Anvendt folkehelse­arbeid

Emnet skal gi studenten innsikt i opplevelsen av å leve med kronisk sykdom. Relevant i denne sammenheng er begreper som livskvalitet, helse, stress, mestring, lidelse og håp knyttet til livet som kronisk syk. Likeledes får studenten via undervisning i emnet innsikt i relevante begreper som verdighet, deltakelse, individualisering og respekt i et behandlings- og rehabiliteringsperspektiv av personer med kronisk sykdom. Når studentene har fullført emnet, skal de kunne gjøre rede for brukerperspektivet knyttet til det å få diagnosen kronisk syk, likeledes identifisere og reflektere over aktuelle problemstillinger og utfordringer for pasienter med kronisk sykdom. Studenten skal etter endt emne også kunne redegjøre for nyere forskningslitteratur knyttet til livet med, og behandlingen av, kronisk sykdom.

Emnet vil gi studenten kunnskap om ernæringsbehov for ulike grupper med spesielle behov slik som gravide, ammende, barn og unge, eldre og ulike minoritetsgrupper. Studenten vil lære om hvordan ernæring kan bidra i forebygging og behandling av livsstilssykdommer, underernæring, fordøyelsesplager, matvareoverfølsomhet samt psykisk helse.

I løpet av emnet skal studenten lære seg om bærekraftig kosthold knyttet til de nordiske kostholdsrådene, samt hvordan en praktisk kan lage et hjertevennlig kosthold.

Hovedformålet er at studenten etter endt emne skal ha kunnskap om aspekter av ernæring som har spesiell betydning for ulike befolkningsgrupper og personer som har eller er disponert for metabolsk syndrom og ulike typer livsstilssykdommer. Dette for å kunne forebygge og behandle denne typen lidelser i nært samarbeid med medisinsk team.

Motiverende kommunikasjon er en måte å kommunisere på som utløser motivasjon, styrke og handlekraft i deg selv og andre mennesker. Motiverende kommunikasjon inneholder ulike teknikker som kan tas i bruk som et redskap for å oppnå nettopp dette. Motiverende intervju er en anbefalt samtalemetode for å motivere til atferdsendring. Motiverende intervju er en effektiv og empatisk metode for samtaler om endring, motivasjon og mestring. Målet er konstruktive samtaler hvor personen får mulighet til «å overtale seg selv» til å bestemme at endring skal skje, og så tenke ut hvordan han best kan få det til.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Emnet skal gi innsikt i sentrale juridiske spørsmål og rettskilder som knytter seg til folkehelsearbeid i Norge. Relevant i denne sammenheng er juridiske begreper som rettskilder, juridisk metode, offentlig saksbehandling, forskrifter og forarbeider. Studenten skal etter endt emne kunne gjøre rede for forvaltningsrettslig saksbehandling, rettsliggjøringen av folkehelsearbeidet i Norge og aktuelle aktører innen folkehelsearbeidet som er underlagt lovgivningen. Studenten skal etter endt emne kunne anvende juridisk metode og reflektere rundt folkehelsearbeid i et juridisk perspektiv.

Emnet vil beskrive prosjektprosessens gang og ulike faser. Formålet er at studenten skal kunne forstå hva et prosjekt er og dets kjennetegn, hva som kjennetegner god ledelse og den daglige driften av et prosjekt og miljøet rundt prosjektet som kan påvirke prosjektresultatet. Studenten skal kunne beskrive betydningen team kan ha på en organisasjon og hvordan en teamprosess bør ledes. Emnet vil gi innsikt i de klassiske retoriske virkemidlene og analyseredskapene. Studentene skal gis ferdighetstrening på hvordan formidle faglige problemstillinger gjennom skrift og tale og hvordan finne frem til, evaluere, bruke og kommunisere informasjon.

Emnet gir kompetanse i vitenskapelige forskningsmetoder i medisin og helsefag, inkl. problemstillinger og hypoteser, epidemiologiske studiedesign, kvantitativ og kvalitativ metode, etikk, litteratursøk, vurdering av litteratur, statistikk og akademisk skriving. Emnet gir studenten teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter i planlegging og gjennomføring av et forskningsprosjekt, samt skriftlig fremstilling av dette (bacheloroppgaven).

Emnet vil gi studenten kunnskap om hvordan lede en gruppe på en trygg, hensiktsmessig og inspirerende måte. Emnet består av både teoretisk og praktisk undervisning. Den teoretiske delen av emnet legger vekt på hva som kjennetegner gode trenere og momenter som er sentrale for å lykkes med å lede, inspirere, tilrettelegge og skape trygghet for hver gruppedeltager.

Den praktiske delen av emnet handler om å utvikle ferdigheter basert på det teoretiske grunnlaget. Fokuset vil være både på ferdigheter knyttet til selve gruppetrenerrollen, men også det praktiske rundt øvelsesutvalg og hvordan man på en hensiktsmessig måte organiserer og gjennomfører gruppetrening. Studenter vil lære seg hvordan de kan bruke ulike arena og format for trening, både inne og ute. Studentene skal tilegne seg en øvelsesbank de kan bruke i sine gruppetreningsaktiviteter, samt trening til å gi alternative øvelser til personer med ulike behov.

Emnet skal gi studenten innsikt i den historiske utviklingen i folkehelsen og det helsefremmende arbeidet i Norge. Dette for å gjøre studenten best mulig forberedt til praksis og arbeid i relevante private og offentlige organisasjoner og bedrifter etter endt utdanning. I emnet er det fokus på sentrale forhold som påvirker egne praksisferdigheter og muligheten til å få fremtidige jobber. Studentene skal i emnet lære seg hvordan de søker jobber og bruker sosiale medier for å utvikle eget omdømme som fagperson. I emnet skal studenten få opplæring og sertifisering i hjerte- og lungeredning og grunnleggende antidopingarbeid i et individuelt og samfunnsøkonomisk perspektiv. Emnet avsluttes med en obligatorisk ekstern praksis ved kommunal frisklivssentral, treningssenter, bedriftshelsetjeneste, barnehage, skole, idrettsklubber, antidoping Norge, eller lignende.