Bachelor

Livsstilsendring og folkehelse

Ønsker du å veilede og motivere enkeltpersoner til å ta gode livsstilsvalg? Vil du påvirke samfunnet slik at befolkningen som helhet får bedre helse?  Da er Bachelor i livsstilsendring og folkehelse studiet for deg.

Bachelor i Livsstilsendring og folkehelse

Norge har flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i. Til tross for dette står mange utenfor arbeidslivet, og sosiale ulikheter skaper store helseforskjeller i det norske samfunnet.

Angst, depresjon, fedme, kreft og diabetes type 2 er blant våre største folkehelseutfordringer, og både fagfolk og politikere er enige i at det er behov for å forebygge mer og reparere mindre.

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid har som mål å bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger man utsettes for. En viktig del av folkehelsearbeidet er derfor å kartlegge og endre lokale forhold som påvirker helsen vår, som bo- og oppvekstsvilkår, skole og barnehage, arbeidsplass, familie og fritid, trafikk og støy.

Studiet inneholder blant annet fagene fysisk aktivitet, ernæring, rusproblematikk, psykisk helse, atferdsendring, helsepolitikk, prosjektledelse og kommunikasjon.

 Bachelor i Livsstilsendring og folkehelse - studenter samlet rundt matbordet, de lærer om ernæring

Dette bachelorstudiet er for deg som ønsker å arbeide med helsefremmende tiltak på individ-, gruppe- og/eller samfunnsnivå. Studiet gir deg grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygning og funksjon, og ser sammenhengen mellom fysisk aktivitet, ernæring, rus og helse.

Du lærer også teknikker innenfor motiverende kommunikasjon for å kunne påvirke klienters evne til egenmestring. I tillegg til individuelle faktorer får du kunnskap om hvilke samfunnsfaktorer som er av betydning for befolkningens helse, og hvordan disse kan påvirkes. Du vil samtidig lære å planlegge, organisere, lede og evaluere folkehelserelaterte prosjekter.

Du vil både møte studentaktiviserende læringsformer og få ekstern praksis underveis i studiet. Eksempler på aktuelle praksissteder er fylkeskommune, kommune, frisklivssentral, frivillige organisasjoner, opplysningskontorer og rehabiliteringsinstitusjoner.

Trykk på modellen for å åpne i ny fane

Dette emnet gir studenten kunnskap om hvordan cellene er bygget opp og fungerer, samt hvordan samspillet mellom milliarder av celler gjør menneskekroppen til den mest komplekse organismen vi kjenner til.

Gode kunnskaper om cellens normale funksjon og oppbygning er helt nødvendig for alle som jobber med helsefag. Studenten vil også få undervisning innen anatomi.

Studenten lærer hvordan muskler, skjelett, sener og leddbånd er bygget opp og deres funksjon. Dessuten vil det bli undervist i anatomi og biomekanikk for overekstremitetene (skulderblad og skulderledd) i vårt anatomiske læringssenter.

Mye av undervisningen skjer som praktisk gruppearbeid med humane anatomiske preparater. Dette gjør læringen av anatomien enklere, bedre og mer spennende.

Dette emnet gir studenten utvidet kunnskap om nervesystemet (nevrofysiologi) og musklenes utvikling, oppbygning og funksjon (muskelfysiologi).

I dette emnet vil biomekanikk og anatomi omhandle underekstremitetene (hofte, kne og ankel).

Også her vil undervisningen være praktisk rettet med oppgaver, undervisning på anatomilaben og fellesundervisning.

Studenten har ansvar for egen læring slik at det i stor grad vil bli lagt opp til at studenten selv er på anatomisk læringssenter for fordypning.

Dette emnet gir studenten kunnskap om de indre organers oppbygning og funksjon.

I dette emnet lærer studenten om hvordan sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet og nyre og urinveier er bygget opp og fungerer.

Gode kunnskaper om disse organsystemenes normale oppbygning og funksjon er nødvendige for å forstå hvordan organene reagerer på sykdom. I tillegg vil studentene få undervisning i muskler på truncus (brystkassen), abdomen (magen) og columna (ryggen).

Undervisningen vil bli gitt både som plenumsundervisning og veiledning på anatomilab.

Dette emnet gir studenten kunnskap om mekanismene bak sykdomsutvikling i menneskekroppen, samt en introduksjon til hvordan lege- og rusmidler påvirker organismen vår. I tillegg får studenten en innføring i klinisk sykdomslære hvor studenten lærer å ta opp en sykehistorie og gjøre diagnostiske vurderinger.

Siste delen av emnet dekker de viktigste sykdommene innenfor hjerte og karsystem og lunge- og luftveier.

Dette emnet gir studenten kunnskap om de vanligste sykdommene som rammer oss.

I løpet av emnet får studenten en grundig innføring i hva som forårsaker de forskjellige sykdommene som rammer oss, hvordan de diagnostiseres, behandles, og ikke minst, forebygges.

Undervisningen fokuserer på livsstilssykdommer og kroniske sykdommer slik som hjerte-karsykdommer, kroniske lungesykdommer og diabetes mellitus.

Dette emnet gir studenten kunnskap om interaksjonen mellom samfunn, individ og helse.

For å bedre folkehelsen i Norge holder det ikke å kun fokusere på individenes ansvar for egne helsevalg, vi må også sørge for å strukturere samfunnet slik at det blir enklere for individene å ta de gode helsevalgene.

Emnet gir studenten grunnleggende innføring i samfunnsmedisin, helsepsykologi, kommunikasjon, epidemiologi og etikk.

Dette emnet gir studenten kunnskap om sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse, samt hvordan endringer i disse faktorene kan påvirke forebygging, behandling og rehabilitering av sykdommer.

Emnet gir studenten en grunnleggende innføring i hovedpunkter i norsk og internasjonal ernæringspolitikk, viktige metoder for kostholdsforskning og de ulike matvaregruppene i Norge; deres betydning som kilde for energi og næringsstoffer, helseeffekter og deres plass i norsk kosthold.

Dette emnet gir studenten kunnskap om makro- og mikronæringsstoffer og om kroppens energiomsetning.

Emnet gir studenten en grunnleggende innføring i beregning av energibehov, samt fordøyelse, funksjon, omsetning og anbefalt inntak av energigivende næringsstoffer, vitaminer, mineralstoffer og andre bioaktive komponenter.

Dette emnet gir studenten kunnskap om rusmidler og avhengighet og hvordan vår fysiske og mentale helse påvirkes av rusmisbruk.

Fokus er på legale rusmidler som tobakk og alkohol, men studenten vil også lære om misbruk av narkotiske stoffer.

Emnet gir studenten en innføring i holdningsskapende arbeid blant forskjellige befolkningsgrupper.

Studenten lærer også å planlegge, gjennomføre og evaluere et røykeslutt-kurs.

Dette emnet gir studenten kunnskap om forskjellige strategier for å kommunisere helsebudskap til grupper og enkeltindivider, med den hensikt å stimulere til livsstilsendring.

Studenten får øvet seg i veilederrollen og lærer hvordan du kartlegger og bidrar til å skape indre motivasjon hos andre.

Mye av undervisningen er praktisk rettet og foregår i smågrupper.

Dette emnet gir studenten kunnskap om hvordan fysisk aktivitet kan brukes både i forebygging, behandling og rehabilitering av sykdommer.

Studenten lærer å planlegge og tilrettelegge fysisk aktivitet for forskjellige befolkningsgrupper, med hovedfokus på barn og unge, voksne og eldre.

Studenten vil også lære om hvordan sette i gang tiltak for å påvirke folks levevaner.

Dette emnet gir studenten kunnskap om hvordan kostholdet påvirker helsen vår.

Emnet gir studenten grunnleggende innføring i hvordan ernæring kan bidra til forebygging og behandling av våre vanligste livsstilssykdommer, og kunnskap om ernæringsbehov for ulike grupper som gravide og ammende, barn og unge og eldre.

Dette emnet gir deg kunnskap om ledelse og organisering av prosjekter. Du skal lære sentrale temaer og problemstillinger knyttet til ledelse, planlegging, organisering, gjennomføring og oppfølging av helserelaterte prosjekter.

Emnet inneholder mye praktisk arbeid i grupper der du blant annet lærer å planlegge et prosjekt ved hjelp av en milepælplan. En viktig del av emnet er også trening i å formidle fagkunnskap til andre-både individer og grupper.

I dette emnet vil du få kunnskap om ulike metoder for praktisk veiledning og tilrettelegging for fysisk aktivitet, tilpasset mennesker med forskjellige forutsetninger. Det vil bli lagt vekt på hvordan mest hensiktsmessig planlegge og gjennomføre treningsopplegg ved bruk av ulike treningsmetoder.

Du vil få særlig trening i veiledning av ulike grupper i utholdenhetstrening, bevegelighetstrening og i styrketrening med frie vekter og i apparater. I emnet vil du dessuten lære hvordan best legge til rette for ulike typer friluftsliv i naturmiljøet for forskjellige grupper.

Betydningen av ulike sosiale-, psykologiske- og miljørelaterte faktorer som fremmer eller hindrer en aktiv livsstil vil bli vektlagt. Du vil også lære å gjennomføre antropometriske og fysiologiske tester.

Dette emnet gir deg en grunnleggende innføring i vitenskapsteori, forskningsmetoder og statistiske metoder. De ulike forskningstradisjonene vil bli gjennomgått og det blir lagt vekt på at du får en forståelse for forskjellige typer forskningsmetoder.

Undervisningen har et praktisk fokus med mye gruppearbeid og øvelser. Det vil bli lagt opp til at du skal utvikle en kritisk evne til å vurdere forskningsresultater. Emnet vil danne basis for arbeidet med bacheloroppgaven.

Emnet gir deg kunnskap og forståelse for hvordan politiske og administrative styringssystem fungerer, hvordan politikk utformes og vedtas, samt hva som kjennetegner sentrale statlige institusjoner og relasjonen mellom dem.

Du vil få kunnskap om samfunnsplanlegging på ulike geografiske nivå og vanlige utfordringer i samfunnsplanleggingen. Videre vil emnet belyse sammenhenger mellom folkehelse, planlegging, utbygging og bærekraftig utvikling. Emnet gir en innføring i ulike plantyper, samt relevant lovverk i arealplanlegging.

Det vil også bli lagt vekt på konsekvenser for folkehelse ved arealbruk i ulike sammenhenger. I dette emnet skal du gjennomføre et selvstendig prosjektarbeid som belyser og analyserer konkrete planprosesser

Dette emnet gir deg kunnskap om ulike metoder for helseovervåkning i Norge. Du skal forstå aktuelle determinanter for helse i arbeidsliv og med dette kunne vurdere, samt sette i gang passende helsefremmende aktiviteter.

Videre vil du få praktisk kunnskap om hvordan relevante/aktuelle aktører kan tilrettelegge for helsefremmende aktivitet i barnehage, skole, arbeidsliv, institusjoner, organisasjoner og nærmiljøet. Det blir lagt vekt på at du skal kunne planlegge, veilede, gjennomføre og vurdere helsefremmende og forebyggende individuelle opplegg for ulike grupper (barn, unge, voksne og eldre) ved hjelp av folkehelsefaglige metoder.

Emnet tar også for seg frisklivssentralen sin rolle, som en støtte til kommunehelsetjenesten, som rådgiver for skole-/arbeids- og eldrehelse og som tillitsfull oppfølger etter spesialisthelseinngrep.

Emnet består også av en praksisperiode hvor du skal tilegne deg relevant arbeidserfaring

Bacheloroppgaven er en fordypningsoppgave og et avsluttende prosjektarbeid. Gjennom et slikt prosjektarbeid skal du bruke tilegnet kompetanse fra studiet til å løse en valgt problemstilling.

Bacheloroppgaven skal ha en vitenskapelig tilnærming til problemstillingen og legge vekt på metodiske kunnskaper og ferdigheter, samt analyse, drøfting og refleksjoner over teori og empiri.

Oppgaven kan gjerne være profesjonsrettet/praksisnær.

Studieplanen er en helhetlig plan for et studium innen høyere utdanning, og angir mål og innhold i studiet, forventet læringsutbytte, lærings- og vurderingsformer samt andre obligatoriske krav.

Studieplanen inneholder også en studiemodell som viser oppbyggingen av studiet.

På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet:

USA

  • University of California, Berkeley

For å kunne søke på studiet må du ha ett av punktene nedenfor:

  • Generell studiekompetanse
  • Generell studiekompetanse etter fagopplæring med fag/svennebrev eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen
  • Realkompetanse

Bachelorstudenter på Bachelor i livsstilsendring og folkehelse må også levere politiattest. Dette fås på ditt lokale politikammer.

Søkere til helsefag må fremlegge politiattest i henhold til universitets- og høyskoleloven §4-9:

«I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksisstudier, kan det kreves å fremlegge politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd, ved opptak til eller underveis i studiet.»

For søkere med utdanning fra utlandet gjelder egne tilleggskrav.

Ferdighetstrening, praktiske øvelser og tverrfaglig prosjektarbeid, sammen med ekstern praksis i bedrifter/institusjoner, skal gjøre at studentene våre er best mulig forberedt for arbeidslivet etter endt studium.

Har du tidligere studert helsefag kan du søke om opptak direkte til andre året på dette studiet. Opptaket forutsetter at det er ledige studieplasser.

Dersom det er flere søkere enn studieplasser vil kvalifiserte søkere bli rangert på grunnlag av karakterer fra høyere utdanning.

Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt fullført utdannelse innen eksempelvis:

  • Sykepleie
  • Ergoterapi
  • Fysioterapi
  • Lege
  • Årsenheten i grunnmedisin
  • Andre bachelorgrader innen helse ved Høyskolen Kristiania

Det er et økende behov for ansatte med høy kompetanse innenfor folkehelsearbeid, og studiet passer for deg som ønsker å motivere, veilede, opprettholde eller bidra til å fremme folks helse.

Med en bachelor i livsstilsendring og folkehelse kan du jobbe i ulike prosjektstillinger eller som folkehelsekoordinator i kommuner og bedrifter. Stadig flere av landets kommuner får dessuten egne frisklivssentraler. Du får kompetanse som er skreddersydd for rollen som frisklivskoordinator eller frisklivskonsulent ved slike sentraler.

Andre aktuelle arbeidsplasser er for eksempel frivillige organisasjoner og andre steder der kunnskap om helse og helsefremmende arbeid er etterspurt. Du er også kvalifisert til en rekke masterstudier i inn- og utland.

Med en bachelor i livsstilsendring og folkehelse fra Høyskolen Kristiania kvalifiserer du for eksempel som søker med direkte opptak på disse studiene.

NB: Listen er ikke utfyllende.

NMBU

Universitetet i Agder

Høgskolen i Hedmark

Universitetet i Bergen

Høgskolen i Oslo og Akershus

NTNU

  • HegeU

    Møt studielederen

    – Dette bachelorstudiet er for deg som ønsker å motivere og veilede enkeltmennesker til å ta sunne valg, eller som ønsker å påvirke oppbygningen av samfunnet vårt.

    Les mer
  • Martin Johnsrud Sundby og Marieke Heggeland

    Motivasjon med Martin

    Martin Johnsrud Sundby besøkte studentene på Bachelor i livsstilsendring og folkehelse.

    Les mer