offentlig utvalg frem ideen om å kombinere brev- og klasseundervisning. Utvalget ble ledet av ekspedisjonssjef Johan Bjørge. Målet var å kunne gi flere lokale undervisningstilbud spesielt i realskole- og gymnasfag, i påvente av at videregående skole ble bygd ut i distriktene.
Den første gymnasklassen med NKS som leverandør startet i Harstad i 1963. Kombinert undervisning ble ganske raskt en kjempesuksess. Mange studier egnet seg for kombinert undervisning og på første del av 80-tallet administrerte NKS alene opp mot 1000 klasser i året. I tillegg kom tilbud fra de andre brevskolene.
Hva var grunnlaget for suksessen og hvorfo ble ordningen etter hvert helt borte? Det skal vi se litt nærmere på.
25 fantastiske år
En enkel, men likevel krevende modell
Kombinert undervisning er en blanding av fjern- og nærundervisning. Den modellen som ble bygget opp fra 1960-tallet, innebar at brevskolene hadde det faglige ansvaret og sørget for selvinstruerende brevkurs med innsendingsoppgaver som ble rettet av en brevskolelærer. En lokal arrangør organiserte lokal klasseundervisning, som oftest en kveld i uka. Den lokale arrangøren kunne være en organisasjon, som regel Folkeuniversitetet (FU) eller AOF, skolekontoret i en kommune eller en videregående skole. Klasseundervisningen skulle først og fremst sikre fremdrift og gi mulighet til åta opp spesielle problemer i faget og supplere brevkursene med praktiske eksempler og annet stoff. Begrepet «støttelærer» ble brukt om den lokale læreren. I mange kommuner var det vanskelig å skaffe klasselærere med nødvendig formell kompetanse, derfor var det hensiktsmessig at brevskolen hadde det faglige ansvaret.
I NKS ble det arbeidet mye for stadig å forbedre den pedagogiske modellen. Vi laget timeplaner og mange typer veiledninger for å sikre at opplegget skulle fungere. Da Bedriftslederskolen var på topp, ble det også avholdt en rekke seminarer for «støttelærerne».
Fra slutten av 70-tallet bygget NKS opp et landsdekkende nett av distriktskontorer. Distriktsrepresentantene hadde ansvaret for å være i tett kontakt med de lokale arrangørene i sine distrikter, ikke minst ved å være til stede på informasjonsmøter i forkant av semesterstart. Slik kontakt hadde stor betydning for å bygge tillit og få de lokale arrangørene med på lansering av nye opplegg.
Ofte reiste også NKS-ansatte ved hovedkontoret i Oslo ut til informasjonsmøter hos de lokale arrangørene av klasseundervisningen. Da Bedriftslederskolen var på sitt mest populære, kunne man ikke rekke over alle og det ble laget en informasjonsvideo til hjelp for de lokale arrangørene i informasjonsarbeidet. Her er noen klipp fra denne videoen.
Handelsskolen var den første store suksessen
Helt siden NKS startet med kurs i bokføring i 1914, var handelsfag sett på som en god yrkesutdanning. Handelsskolen ble satt sammen for å dekke det såkalte minstekravet til «handelsbrev». Kursopplegget som bestod av 4 delkurs og var som skapt for kombinert undervisning. Det ble en overveldende suksess og på siste halvdel av 70-tallet var det snaut nok en kommune uten en handelsskole i gang. NKS startet hver høst 8 – 10 klasser bare i Oslo, og ellers var vi å finne over hele landet. Handelsskolen ble fulgt opp av Grunnkurs i markedsføring og begge oppleggene hadde gode elevtall til Reform 94 skapte ny struktur i hele videregående skole og kravet til handelsbrev falt bort. Dermed var handelsskolesuksessen historie.
9-årig skole og allmennfag var pilarer
Da 9-årig skole ble innført omkring 1970, kom kravet om at også voksne måtte få et tilbud. NKS var som vanlig raskt ute. Realskolekursene ble sanert og et nytt og modere skoletilbud ble lansert. Det var først og fremst de mellomstore og mindre kommunene som søkte samarbeid med brevskolene. For det første var det svært enkelt å velge en slik løsning, vi kunne legge et fiks ferdig opplegg på bordet. Dessuten fikk alle kommuner på denne tiden direkte tilskudd fra staten til slike tiltak. Ble det satt i gang voksenopplæring, så dekket staten 60 til 80 % av utgiftene i de mindre og mellomstore distriktskommunene. Det kunne i visse situasjoner være direkte lønnsomt for kommunen å drive 9-årig skole for voksne. NKS ble etter hvert den sentrale leverandøren av kurs og så sent som rundt 1980 hadde vi samarbeid med over 150 kommuner. Nedturen kom da staten innførte rammetilskudd til kommunene. Da var det ikke lenger mulig for skolesjefene å søke om ekstramidler. I stedet måtte de prioritere innenfor rammen. Dermed forsvant voksenopplæringen ganske raskt.
Gymnaskursene, eller allmennfag som etter hvert ble navnet, hadde opp- og nedturer i hele denne perioden. Fra 1965 og utover kom det en storstilt utbygging av videregående skole og etter hvert hadde alle tettsteder fått sin egen skole. Tilbudet til voksne var det imidlertid så som så med. Flere skoler, særlig i byene, hadde en egen voksenopplæring. Men den var ofte lite fleksibel og hvis en elev skulle få med seg flere fag på ett år, måtte han eller hun gå på skole to, tre kvelder hver uke. Derfor var det stadig et behov for kombinert undervisning. Men tilbudet ble dels motarbeidet av skolemyndighetene i mange fylker og dels ble det for dyrt i forhold til at skolene underviste gratis. Resultatet var at det ble vanskelig å etablere kombinertklasser. Dermed måtte kombinert undervisningen avvikles i mange kommuner. Mange voksne mennesker valgte da å bli enkeltelever hos NKS. Mangelen på fleksibilitet i det offentlige skoleverket har vært årsaken til at elevtallene hos NKS har holdt seg på et høyt nivå også frem til langt utpå 2000-tallet.
Så kom Bedriftslederskolen
NKS hadde tidlig på 70-tallet utviklet et kursopplegg som ble kalt Bedriftslederskolen og som bygde på en offentlig fagplan (Lærlingskolens 4. klasse). Det var imidlertid rundt 1978/79 at studiet begynte åta av. Da NKS inngikk samarbeidsavtale med NITO (Norges Ingeniørorganisasjon) i 1979, gikk det fort. Bedriftslederskolen var bygd opp over tre semestre og fagkretsen var regnskap, budsjettering, finansiering, ledelse, arbeidsrett mv. Fra midten av 80-tallet ga bestått eksamen gav rett til tittelen Driftsøkonom.
Det er ingen tvil om at dette var en særdeles praktisk og nyttig utdanning for folk med arbeidslivserfaring. Men den voldsomme veksten hadde også sammenheng med at vi traff en bølge av interesse for merkantil utdanning som kom på 80-tallet. På det meste var det i gang undervisning i 125 kommuner med til sammen 5 – 600 klasser. Dersom vi er forsiktige og sier at hver klasse hadde 12 elever og hver elev leste 3 kurs samtidig, så ser vi dimensjonene og forstår hvilke krav dette stilte til organisasjonen i NKS. Bedriftslederskolen var så stor at den ble organisert som en egen faglig og administrativ enhet, med Reidun Farnes som leder.
Det ble gjort et stort og seriøst arbeid forstadig å forbedre både undervisningsmateriellet og selve undervisningen. Og det gav resultater. I stiftelsens årsberetning for 1989 blir det opplyst at det nå er uteksaminert 10 000 driftsøkonomer. Før utdanningen ble avviklet på midten av 90-tallet, hadde mer enn 15 000 personer gjennomført Bedriftslederskolen.
Nedgangen kom som et resultat av at distriktshøgskolene ble bygd ut og Bl ekspanderte ut over i landet. Det var ikke lenger populært med en praktisk lederutdanning, nå skulle alle ha høgskolepoeng! NKS forsøkte å fornye Bedriftslederskolen, bl.a. ved å integrere IKT i fagene, men det lyktes ikke og midt på 90-tallet er Bedriftslederskolen historie.
Produktutviklingen gikk varm
NKS har alltid vært en innovativ organisasjon, men det er knapt feil å si at på 1980-tallet var vi særdeles aktive. Vi så ganske tidlig at samfunnsutviklingen ville komme til å endre markedet i løpet av noen år. Mange flere fullførte videregående skole og det var nærmest en eksplosjon i søkningen til høyere utdanning. Derfor var det nødvendig å intensivere utviklingen av nye studieopplegg. Vi sendte ut Sekretærkurs, Markedsskolen, Reklameskolen, Regnskapsskolen, Reiselivsskolen og en rekke andre tilbud. Samtidig utvidet vi samarbeidet både med Universitet i Oslo og flere høgskoler for å kunne møte etterspørselen etter høyere utdanning. Studiet Personalopplæring og ledelse i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer var ett eksempel på et undervisningsopplegg på høyere nivå med betydelig suksess i kombinertmarkedet.
Assistentkursene gir en ny topp på 90-tallet
På begynnelsen av 90-tallet så vi klare tegn til at kombinert undervisning var i nedgang. Årsakene er delvis nevnt ovenfor, men det må også legges til at vår fremste samarbeidspartner, Folkeuniversitetet, gang på gang måtte omstrukturere sin virksomhet. Enkelte avdelinger gikk konkurs og andre ble slått sammen, eller lagt kraftig om. Det var åpenbart at markedet hadde endret seg voldsomt i løpet av få år.
NKS hadde imidlertid stadig troen på at det skulle være mulig å utvikle nye prosjekter og enda en gang lyktes det. I samarbeid med Telemarksforskning blir utdanningen Barnehageassistent lansert. Dette var en yrkesgruppe som i realiteten hadde drevet barnehagene landet over i årevis, men som ingen hadde sett behov for å gi en utdanning. Studiet fikk en mottakelse som knapt noen hadde forutsatt og i løpet av årene fra 1989 til 2003 ble det utdannet ca. 10 000 barnehageassistenter gjennom NKS i samarbeid med lokale tilbydere.
Som vanlig forsøkte vi å følge opp en suksess med et nytt produkt. Det ble Skoleassistent. Også her møtte vi en målgruppe som utførte viktige oppgaver i skolen og skolefritidsordningen, uten nevneverdig opplæring. Og på nytt strømmet flere tusen innmeldinger inn. I perioden 1992 til 2003 gjennomførte ca 10 000 personer utdanning som skoleassistent NKS.
Assistentkursene var relativt rimelige og selv om innmeldingstallene var imponerende fikk de ikke samme betydning for omsetningen som f. eks. Bedriftslederskolen gjorde. De er imidlertid et strålende eksempel på den kompetanse som NKS bidro med gjennom kombinert undervisning.
Hektiske arbeidsår med knallhard konkurranse
På 70- og 80-tallet kjente de som stelte med kombinert undervisning i NKS, praktisk talt alle som drev med voksenopplæring rundt omkring i landet. For hver sesong måtte det gjøres avtaler om hvilke kurs som skulle settes opp og gjennom mange år sendte NKS ut den store «kombinertmappen» til alle kontakter landet over. Vi drev knallhardt salg noen steder og utstrakt diplomati andre steder der flere lokale tilbydere, feks Folkeuniversitet og AOF, ville ha de mest populære kursene.
NKS hadde utviklet samarbeidet med Folkeuniversitetet og i 1985 ble det inngått en formell samarbeidsavtale som styrket båndene mellom de to virksomhetene. Det ble bl.a. arrangert årlige samarbeidsseminarer der vi drøftet produktutvikling og markedsføring.
Hver sommer brukte vi mye tid til å forberede høstens lokale markedsføring. Et godt høstsemester var helt avgjørende for skolens økonomiske resultat. I mange år laget NKS en presentasjonsfolder som ble sendt alle husstander i de kommunene der vi hadde kurs. Alle tekster måtte skrives på maskin og tilpasses lokale forhold. Det var en formidabel jobb. Senere ble det annonser og pressemeldinger som skulle tilpasses de ulike lokalavisene.
Bokmål og nynorsk måtte håndteres med like stor presisjon.
Konkurransen mellom brevskolene var knallhard. I de første årene var både Folkets Brevskole (FB) , KA-skolen og NKI aktive i markedet. KA-skolen ble som kjent kjøpt av NKS i 1984 og etter hver mistet FB sin posisjon. Men NKI var en sterk konkurrent som delvis overtok deler av markedet etter at NKS begynte å bygge ned sin virksomhet omkring 1995.
Noen tall
Noen tall belyser hvor viktig omsetningen på kombinert undervisning var i ulike perioder. Tall fra rundt midten av 80-tallet viser at kombinert undervisning sto for nær 45 % av totale undervisningsinntekter. Første halvdel av 90-tallet faller prosentandelen til rundt 30, men kombinert undervisning er altså fortsatt en svært viktig for resultatet. Det var de to studiene. Fra barnehage til skole (som senere ble GLSM –Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (og Videreutdanning forhjelpepleiere (senere Fagskoleutdanning for helsefagarbeidere) som holdt liv i kombinert undervisning på slutten av 1990-tallet.
I år 2000 står kombinert undervisning for ca 17 % av de totale undervisningsinntektene og i 2003 bare ca 5 %. Det viser med tydelighet at kombinert undervisning ikke lenger ble satset på.
Rundt 1990 var undervisningsinntektene i NKS rundt 100 mill. i løpende kroner. Det falt til rundt 60 mill. fra midten av 90-tallet og ned til under 40 mill. de første årene etter 2000.
Nedgangen i kombinert undervisningnhadde altså stor betydning for fallet i total omsetning.
Epilog
I 2009 bevilget Helsedirektoratet store summer til gjennomføring av fagskoleutdanning av helsefagarbeidere. NKS hadde NOKUT-godkjente fagutdanninger på dette feltet og kunne raskt tilby undervisning til helsefagarbeidere hele landet. Det viste seg at det landsdekkende nettet av samarbeidspartnere på kombinert undervisning lot seg gjenopplive. Kombinert undervisning i regi av Folkeuniversitetet, AOF og noen av undervisningssykehjemmene kom nær 600 helsefagarbeidere til gode. Ukentlige samlinger arrangert på lokale studiesteder var en god støtte til de som trengte det.
Artikkelen er skrevet av Kjell Veivåg.