NKS - i ekstrem forvandling
NKS gjennomgikk en dyptgripende forandring i årene fra 1998 fram til 2010. Undervisning i fleksible former var, den gang som nå, skolens kjernevirksomhet. Man trodde – og tok sjansen allerede i 1998 – på at Internett ville bli en viktig arena for læring, og at det ville erstatte postverket og brevet. Derfor var det viktig å gi høy prioritet til utviklingen av en ny nettbasert læringsplattform. Det måtte skje i tett samspill med kreativ, pedagogisk metodeutvikling. Denne artikkelen fokuserer på dette arbeidet.
NKS gjennomgikk en dyptgripende forandring i årene fra 1998 fram til 2010. Undervisning i fleksible former var, den gang som nå, skolens kjernevirksomhet. Man trodde – og tok sjansen allerede i 1998 – på at Internett ville bli en viktig arena for læring, og at det ville erstatte postverket og brevet. Derfor var det viktig å gi høy prioritet til utviklingen av en ny nettbasert læringsplattform. Det måtte skje i tett samspill med kreativ, pedagogisk metodeutvikling. Denne artikkelen fokuserer på dette arbeidet.
Samtidig måtte NKS gjenvinne kraft og tyngde etter hvert som Internett ble en stadig mer anerkjent arena for utdanning og ny kompetanse. Suksess var avhengig av vellykket utvikling på alle områdene i verdikjeden. Alle sider av virksomheten – undervisning, produktutvikling, markedsføring, salg, studieadministrasjon – måtte gjennom dyptgripende forandringer. Forfatterne ønsker å vise den tette sammenhengen mellom de ulike sidene av virksomheten – slik en diamant må slipes i alle vinkler for å skinne!
Fra brevskole til nettskole 1998-2010
«Et spesielt IKT-løft for virksomheten».
Den 11. oktober 1998 sender Anne Grethe M. Krane – rektor i NKS Fjernundervisning og Ernst G. Mortensens barnebarn – et ni siders notat til konsernledelsen. Hun foreslår «et spesielt IKT-løft for virksomheten».
Krane viser til Fjernundervisningens strategidokument for 1998 – 2001 der det heter:
«Vi skal i løpet av 3-års perioden gradvis legge om virksomheten fra å være papirbasert til å bli hovedsakelig nettbasert i alle ledd. »
Hun understreker at «dette innebærer en meget stor omstilling for NKS Fjernundervisning, noe som praktisk talt vil påvirke alle forretningsprosesser».
Det er et dramatisk forslag, som skulle vise seg å peke i riktig retning – men også å være mer krevende å gjennomføre enn man kanskje hadde tenkt seg. Det tok en tiårsperiode før målet var nådd. Brevskolen ble historie og en ny nettskole sto frem, NKS Nettstudier.
Bakgrunnen for forslaget var også dramatisk. På slutten av 80-tallet hadde skolen bred aksept som en allmennyttig institusjon innen norsk skole og var landets største brevskole med ca. 70 000 kursinnmeldinger årlig. Gjennom 90-årene hadde markedet for tradisjonell fjernundervisning forandret seg, blant annet fordi en sterk utbygging av det offentlige skoleverket hadde gjort utdanning mer tilgjengelig. Hos NKS hadde både omsetning og antall studenter sunket kraftig, til ca. 30 000 innmeldinger i 1998. Det var en utvikling som ikke kunne fortsette.
Selv om det skulle satses på ny teknologi, var det kurstilbud og pedagogisk metode som skulle profileres:
«Vi skal ikke kjøre frem ny teknologi som løsningen, men formidle at vår metode (ved hjelp av moderne teknologi) kan hjelpe den enkelte til å nå sine utdanningsmål. »
Helt uforbeholden var satsingen likevel ikke:
«Det er viktig å presisere at vi ikke forlater brevet og de trykte læremidlene. Mange vil i lang tid fremover foretrekke den postale kommunikasjonen og lærestoff publisert på papir.»
Samtidig ble bedriftsmarkedet pekt ut som et viktig marked. Ikke minst fordi «mennesker i arbeid i større grad har tilgang til PC og Internett enn privatpersoner». Høsten 1998 hadde NKS allerede ti nettbaserte undervisningstilbud. Tilbudene var ulike – fra komplette kurs til enkle varianter – og lå på ulike tekniske plattformer. Dessuten var de utviklet av eksterne leverandører, noe som var kostbart og gjorde NKS avhengig av leverandørene for utvikling og drift.
For å nå målet om overgang fra brev til nett var det nødvendig å utvikle egne pedagogiske modeller og finne en teknologisk plattform som kunne gi NKS «utviklingsmuligheter i møtet med fremtidens krav til teknologiske undervisningsmodeller.»
Læringsplattformen Luvit
Adm. dir. Jan B. Ommundsen hadde kontakt med etter- og videreutdanningen ved Universitetet i Lund. Lederen av denne enheten, Lennart Badersten, ble valgt inn som medlem av stiftelsens råd. NKS var interessert i den tekniske plattformen som Universitetet i Lund hadde utviklet for sin egen etter- og videreutdanning på nettet, og innledet forhandlinger om å kjøpe seg inn i aksjeselskapet LUVIT AB. LUVIT AB var eier av læringsplattformen LUVIT – Lund University Virtual lnteractive Tool.
Ni dager etter Kranes notat-19. oktober 1998, fremmer hun sammen med direktør for NKS-gruppen, Jan B. Ommundsen, et forslag for styret:
«NKS-Gruppen er i prinsipp innstilt på å gå inn som medeier i LUVIT AB. Administrasjonen gis fullmakt til å sluttføre forhandlinger med LUVIT AB innenfor den ramme (1,5 mill SEK) som er beskrevet i saksfremstillingen.
Forslaget om å kjøpe seg inn i LUVIT AB ble vedtatt. Dermed fikk NKS Fjernundervisning en plattform for utvikling og drift av nettbaserte kurs. NKS vurderte det slik at LUVITs brukervennlighet og funksjonalitet lå langt fremme i forhold til de få konkurrentene som fantes på starten av 2000-tallet. Ikke minst var det en fleksibel programvare som gjorde det mulig å prøve ut og drive kurs med ulike pedagogiske modeller.
Historien om læringsplattformen LUVIT i NKS skulle bli fortelling om en lang og møysommelig utvikling av en effektiv nettskole. Det var en utvikling fra enkle nettkurs på en isolert læringsplattform – til pedagogisk og teknisk gjennomtenkte kurs i et integrert system for kursutvikling, nettundervisning og administrasjon. LUVITs utvikling i NKS medførte en fullstendig omstrukturering av hele virksomheten, og ble en vesentlig del av grunnlaget for at NKS kunne gjenvinne en tydelig plass i norsk etter- og videreutdanning.
1999-2001: Terra incognita
Store utfordringer
Med læringsplattformen LUVIT på plass i løpet av våren 1999 kunne arbeidet med overgangen fra brev til nett begynne for alvor. Men det var arbeid i nytt og ukjent terreng, terra incognita!
Det dukket snart opp utfordringer som måtte håndteres. De var knyttet til pedagogikk, teknologi, marked og økonomi; en pedagogikk som ikke var utformet, en teknologi som var ny og i endring, et umodent marked og en økonomi som var avhengig av satsingen på nettbasert utdanning. Dessuten var det en aktiv brevskole, en bedriftskultur og en rekke administrative datasystemer som skulle ivaretas.
Det var en urolig tid for stiftelsen – og i særlig grad også for NKS. Stadig nedgang i antall studenter og statstilskudd gjennom 90-tallet hadde ført til en svært sårbar situasjon i NKS, med lite ressurser til nyutvikling. Utfordringen ble ikke mindre av at stiftelsens nye felles markeds- og salgsavdeling fra år 2000 var et strategisk feilgrep og betød tap av markedskompetanse heller enn styrket kompetanse for NKS. Det var kritisk i en tid når NKS Nettstudier skulle lanseres, samtidig som de tradisjonelle brevstudentene også skulle ivaretas.
På den ene siden skulle man bygge opp nettstudier i et umodent marked og på den annen side sørge for at brevstudiene var tilstrekkelig lønnsomme i et fallende marked. Slik dobbeltkjøring var en belastning for organisasjon og økonomi, men var likevel nødvendig så lenge markedet for nettstudier ikke var modent.
Men strategien var klar; NKS skulle starte overgangen fra brev til nett. For nettstudiene innebar årene 1999 til 2001 leting etter marked og målgrupper, utprøving av pedagogiske modeller, utvikling av maler for hvordan kursene skulle se ut, utforming av produksjonsprosess for kurs – og en rekke tekniske utfordringer.
LUVITs første kritiske år
Satsingen på utviklingen av nettstudier krevde ny kompetanse og det ble opprettet en stilling som webansvarlig for å ivareta både teknisk og pedagogisk utvikling på den nye plattformen. Atle Schaathun ble ansatt i denne stillingen fra høsten 1999. Han opplevde risikoen og sårbarheten ved å satse på en tidlig versjon av et så nytt system som LUVIT. Det første året ble svært utfordrende!
Fra starten var LUVITs driftsstabilitet dårligere enn ønskelig. Ved årsskiftet 99/00 ble driften av serverne derfor flyttet fra Universitetet i Lunds datasentral til en kommersiell driftstilbyder i Lund. Men sommeren 2000 krasjet serveren som inneholdt databasen med kursinnhold og studenter – og det viste seg at leverandøren ikke hadde sørget for hverken avtalt kvalitet på maskinvare eller rutiner for sikkerhetskopiering. Det var en dramatisk situasjon, og NKS måtte bygge opp kursporteføljen av nettstudier på nytt. Nettstudiene hadde på denne tiden rundt 70 kurs med 1500 studenter.
Man innså nødvendigheten av å flytte driften av servere til NKS. Med en egen installasjon av LUVIT sto NKS Fjernundervisning i en bedre posisjon på flere måter. For det første fikk man bedre kontroll på driftssikkerhet og sikkerhetskopiering. For det andre ga det bedre muligheter for å integrere LUVIT med interne systemer, særlig STUDADM som inneholdt all NKS’ studieadministrative informasjon. For det tredje åpnet en egen installasjon opp for å utvikle tilpasninger til NKS sitt spesielle pedagogiske og tekniske behov – uavhengig av funksjonaliteten i standardproduktet. Dessuten gjorde en gunstig lisensavtale for NKS som medeier at LUVIT ble en rimelig læringsplattform.
Suksessen Webdesiqn og de andre 60 første nettkursene
NKS Nettstudier ble lansert på en egen nettportal tidlig på høsten 1999, med damenenavnet www.nettstudier.no. Utviklingen av nettkurs hadde høy prioritet og allerede i september 1999 hadde NKS laget nettversjoner av 60 brevkurs og fått 500 nettstudenter. Dermed ble enkeltstudentene i det åpne markedet den viktigste målgruppen for NKS Nettstudier, selv om strategien tilsa at bedriftsmarkedet skulle være det viktigste satsingsområdet.
Kurset Webdesign fra 1999 ble en stor suksess. Det ble annonsert på Nettstudiers hjemmeside og ga en tidlig indikasjon på at nettkurs både kunne tiltrekke seg mange studenter og gi en god læringsopplevelse. Kurset var en del av NKS Nettstudiers strategi for det åpne markedet: korte, spreke nettkurs som hadde umiddelbar appell for dem som er ute på nettet. Det ble utviklet på kort tid – med små ressurser til markedsføring – og det var ikke knyttet store forventninger til resultatet. Så viste det seg at det meldte seg nesten 140 studenter i løpet av få uker. Studentene var spesielt motiverte, de engasjerte seg i diskusjoner på nettet og brukte alle kurselementene som henvisningene til de eksterne, faglige nettressursene, de digitale testene og ikke minst den aktive veilederen i kurset.
Erfaringene fra dette kurset ble nyttige referansepunkter i utviklingen av nye kurs senere.
De fleste av de 60 kursene som var utviklet i 1999, var langt enklere i sin form, med fri progresjon. De besto hovedsakelig av tekster med administrativ informasjon – som studieplan, eksamensfrister, pensum, veileder og lignende. Enkelte kurs var tilført mer ressurser. Disse var gjerne organisert som nettklasser, hadde mer faglig innhold på nett og benyttet til dels multimedia og digitale tester. Men begge kurstyper hadde faglige veiledere som ga tilbakemelding på innsendte oppgaver, og var tilgjengelig for å svare på spørsmål. Nettprat og diskusjonsfora var tilgjengelig i alle kurs, men ble ofte lite brukt.
Samarbeidet med Universitetet i Lund
Samarbeidet mellom NKS og Universitetet i Lund var ikke begrenset til læringsplattformen LUVIT. Man så også for seg et fremtidig samarbeid om studietilbud på nett. Et studium i journalistikk ble lansert. Dette var et spesielt populært tilbud. Imidlertid ble det vanskelig for universitetet å tilby slike studier utenfor EU, og de trakk seg derfor fra dette samarbeidet i 2001. Allerede i desember samme år var Høgskolen i Oslo/Avdeling for journalistikk og bibliotekfag klar til å samarbeide med NKS om et 20-vekttalls nettstudium i journalistikk.
Det ble et spennende og særlig viktig samarbeid for NKS.
De to første versjonene av LUVIT
LUVIT ble utviklet videre av LUVIT AB, og kom i perioden 1998 til 2010 i tre generasjoner. En læringsplattform gir ikke bare muligheter – men også begrensninger for hvordan nettbaserte kurs kan utformes og drives. Hver ny generasjon av plattformen ga dermed nye rammer for NKS.
Den første generasjonen som ble tatt i bruk av NKS – sommeren 1999 – gjorde det enkelt å publisere innhold og kurs på nett, for eksempel slik man ser på bildet av kurset NKS historie. Men funksjonaliteten i LUVIT var nokså begrenset. Vinteren 2000 kom derfor neste generasjon: LEC eller LUVIT Education Centre.
LEC var en forbedring av LUVIT på nesten alle områder, og gjorde det også mulig å opprette flere instanser – kopier av læringsplattformen – på samme server. Denne muligheten ble brukt for å gi plass til studentene ved stiftelsens egen høyskole OMH (nå Markedshøyskolen) og eksterne kunder.
Men selv om NKS kunne legge ut kurs og administrere studenter på LEC, var det langt fra en komplett løsning for en nettskole. I tillegg til læringsplattformen var det bruk for en attraktiv nettside. Det var også behov for effektive salgs- og markedsføringssystemer, et økonomisystem og diverse studieadministrative systemer. Derfor var det hele tiden et ønske om å utvikle og integrere systemer for å få en helhetlig nettskole som kunne tiltrekke studenter og ivareta dem på best mulig måte.
Om å slipe en diamant
I februar 2001 holdt utviklingsleder i NKS, Dagny Blom, et foredrag på konferansen Didaktikk og teknologi.
«… ved begynnelsen av et nytt århundre kan det være spennende å sammenlikne oss med en rådiamant, en uslepen diamant. Vi har en arv å ivareta, og vi ser denne arven som et potensial for å lykkes i ny drakt. »
Foredraget viser hvordan NKS Fjernundervisning – med bakgrunn i erfaringene fra brevskolen – allerede hadde tatt tak i mange av de problemstillingene som skulle vise seg å bli sentrale i NKS Nettstudier i årene fremover.
- Hvem er nettstudentene og hvilken studiesituasjon ønsker de?
- Hvilken modell for kursgjennomføring skal velges?
- Hvordan administrere nettstudenter mest effektivt?
- Hvordan opprettholde troverdigheten i markedet og markedsføre nettstudier?
Svarene på disse spørsmålene måtte NKS finne på nytt mange ganger de neste årene, men Bloms foredrag viser at det allerede i 2001 var en bevissthet om at de måtte finnes i et samspill mellom pedagogikk, teknikk og organisasjon.
Per februar 2001 mente Blom at svarene på problemstillingene ovenfor kunne sammenfattes slik:
- Hvem er nettstudentene? NKS betraktet nettstudentene som voksne og selvstendige individer som trenger fleksibilitet. De vil selv bestemme når og hvor de skal studere, samtidig som de vil ha en individuell kommunikasjon med en faglig veileder. De fleste NKS-studentene sier tydelig at de velger NKS fordi de trenger fleksibilitet i tid. Samtidig uttrykker mange behov for fastere rammer og litt «tidspress». Studentene er tydelige på verdien av den personlige veilederen.
- Valg av gjennomføringsmodeller: NKS eksperimenterte med en ny modell, nettklassemodellen, i tillegg til den tradisjonelle modellen for individuell progresjon. Nettklassemodellen ble utviklet for å gi en etterlengtet mulighet for mange-til-mange kommunikasjon og behovet for en fastere progresjon i studiet. Samtidig ble den tradisjonelle modellen for individuell progresjon styrket med tettere kontakt med veileder. De to modellene ble formet ut fra forståelsen av studentenes ønsker og behov.
- Nettklassemodellen demonstrerte godt hvordan alle leddene i verdikjeden henger sammen. Forandring i ett ledd fører til forandring i neste! Man må slipe hele diamanten! Studieadministrasjonen i NKS var laget for brevkurs med individuell progresjon. En administrasjon som håndterte 25 000 kursinnmeldinger årlig var basert på store IT-systemer som er svært sårbare for endringer. Med nettklassemodellen ble det åpenbart at man måtte videreutvikle eksisterende administrative systemer – og i rimelig grad bruke manuelle rutiner hvis det var nødvendig for å nå pedagogiske mål.
- Nettklassemodellen skapte også reaksjoner i markedsavdelingen. De mente at nettklassemodellen var i strid med studentens preferanser og med NKS’ markedsstrategi: full fleksibilitet som varemerke! Det førte til en fruktbar diskusjon mellom avdelingene og nye studentundersøkelser om bruk og behov. Svaret var å tilby både kurs med individuell progresjon og klasser med felles progresjon – men bare unntaksvis med fysiske samlinger. Blant annet har nettstudiet Journalistikk beholdt nettklassemodellen.
Troverdigheten i markedet skulle opprettholdes ved å bygge på den etablerte merkevaren NKS. Mer enn 80 % av befolkningen kjente igjen navnet NKS Fjernundervisning når de hørte det. Brevkursene og nettkursene skulle markedsføres, side ved side. Markedsføring skulle fortsatt skje gjennom både gamle, papirbaserte media og via Internett for å formidle hva nettstudier var og hvordan det fungerte.
Året 2001 – stor nedgang i kursinnmeldinger
I 2001 opplevde NKS Fjernundervisning et nytt stort fall i inntekter. Det førte til nye nedbemanninger og kostnadskutt i alle ledd. Økonomidirektør Mette Havrevold, og flere med henne, mente inntektsfallet skyldtes et overdrevent fokus på nettstudier før markedet var stort nok og modent for en slik satsing. Det var utvilsomt riktig, men gav likevel ikke hele svaret. En viktig faktor var tap av verdifull markedskompetanse i forbindelse med etableringen av en felles markedsavdeling for stiftelsen. Manglende markedskompetanse var spesielt avgjørende i en tid med store endringer i tilbud og etterspørsel.
Etter det store inntektsfallet i 2001 ble det viktig å vurdere tempo og omfang av videre utvikling for læringsplattformen og nettstudiene. Men NKS strategien ble ikke endret: det skulle satses videre på overgangen fra brev til nett.
2002-2004: Nettstudiene tar form
Turbulente år
Nettstudiene skulle videreutvikles i en krevende tid, med dårlig økonomi både for NKS og stiftelsen som helhet. Salgsnedgangen i NKS fortsatte i årene etter det store fallet i 2001. Store kostnadsreduksjoner i NKS førte riktignok til positive bidrag til stiftelsen fra 2002, men en betydelig nedgang i markedsbudsjettet førte også til svikt i respons og ytterligere tap av inntekter. Tap av forhandlermarkedet var også en stor del av bildet. Et nytt, stort kutt i statsstøtten kom i 2003. Det var et tydelig tegn på at de norske fjernundervisningsinstitusjonene hadde mistet mye av tidligere tiders politiske støtte som en viktig del av kompetansepolitikken. Markedsstrategien ble skjerpet etter omfattende analyser av skolens tilbud og målgrupper. Mange studietilbud ble sanert og produktutviklingen fokusert mot noen områder. Det ble lite midler til investeringer i videre utvikling av læringsplattformen, produktutvikling og markedsføring. Nye konkurrenter innen e-læring kom på banen i tillegg til den tradisjonelle hovedkonkurrenten NKI Fjernundervisning. I denne perioden ble NKI større enn NKS. NKS var ikke lenger den største fjernundervisningsinstitusjonen i Norge.
I 2004 krevde stiftelsens nye styre ytterligere nedbemanning av skolens stab, som en følge av den nedadgående salgsutviklingen i de foregående årene. I styret for konsernet ble det stilt spørsmål om NKS Nettstudier burde legges ned eller avvikles som selvstendig virksomhetsområde. Men styreleder Håvard Grjotheim holdt fast ved at det dreide seg om «nedskalering for nødvendig oppbygging». NKS måtte vise at skolen hadde livets rett, basert på egen kompetanse og egne midler. Etter et omfattende strategiarbeid, fikk NKS fornyet tillit fra styret i august 2004.
Etter avskjedigelser og førtidspensjoneringer var det bare 12,5 årsverk igjen i NKS fra 2005. Det var på grensen til hvor få man kunne være for å drive en nettskole av den typen man ønsket. Men NKS var overbevist om at skolen kunne etablere sunn drift og trygge en plass som nettskole i etter- og videreutdanningsmarkedet. Markedet for nettstudier var i vekst – men fortsatt langsomt! I 2004 var mer enn 50 % av kursinnmeldingene til nettstudier. Bruken av Internett hadde vokst jevnt siden årtusenskiftet og dermed antakelig også aksept av nettet som arena for utdanning. I en stor omnibusundersøkelse i 2004 oppga 80 % at de kjente til NKS Fjernundervisning.
Enda en gang skjerpet NKS markeds- og produktstrategiene. Med en stadig økende andel innmeldinger til høyskolekurs så NKS muligheten til mer målrettet markedsføring og produktutvikling av høyskolestudier. Andelen innmeldinger til høyskolestudier hadde økt fra 45 % i 2001 til 57 % i 2002. Samarbeidet mellom NKS og stiftelsens høyskole, OMH, ble styrket, og porteføljen i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Telemark ble utvidet med nye studietilbud. Samtidig skulle man ivareta yrkesrettede kurs som var like viktige for å opprettholde og stimulere til høyere omsetning.
I disse turbulente årene fram til 2005 fant NKS likevel fram til en bærekraftig løsning for utviklingen av NKS som nettskole, gjennom et standhaftig utviklingsarbeid, skritt for skritt. Men det var ikke uten prøving og feiling på noen områder.
Verdiøkende tilleggsprodukter i LUVIT?
Fra oppstarten av nettstudier i 1999 var det mange ideer om hvilke produkter og tjenester NKS kunne tilby med sin nyervervede læringsplattform LUVIT. Man skulle først og fremst lage nettkurs for skolens tradisjonelle målgrupper. Men mulige andre inntektskilder ble også vurdert, som for eksempel konsulenttjenester til bedrifter som selv ville utvikle nettkurs, utleie av nettkurs, eller drift av bedrifters nettskoler på NKS’ LUVIT-server. NKS var åpne for å tilby slike nye tjenester, som gjerne ble markedsført av NKS Læringspartner. For eksempel leide bedrifter som Skanska, AGA Gas, Bjørknes Privatskole og Skogskolen plass til sine kurs – mens Bravida, FLT, Statoil og Gjensidige leide kurs til bruk på sine egne læringsplattformer. NKS kunne også tilby rene e-læringskurs til bedriftskunder. Disse ble kalt «Mikrokurs».
Men selv om konsulenttjenester, utleie av nettkurs og drift av læringsplattform for bedrifter ga en del inntekter, viste det seg vanskelig å få tilstrekkelig volum. Det ble også tydelig at rene e-læringskurs var på siden av det som var NKS’ kjernekompetanse: utvikling av selvstudiekurs med individuell, personlig veiledning. Fra 2005 begynte derfor en utfasing av disse alternative inntektsstrømmene. NKS konsentrerte seg om det de hadde spesielt gode kulturelle og kompetansemessige forutsetninger for; utvikling av fleksibel utdanning for det åpne markedet, med varianter av de samme kursene på bedriftsmarkedet.
Satsing på nettstudier med faglig veileder
Det var mange mulige veier å gå i utviklingen av nettstudier. Skulle man satse på å kjøpe inn kurs fra eksterne leverandører eller utvikle kurs selv? Skulle tekst være det bærende formatet, eller måtte nettkurs være basert på multimedia for å være attraktive nok? Ville man få mest ut av å konsentrere ressursene om få og dyre produksjoner, eller ville mange og billigere gi bedre uttelling? Skulle man bruke programvare som var beregnet spesielt på å produsere e-læring, eller satse på standardverktøy for webutvikling?
NKS prøvde ut alle disse mulighetene, men etter hvert ble det klart at man måtte kunne utvikle mange kurs og studier – med beskjedne utviklingsmidler – og samtidig utvikle pedagogikken. Særlig skulle erfaringen med voksnes behov for en fleksibel studiesituasjon og individuell kontakt med faglig veileder tas vare på. Det betød å velge seg bort fra dyre multimedieløsninger og holde fast ved godt strukturerte kurs med nærhet til en veileder som kunne følge studentene gjennom kurset eller studiet. Dermed falt oppgaven å utvikle kurs på medarbeiderne i fagavdelingen, som med både fagkunnskap og kunnskap om voksnes læring gikk løs på å utvikle kompetanse på det nye mediet, Internett. I 2002 ble den pedagogiske staben styrket med to medarbeidere. Det ga kraft til videre produktutvikling.
Webansvarlig fikk ansvaret for å legge til rette for at alle medarbeiderne i fagavdelingen fikk de verktøyene de trengte. For å sikre et enhetlig visuelt uttrykk ble det laget maler for det grafiske designet i kursene. Fagavdelingen fikk også installert et spesialtilpasset redigeringsprogram for kursmaterialet. På den måten ble det mulig å sikre konsistens i pedagogikk og design på tvers av kurs. Det ble dessuten mulig å oppdatere designet på alle kurs samtidig. Enten for å passe inn i en ny versjon av læringsplattformen, eller for å passe bedre sammen med designet på NKS’ nettsider og annet markedsføringsmateriale. Etter hvert kunne alle fagansvarlige – om enn i varierende grad – opprette, produsere og oppdatere kurs innenfor sine egne fag.
De fleste kurs og studier hadde fortsatt to versjoner, både som brevkurs og nettkurs. Det betød dobbeltarbeid i mange ledd, fra kursproduksjon til salg. Men det var nødvendig å opprettholde begge versjoner inntil man var trygg på at markedet for de ulike målgruppene var modent for full overgang.
Veileder på nett – nye utfordringer
NKS holdt fast ved at veilederen var en svært viktig del av kursproduktet studentene kjøpte. Men det var annerledes å være nettveileder enn brevskolelærer. Nettstudier ga veilederne mange nye muligheter for nærhet og kommunikasjon i læreprosessen. Det ble derfor lagt mye arbeid i å definere deres arbeidsoppgaver, gjøre dem synlige for studentene og hjelpe dem til å gjøre en god jobb.
Utviklingen av et nettkurs for nettveiledere i år 2000, A veilede på nett, viste seg å være et kompetanseutviklingsprosjekt for både veilederne og den pedagogiske staben i NKS. Prosessen er skildret i artikkelen «Educating tutors – and ourselves» som ble – skrevet av Ivar Børsheim, Atle Schaathun, Hans Øistein Skauerud, Unn Spjelkavik og llmi Willbergh. Artikkelen ble opprinnelig skrevet til EDEN-konferansen i 2001 – og ble utgikk på nytt i boken «Distance and E learning in Transition» (Wiley & Sons, 2009). Artikkelen handler om prosessen rundt utviklingen av kurset i nettpedagogikk for NKS’ veiledere. Alt mens kursutviklerne selv fremdeles lette etter hva som skulle være NKS’ måte å legge til rette for læring:
«In the following process of trial and error, eye-openers and revelations, defeats and insights, discussions, frustrations and agreement, there finally emerged a common agreement of what we wanted from the course and how it needed to be designed.»
Arbeidet med kurset ga utviklerne et nødvendig rom for å definere de viktigste prinsippene i skolens pedagogiske praksis. Med en etablert plattform for skolens pedagogiske virksomhet, fikk utviklerne også langt større trygghet i opplæringen av nye nettveiledere.
Etter dette første veilederkurset i 2000 har kompetanseutvikling blant nettveilederne vært et kontinuerlig arbeid i NKS, gjennomført både som nettkurs og i jevnlige veilederseminarer.
Produktutvikling og ny funksjonalitet
Det var fortsatt lite ressurser til utvikling av nye kurs og studier i denne perioden. I 2002 så man derfor behovet for en betydelig prisøkning samtidig med en sterkere fokusering på visse områder av kursporteføljen. Fra 2004 ble produktutviklingen ytterligere konsentrert om bare tre områder: ledelse og økonomi, skole og barnehage, medier og kommunikasjon. Yrkesrettede utdanninger som det nye kontormedarbeiderstudiet ble godt mottatt i markedet. Samarbeidet med OMH innen ledelse og økonomifag ble også stadig utvidet.
Høgskolen i Telemark var den viktigste samarbeidspartneren innen området skole og barnehage og Høgskolen i Oslo en meget positiv partner i utviklingen av journalistikkstudiet. Høgskolen i Lillehammer holdt stand som samarbeidspartner, men det ble ikke utviklet mange nye studier i denne perioden. Samarbeidet konsentrerte seg om studiet Personalutvikling og ledelse.
Alle nye studier på høyere nivå ble utviklet som nettkurs. Men man ventet med å lage nettversjoner av mange yrkesrettede studier, som for eksempel Videreutdanning for hjelpepleiere, senere Fagskoleutdanning for helsefagarbeidere. Studentundersøkelser viste at denne målgruppen ikke var fortrolige med nettet ennå.
Fra starten besto faginnholdet i nettkursene nesten utelukkede av tekst og bilder. Det var teknisk enkle dokumenter, men det ble lagt mye arbeid i å lage en god og oversiktlig kursstruktur. Kursene hadde funksjoner som nettprat, diskusjonsfora og tester. Dessuten var det lett å komme i kontakt med veilederen i kurset, og han eller hun ble oppfattet som en personlig veileder. Når innholdet så ble plassert i læringsplattformen, ble det et attraktivt kursprodukt. Evalueringsundersøkelser viste at kursene ble godt mottatt av studentene.
Det ble også utviklet en del funksjonalitet spesielt for NKS allerede i de tidlige versjonene av LUVIT. Et eksempel var notat- og videofunksjoner som ble laget i forbindelse med et samarbeidsprosjekt med Bjørknes Privatskole om kurs på videregående skoles nivå.
Dessuten ble det laget en bedre integrasjon med NKS’ studieadministrative system. På denne måten fikk NKS en mer skreddersydd læringsplattform. Samtidig ble det også knyttet større kompleksitet og kostnader til feilretting og oppgradering av plattformen.
I artikkelen «Educating tutors – and ourselves» beskriver Schaathun hvordan han utnyttet prosjektet til å teste ut forbedringer i design og struktur. Målet med dette var at han i neste omgang kunne lage maler og legge retningslinjer for kursproduksjon. NKS hadde ikke økonomi til profesjonelle designere. Jobben skulle gjøres av pedagoger og fagfolk i fagavdelingen:
«Merging technology with learning
Now, in web based course there are of course a great number of substructures that need to be well formed and coherent from single paragraphs that should make inherent sense, to discussion forums that should appear just when they’re needed, ensuring that there islogical progression in the course as a whole (. . .)»
Det ble også lagt arbeid i å definere produksjonsprosessen for nettkurs, noe som ble spesielt nyttig i møtet med samarbeidspartnere. Samarbeidet med høgskoler gikk i all hovedsak bra. Høyskolene aksepterte i stor grad de valgene NKS hadde tatt, både pedagogisk og teknisk, for å utvikle best mulig nettkurs. Men man støtte også på utfordringer fra høyskoler som i en ny mediesituasjon ønsket større påvirkning på den pedagogiske tilretteleggingen enn NKS var vant med. Det gjaldt ikke minst stiftelsens egen høyskole, OMH, da det skulle lages en ny nettbasert versjon av høyskolens studium Relasjonslede/se i 2003. Det ble en omfattende prosess som er godt beskrevet i artikkelen «Når to pedagogiske tradisjoner møtes» av Anders Nome og Atle Schaathun i boken Fra erfaring til kunnskap (Norgesuniversitetet 2006). Artikkelen handler om dilemmaer som kan oppstå når en nettbasert fjernundervisningsinstitusjon og en klasseromsbasert høgskole samarbeider om utvikling av et fleksibelt utdanningstilbud. Det største diskusjonspunktet var omfanget av campusbaserte samlinger i et ellers nettbasert studium.
2005-2010: Overgangen til nettskole fullbyrdes
Endelig – i året 2007 …
Høsten 2005 presenterte direktør Blom et tydelig mål på Campus Kristianias store samling på Losby Gods: «NKS skal være Norges beste, og mest spennende læringsarena på nett!» Gjennom strategiprosessene i 2005 og 2006 vokste ambisjonene, både på kort og lang sikt.
Omslaget kom fra 2007, godt forberedt gjennom de foregående årene. Målet om vekst ble nådd, med god margin, for første gang på 15 år. NKS hadde styrket sin kompetanse på vesentlige områder: nettpedagogikk, IT-kompetanse, salg og markedsføring og studieadministrasjon. En solid portefølje av kurs og studier ga et godt salgsgrunnlag. TV og Internett var etablert som de viktigste markedskanalene.
2007 var også året da NKS Fjernundervisning skiftet navn til NKS Nettstudier og tydeliggjorde sin strategi om en posisjon som tilbyder av høyskolestudier på nett.
Den siste papirkatalogen kom i 2007, for skoleåret 2007/2008. Deretter har det vært nettsiden nks.no/ som gir kvalitetssikret informasjon om alle skolens studietilbud. NKS var nyskapende i sin markedsføring og var blant de aller første i landet som utnyttet Coogle og andre søkemotorer til å lede interessenter og studenter til NKS’ nettside. Sammen med mer tradisjonell nettannonsering skulle det få stor betydning for videre vekst.
Alle delene av virksomheten var i omstilling og utvikling, både før og etter 2007. I perioden skjedde viktig fornying av systemene for salg, markedsføring, studieadministrasjon og – ikke minst – læringsarenaen LUVIT som kom i en ny versjon. Integrasjon og forenkling av systemene var strategiske mål. Fra våren 2009 var alle studietilbudene nettbaserte.
Brevkursene var helt borte etter vel ti år med dobbeltkjøring. Samtidig startet et nytt, omfattende strategiarbeid for å sikre og spisse posisjonen som Norges beste læringsarena på nett.
Posisjonering og nye studietilbud
Høsten 2005 diskuterte ledergruppa i NKS et viktig innspill om valg av fremtidig posisjon. Daværende markedssjef Heidi Åberg uttrykte det slik: «Vi må stå for noe som blir husket uten å måtte rope det ut – hver dag hele året!» Man ble enige om å arbeide for å bli kjent som landets fremst tilbyder av høyskolestudier på nett. Det var mange gode grunner til å velge en slik posisjoneringsstrategi. Gjennom flere ti år hadde NKS samarbeidet både med offentlige høyskoler og universitet og stiftelsens egen høyskole. Andelen høyskolestudenter hadde vokst gjennom mange år, og var stadig viktigere for omsetningsvekst. Men samtidig hadde det også vært viktig å opprettholde bredden av tilbud på lavere nivå, og hele bredden av studietilbud skulle markedsføres på best mulig måte – til flest mulig mennesker.
NKS var kjent som skolen for folk flest. I en ny markedssituasjon, der NKS skulle tilkjempe seg en tydelig plass, var det viktig å velge en ny posisjoneringsstrategi. NKS skulle gjøres kjent og vinne anseelse som tilbyder av høyskolestudier. Det medførte å bryte med det tradisjonelle bildet av NKS som breddetilbyder til folk flest. Valget av ny posisjon fikk stor betydning for markedsføringen i årene som fulgte.
I årene 2005-2010 ble porteføljen av høyskolestudier utvidet i samarbeid med eksterne høyskoler. Samarbeidet med Markedshøyskolen (MH), stiftelsens egen høyskole, ble også styrket, og i 2008 ble en nettbasert Bachelor i administrasjon og ledelse godkjent av NOKUT (Norsk Organ for Kvalitet i Utdanningen). NKS innledet samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2007, samarbeidet med Høgskolen i Molde ble fornyet samme år. Samarbeidet med Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Telemark ble kraftig utvidet. Diakonhjemmets høyskole og Høgskolen i Vestfold ble også nye samarbeidspartnere innenfor helsefag. Det var tilbud som senere ble ivaretatt i samarbeid
med Helsehøyskolen. (Se mer i artikkelen «På nett med de beste»)
I 2006 fikk NKS status som fagskole, etter godkjenning av tre fagskoleutdanninger i helsefag. Disse studiene ble etter hvert nettbasert og fikk et gjennombrudd i 2009 da det ble statlig finansiering av disse kursene. Andre fagskoleutdanninger innenfor området økonomi ble utviklet og viste at NKS fortsatt skulle ha tilbud på flere nivåer – innenfor de fagområdene skolen hadde fokus på.
I 2009 ble produktstrategien nok en gang skjerpet i forbindelse med skolens nye strategi, med fire kategorier. Fortsatt var både høyskolestudier og yrkesrettede studier del av porteføljen, men NKS hadde styrket høyskoledelen vesentlig i de foregående årene.
Markedsføring og salg
Markedsføring har alltid vært en kjernekompetanse i NKS, og i årene fram mot 2010 skjedde store endringer. En skole som NKS – uten synlige studenter og bygninger – har måttet gjøre seg synlig med stor kreativitet for alle sine målgrupper. På få år hadde NKS tapt mye kjennskap blant folk, og med dårlig økonomi hadde NKS langt færre ressurser til markedsføring enn de viktigste konkurrentene, NKI Nettstudier og Bl Nettstudier. Markedet for nettstudier hadde modnet. Internett og digitalisering ga nye muligheter som markedsavdelingen utnyttet godt. Men det var mange utfordringer:
- Den nye posisjoneringsstrategien skulle ivaretas. NKS skulle vise seg fram som en attraktiv høyskole – i samarbeid med andre høyskoler.
- Kvalitetssikret informasjon om studietilbudene på en attraktiv nettside skulle bygges opp, til erstatning for den tradisjonelle papirkatalogen som stadig færre ville ha.
- Synlighet skulle sikres i de nye markedsføringskanaler. Internett, fjernsyn og de sosiale mediene. Målet var tredelt:
- synlighet hele året, ikke bare i spesielle kampanjeperioder.
- målrettet informasjon, direkte til målgruppen, men også generell kunnskap om nettstudier som kvalitetsmessig likeverdig med stedbaserte skoler.
- og ikke minst, bygge relasjoner og lojalitet gjennom de nye sosiale mediene.
NKS startet nettannonsering allerede i 2003. Fra 2006 gikk man nesten helt over til markedsføring gjennom både TV og Internett, og etter hvert ble annonsering i papirbaserte medier redusert til nesten ingenting. Papirkatalogen ble borte fra 2008 og nettstedet nks.no ble stadig forbedret både når det gjaldt informasjon om studietilbudene, innholdsstruktur og søkemuligheter.
NKS bygget markedskompetanse og var på flere områder helt i forkant i utnyttelsen av nye medier. Blant annet har NKS jobbet langsiktig og strategisk med det som heter «søkemotoroptimalisering». NKS legger til rette for at interessenter og studenter finner veien til NKS’ nettside, nks.no, når de bruker søkeord som har forbindelse til nettstudier og studietilbudene hos NKS. Søkemotoroptimalisering var kanskje den viktigste enkeltfaktoren for den videre veksten etter 2007, sammen med gode, brukervennlige nettsider. Det ga mulighet for å spisse budskapene og gå rett mot relevante målgrupper på en helt ny måte. Ikke minst betydde det at NKS kunne være synlig for utdanningssøkende hele året, ikke bare i kampanjeperiodene. Det var av stor betydning for en skole der studentene har mulighet for å starte hver dag hele året.
Mye ressurser ble brukt til å få en handelsløsning på plass, der studentene kunne både bestille og betale sine studier via nettet. Det skjedde i 2009 og var en betydelig forenkling, mP.n h:=irlde krevd mye systemutvikling i forkant!
På ganske få år hadde markedsavdelingen nærmest revolusjonert markedsarbeidet, i takt med alle de forandringene som måtte gjøres ellers i virksomheten. Et tydelig bevis på en vellykket utvikling var de prisene NKS vant i årene 2011 og 2012. I disse to årene fikk NKS bronse i Farmandsprisen for beste nettsted, for sitt «bunnsolide arbeid med fremtidsrettet markedsføring». Og i juni 2012 vant NKS gull for beste søkestrategi på Gulltaggen og ble tildelt en gullbar.
Studieadministrasjon, kundeservice og salg
Høsten 2006 ble det åpnet for å utvide NKS sitt studiesenter med en ny leder. Senteret skulle skjerpe fokuset på salgsoppfølging og studentstøtte. Den nye lederen startet med å oppsummere resultatene av et stort prosjekt, «Fjernstudentens behov for støttetjenester». Prosjektet hadde vært viktig for å forstå den enorme endringen som hadde skjedd i kommunikasjonen mellom NKS og studentene. I løpet av et tiår hadde studenter og interessenter skiftet fra å henvende seg via brev, så via telefon og i 2006 først og fremst via e-post. Studiesenteret måtte organiseres og driftes deretter. Prosjektet hadde kartlagt interne arbeidsprosesser og foreslått nye rutiner. Dessuten hadde man fått bedre kjennskap til ulike studentgrupper gjennom samtaler i fokusgrupper. Utfordringen var å videreutvikle systemene for studieadministrasjon og utnytte de nye kommunikasjonsmulighetene for mer aktivt, personlig salg.
I september 2006 var hele staben på strategiseminar om kundeservice og salg på Mustadkroken i Vestmarka utenfor Oslo for å definere svakheter og diskutere veien videre. Diskusjonen viste med all tydelighet behovet for å videreutvikle rutiner og systemer for å ivareta både salg og studentoppfølging. I strategiprosessen samme høst ble det satt tydelige mål på disse områdene Det ble et viktig arbeid i årene som fulgte.
I 2006 var NKS fortsatt svært kostnadsbevisst. Strategiseminar på hytte i marka med selvlaget mat var en utmerket løsning.
Systemene for kommunikasjon mot potensielle og eksisterende studenter ble styrket med omfattende dialogløp – ikke minst via elektroniske nyhetsbrev. Sosiale medier ble tatt i bruk for bedre kommunikasjon med studenter og interessenter. Studiekonsulentene kunne lettere følge interessentene i kjøps/salgsprosessen. Nye systemer ga studentene mulighet til en langt bredere kontaktflate mot NKS og studentene seg imellom.
Studentundersøkelsen i 2008 viste svært høy tilfredshet blant studentene. Vel 90 % svarte at de var tilfreds eller meget tilfreds med service og undervisning.
NKS’ studieadministrative system hadde lenge vært modent for utskifting. Det var et tungt system som krevde mye arbeid i studiesenteret. Det viste seg at LUVIT kunne løse mange problemer med sameksistens og integrasjon av de ulike systemene for undervisning og studieadministrasjon. Med den nye versjon av LUVIT som ble tatt i bruk i 2008, kunne man fortsette arbeidet med å knytte sammen studieadministrative systemer med læringsplattformen. Det var et stort fremskritt da dette integrasjonsarbeidet resulterte i at LUVIT overtok helt som studieadministrativt system. Det skjedde i 2011/2012.
Nettpedagogikk og LUVIT i ny versjon
I 2007 installerte NKS en helt ny versjon av LUVIT-plattformen, og i 2008 tok man den i bruk. Men det skjedde ikke uten diskusjoner om man skulle fortsette med LUVIT som læringsplattform! Den foregående versjonen var utdatert og man så muligheten for på nytt å vurdere hvilken læringsplattform man skulle bruke videre. Skulle man skifte til en helt ny plattform? Blant plattformene som ble vurdert var de norske Fronter og IT’s Learning, og internasjonale plattformer som Moodle og Blackboard. Valget falt likevel igjen på LUVIT, LUVIT Learning Centre (LLC). I ettertid har det vist seg å være et strategisk riktig valg som ga store fortrinn i den videre utviklingen av nettskolen NKS. Den nye versjonen ga mulighet for en stor grad av «skreddersøm» og tilpasning til NKS’ behov på veien mot en kvalitetssikret, effektiv nettskole.
Nettstudiene utviklet seg mye mellom 2005 og 2010. Det ble mer oppmerksomhet rundt det grafiske designet av kursmateriellet, og parallelt med nye versjoner av læringsplattformen ble det utviklet nye maler for design av innhold. Den nettpedagogiske utviklingen hadde mye av sin basis i «nettpedagogisk forum». Sammen med Atle Schaathun holdt pedagogisk leder Anders Nome jevnlige møter med den pedagogiske staben om nettpedagogikk og teknologisk utvikling. Ikke minst var det et viktig forum for kompetanseutvikling også for nettveilederne. Det ble arrangert årlige veilederseminarer og produsert kurs om veiledning på nett.
Gjennom diskusjonene i den pedagogiske staben ble det jobbet fram nye løsninger for nettkursene. I tiden før den siste versjonen av LUVIT var kanskje systematisk bruk av lyd og bildeforelesninger den mest gjennomgripende endringen av faglig innhold.
I 2005 ble det første kurset laget – Kosthold og ernæring – som brukte lyd og bilde som et bærende element. Dette skjedde ved at det ble koblet lyd til avspilling av presentasjonsfoiler. Dermed kunne studentene se en forelesning, bare avbrutt av spørsmål de måtte svare på for å komme videre i forelesningen.
Bilde: Her er bilde av den første presentasjonsfoileren i kurset – en kiwi har utvilsomt energigivende næringsstoffer!
De samme forelesningene ble også gjort tilgjengelige som lydfiler i mp3-format. Bruken av slike forelesninger vokste raskt, og åpnet for å redusere tekstmengden i nettkursene.
NKS holdt fast ved at strukturering av læringsprosessen og kommunikasjon med veilederen er bærende elementer i nettstudiene. Men ønsket fra 2001 om å legge vekt på samarbeidslæring og kommunikasjon over nett var ikke borte. Med LUVIT Learning Centre (LLC) kom også bedre forutsetninger for å få dette til. Nye og mer attraktive diskusjonsfora ble mer brukt enn de gamle. Studentene fikk blogger i kursene og det ble mulig å se hvor langt medstudenter var kommer i kurset og kontakte dem for samarbeid.
NKS setter sitt preg på læringsplattformen
Et viktig argument for å velge LLC fremfor andre, norske læringsplattformer i 2007, var muligheten til skreddersøm. NKS hadde en rekke ønsker for den videre utvikling av både nettpedagogikk og administrasjon av nettstudenter og -studier. Med bedre økonomi i NKS – og støtte fra VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk)
– var det mulig å realisere mer av NKS’ pedagogiske prosjekt. Et viktig steg var en videreutvikling av LLC for å støtte sosiale prosesser studenter imellom og knytte studenter og veiledere tettere sammen. Dessuten ønsket man å gi administratorer i NKS nye verktøy for å følge opp veiledernes arbeid. I prosjektsøknaden til VOX fra 2009 heter det at prosjektet
«… har som mål å minske motsetningen mellom samhandling og fleksibilitet, i erkjennelse av at studentene trenger begge deler. Nye verktøy i NKS sin læringsplattform, LUVIT, skal åpne for nye muligheter for samhandling og oppfølging. Det vil skape en samhandlingsarena som gir rom for individuell fleksibilitet og åpne for et mer sosialt liv som nettstudent.»
Prosjektet ble videreført i tett samarbeid med Avensia, som nå eide plattformen. Resultatet ble ikke definert som en spesialtilpasning for NKS. Selv om spesifikasjonene var laget av og for NKS Nettstudier, ble den nye funksjonaliteten en del av standardproduktet LLC. Igjen fra prosjektsøknaden: Formålet med dette prosjektet er derfor å legge til rette for og videreutvikle: Også i videreutviklingen av studieadministrative funksjoner, ble LUVIT tilpasset NKS’ ønsker og behov. Det ble blant annet åpnet for at studentene selv kunne hente frem sin historikk og skrive ut sine kursbevis. Dermed kunne utdaterte, egenutviklede systemer for registrering av innsendinger og karakterer endelig fases ut. Oppgaveinnlevering og dialogen rundt veiledning av disse – som tidligere hadde foregått på e-post – foregikk nå i selve læringsplattformen. Veilederne kunne registrere karakterer i læringsplattformen.
Dette forenklet både veiledernes arbeid og gjorde det mulig for NKS’ studieadministrasjon å få bedre innsikt i veiledernes arbeid. Og – som tidligere nevnt
– i 2012 overtok LUVIT fullt og helt som studieadministrativt system, og man så slutten på et langt arbeid med å integrere systemer for undervsning og administrasjon
Det kunne nok ses som en risiko å legge så mye av NKS Nettstudiers pedagogiske og organisatoriske tenkning inn i en læringsplattform som var til salgs på det åpne markedet. Men resultatet ble en plattform som var bedre tilpasset NKS enn noen gang.
Fra da til nå..
I april 2010 ble siste brevsvar sendt inn og rettet. Det skjedde i all stillhet via systemene som fortsatt fungerte. Det markerte at overgangen fra brevkurs til nettstudier var fullført – med stolthet. Fra 2009 sto NKS godt rustet og kunne sette nye, høye mål for skolens videre utvikling etter en gjennomgripende strategiprosess.
Forvandling – skritt for skritt
Det hadde handlet om å overleve – og forvalte arven fra Ernst G. Mortensen. Det hadde handlet om å holde fast ved det NKS hadde tro på: en pedagogisk modell der en personlig veileder og en gjennomtenkt struktur i kursene er vesentlige elementer i en læringsprosess. Mange konkurrenter prøvde seg med andre modeller i et overopphetet e læringsmarked, uten å lykkes. Andre konkurrenter, som NKI Nettstudier og Bl Nettstudier, ble stadig sterkere og NKS måtte finne en tydeligere posisjon i den konkurransen. NKS hadde hatt troen på at markedet for nettstudier ville åpne seg, men visste at inntil det skjedde måtte man kjøre «dobbelt» i hele verd1kJeden over en lengre periode.
Forvandlingen måtte skje skritt for skritt innenfor de rammer som var gitt, med en stram økonomi der det ikke var forsvarlig med større investeringer for å videreutvikle interne systemer.
Ny teknologi
Det hadde handlet om å ta i bruk ny teknologi på en måte som utnyttet mulighetene for å skape en bedre skole med en bærekraftig organisasjon og økonomi. I nesten 100 år hadde NKS hatt en plass i norsk utdanning, med et unikt tilbud til voksne utdanningssøkende. Allerede midt på 80-tallet hadde NKS startet et metodeutviklingsarbeid med mange av de nye kommunikasjonsteknologiene som ble tilgjengelige på den tiden. Målet var bedre tilgjengelighet og bedre læringsprosesser. Det ble med forsøk gjennom nesten hele 90-tallet, frem til 1998. Da ble det åpenbart at Internett ville knytte lyd, bilde og tekst sammen og skape en unik arena for samhandling og kommunikasjon.
Ekstrem forvandling?
I den nye Lov om voksenopplæring fra 2010 er «nettskoler» det nye navnet på de tradisjonelle fjernundervisningsinstitusjonene og brevskolene. Det markerte at de gamle brevskolene var helt borte og at betegnelsen «brevskole» ikke lenger var dekkende. Likevel går det en sammenhengende linje – fra NKS ble startet i 1914 frem til dagens nettstudier – i forståelsen av fjernstudentens behov for nærhet og samhandling. Nettet har gitt nye muligheter for samhandling og kommunikasjon, og langt større tilgjengelighet av alle typer tjenester. Men grunnleggende sett er kanskje forvandlingen ikke så ekstrem som mange tror? NKS har alltid vært avhengig av teknologi for å skape opplevelsen av nærhet til sine elever og studenter. 11914 kunne grunderen Ernst G. Mortensen ta i bruk det nokså nyutviklede postvesenet. I 2010 har NKS erstattet postverket med digital teknologi.
Mortensens brev fra året 1919 til elev nr 22661a, Herr K. A. Mehus, har mange likhetstrekk med e-poster som går ut til nettstudentene i dag:
Gjennom jevnlige nyhetsbrev blir dagens NKS-studenter på liknende måte minnet om at det er hjelp å få! For det er fortsatt både i skolens og studentens interesse å bli ferdig «hurtigst mulig»!
Artikkelen er skrevet av Atle Schaathun og Dagny Blom.