NKS Læringspartner 1998-2000

Våren 1998 vedtok styret i stiftelsen å etablere en egen salgsorganisasjon som fikk navnet NKS Læringspartner. NKS Læringspartner (heretter benevnt som LP) ble etablert som et eget virksomhetsområde, som en salgsorganisasjon mot bedriftsmarkedet for alle skolene i stiftelsen. LP skulle ikke eie egne produkter, men selge de ulike virksomhetenes produkter.

Visjonen var at LP skulle være arbeidslivets læringspartner på vegne av NKS Gruppen. LPs rolle skulle være kompetansemeklerens. Det vil si at man skulle drive rådgivende salg, hjelpe kundene å kartlegge behov og levere kompetanseutvikling i stor bredde ut fra kundens
behov. 

Målsettingene var skyhøye, man budsjetterte med en rask vekst og mange nye kunder allerede første året.

Stiftelsen satser på bedriftsmarkedet

Forhistorien

NKS hadde helt siden mellomkrigstiden utviklet kurs i samarbeid med bransjer, bedrifter og organisasjoner i arbeidslivet. Det kunne være rene bransjeskoler  som f.eks. Avisakademiet i samarbeid med Norske Avisers Landsforbund. Det var også kurs spesiallaget for store bedrifter, som arbeidslederskolen for Norsk Hydro. På 90-tallet var samarbeidet med Kommunal Opplæring (KO) det mest omfattende. Årlig gjennomførte mellom 1000 og 1500 kommuneansatte saksbehandleropplæring via NKS. Dette samarbeidet ble ytterligere utvidet ved etableringen av et eget høyskolestudium for kommunesektoren Offentlig organisering  og styring et samarbeid mellom Høgskolen i Lillehammer, KO og NKS. (Du kan lese mer om forhistorien i Jubileumsboka fra 1989: Med kurs mot næringslivet) 

Internt i NKS ble kontakten og salget mot næringslivet tidvis organisert i egne avdelinger, tidvis utført av enkeltpersoner. Fra 1994 ble det opprettet en egen avdeling, NKS Kompetanse, som spesielt skulle betjene bedriftsmarkedet.

Kompetansereformen og ny optimisme 

I siste halvdel av 90-tallet skjedde det imidlertid ting som skapte enorme forventninger om en stor satsing på kompetanseutvikling av ansatte i arbeidslivet. I 1996 nedsatte regjeringen et offentlig utvalg: Buer-utvalget. Det skulle se på etter- og videreutdanning, samt voksenopplæring. Utvalget la fram sin innstilling «Ny kompetanse» som bla. a. ønsket å styrke den arbeidsrelaterte kompetansen på bred front. I 1998 vedtok så Stortinget den såkalte Kompetansereformen. Partene i arbeidslivet, spesielt LO, var sterke pådrivere.

I NKS-Gruppen vokste det også fram en sterk interesse for å kunne ta del i dette nye markedet. Man etablerte samarbeidsavtaler med de nye nettverksaktørene, som NKN og IT Fornebu Knowation. 

Men NKS Gruppen ville også være en selvstendig aktør i dette markedet, og vedtok så i 1998 å etablere sin egen salgsorganisasjon.

NKS Læringspartner (LP) 

NKS Læringspartner var spesiell i forhold til tidligere salgsorganisering i stftelsen. For det første skulle den i prinsippet representere alle virksomhetene i stiftelsen. Den skulle kunne tilby bedriftene  produkter både fra Oslo Merkantile Høyskole, Ml, NKS Fjernundervisning og NKS Forlaget. For det andre skulle man være en kompetansemekler og kunne skreddersy opplæring ut fra kundenes behov.

LP ansatte fem selgere/kompetansemeklere, i tillegg til de ressursene man alt hadde på huset. Ved årsskiftet 98/99 besto LP av i alt 13 ansatte. Her må det legges til at kombinertavdelingen ved NKS ble lagt inn i LP, og de skulle da drive videre med forhandlersalg over hele landet.

LP oppnådde etter hvert kontakt med mange bedrifter og organisasjoner i ulike bransjer og fikk en del store kontrakter. Den største var med Telenor Service og lnstallasjon/Bravida hvor NKS utviklet og leverte opplæringsprogram over flere år, bl.a. for telekommunikasjonsmontører og ledere. Man etablerte også en langsiktig avtale med LO­ forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT). En av disse utdanningene var innen prosjektledelse på høyskolenivå for deres medlemmer.

Til tross for en del suksesshistorier det første året, var man langt fra de skyhøye målsettingene om salgsvolum og lønnsomhet.

Utover 1999 ble det klart at man måtte gjøre tiltak. Høsten 1999 ble LP reorganisert og slanket, blant annet ble kombinertavdelingen ført tilbake til NKS.

I 2000 ble det også klart at man heller ikke nå ville oppnå de høye målsettingene. Ettersom LP så langt stort sett hadde greid å selge produkter fra NKS Fjernundervisning, ble det besluttet å legge LP inn som en avdeling i fjernundervisningen. Med det var den korte og turbulente historien omLP som et eget satsings- og virksomhetsområde i stiftelsen avsluttet.

Hvorfor lyktes man ikke? 

Kompetansereformen var på mange måter «reformen som ikke ble noe av». Til tross for at Stortinget bevilget ekstra penger de første årene, resulterte dette ofte i enkeltprosjekter på arbeidsplassene som ikke ble varige. Ikke bare Læringspartner, men alle de store satsingene somNKN, Bedriftsuniversitetet og IT Fornebu Knowation ble lagt ned etter relativt kort tid.

I tillegg til forventninger til reformen var det i de samme årene en «IT- boble», som skapte enorme forventninger til nettbaserte læringsformer og e-læring. Men markedet for slike løsninger viste seg ikke å være modent ennå; Det store flertallet i arbeidslivet foretrakk fortsatt tradisjonelle læringsformer.

De store nettverksorganisasjonene hadde også en salgsmessig utfordring. Alle, både Læringspartner, NKN, Bedriftsuniversitetet og IT Fornebu var salgsorganisasjoner som var avhengige av underleverandører, som for eksempel universitet og høyskoler, nettskoler og e-læringstilbydere. Dette viste seg å være en organiseringsform som var vanskelig, da potensielle kunder ofte ønsket å forholde seg direkte til underleverandøren. Mange av underleverandørene mente også de var best tjent med, både faglig og økonomisk, å levere direkte til kunden.

For LP var det et problem at man ikke eide produktene. Man ønsket å tilby skreddersydde løsninger til markedet, men greide ofte ikke å levere det markedet etterspurte.

Alt i alt så var det altså en rekke faktorer, både interne og eksterne, som gjorde at NKS Læringspartner fikk en kortvarig eksistens.

Hva skjedde etterpå (2000- 2010)? 

Trolig var erfaringene fra LP sterkt medvirkende til at stiftelsen, og skolene i stiftelsen, i liten grad satset på bedriftsmarkedet i det første tiåret etter 2000. Men NKS Nettstudier beholdt hele tiåret en viss ressurs til kontakt mot bedriftsmarkedet, og dermed opprettholdt NKS hele tiåret et visst salg på bedriftsmarkedet.

Man greide også å beholde og videreutvikle enkelte kundeforhold som ble etablert i tiden med LP. Et godt eksempel på det er forholdet til FLT som har vart og vokst i omfang i  tiåret. I tillegg ble det etablert en varig avtale med Oslo kommune omkring lederopplæring, og med bydelene i Oslo om opplæring av barnehageassistenter. Forskjellige grener i Forsvaret var også gode kunder i disse årene. Spesielt gjaldt det i Forsvarets Stabsskole som i flere år samarbeidet med NKS om høyskolemoduler for stabskolens kandidater. Den største energibedriften på Vestlandet,  BKK, gjennomførte i perioden to runder med et større lederopplæringsprogram i samarbeid med NKS.

Dette oppnådde man ved å levere standardprodukter uten spesiell tilpasning, dvs. produkter som i utgangspunktet er utviklet for individmarkedet. Dette var en forskjell fra konseptet i LP, og gjorde både risikoen og behovet for ressurser til salg og utvikling mindre.

Avslutning 

Som vi har sett, har salget på bedriftsmarkedet gått i bølger gjennom  NKS sin lange historie. Dette skyldes delvis eksterne forhold, som at markedet har variert, men også at NKS i perioder  har hatt ulik fokus på dette markedet. Av og til har man satset mye og utviklet spesialsydde produkter i samarbeid med næringslivet, av og til har man kun utviklet produkter med tanke på individmarkedet. Av og til har man etablert store salgsorganisasjoner som NKS Læringspartner, av og til har salgsinnsatsen mot dette markedet vært minimal. Erfaringene fra disse årene viser imidlertid at det alltid er, og vil være, er behov  for kompetanseutvikling på arbeidsplassene. Det gjelder  bare å ha de riktige produktene og riktige kontaktflaten mot målgruppene.

Artikkelen er skrevet av Leif Vistven.