Bærekraft og forretnings­utvikling

Emner tar for seg følgende tema:

Bedriftens omgivelser

• Samfunnsøkonomiske problemstillinger
• Grunnleggende forutsetninger
• Målsetting og etikk
• Den økonomiske styringsprosessen
• Industri-, handels- og tjenesteytende bedrift
• Valg av selskapsform

Bedriftens kostnader

• Tidsavgrensninger
• Materialkostnader
• Lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift
• Merverdiavgift
• Avskrivninger
• Bedriftens andre kostnader
• Kalkulatoriske kostnader

Kostnadsforløpet

• Faste, variable og totale kostnader
• Grensekostnader
• Direkte og indirekte kostnader
• Alternativkostnader

Inntektsdannelsen

• Konkurranseformer og markeder
• Pris - strategi, kunder og marketing mix.

Inntekter, kostnader og resultat - en teoretisk og matematisk modell

• Monopol
• Fullkommen konkurranse

Produktkalkulasjon

• Divisjonskalkulasjon
• Tilleggskalkulasjon; Selvkostmetoden og bidragsmetoden

Kostnad - resultat - volumanalyse (dekningpunktsanalyse)

• Forutsetninger
• Dekningsbidrag
• Dekningsgrad
• Dekningspunkt
• Risikomargin - sikkerhetsmargin
• Dekningsdiagram
• Konsekvenser av endrede forutsetninger

Produktvalg

• Ledig produksjonskapasitet
• Full produksjonskapasitet
• Innskrenkninger

Budsjettering

• Planleggingsnivåer
• Den strategiske prosess
• Bedriftens strategiske plan
• De enkelte budsjett og budsjettsammenhenger
• Hovedbudsjett
• Resultatbudsjett
• Likviditetsbudsjett
• Kontroll

Analyse av regnskapet

• Tradisjonell regnskapsanalyse
• Rentabilitet
• Likviditet
• Årsaker til dårlig likviditet
• Soliditet

Investering

• Investeringsprosessen
• Metoder: Nåverdi, internrente, pay-back og annuitet.

Kurset skal gi deg forståelse for det historiske og samfunnsmessige grunnlaget for ulike fagområder med særlig vekt på utviklingen av markedsøkonomien som system og globalisering som fenomen.

Emnet omhandler markedets og handelens historie, og følger overgangene mellom den ene industrielle revolusjonen til den neste, og ser på sammenhengene mellom innovasjon og utviklingen av handel, stat, teknologi og næringslivets organisering både nasjonalt og internasjonalt.

Pensumbidragene tar opp internasjonale politiske og økonomiske spørsmål som fattigdomsbekjempelse og analyserer handelspolitikk i lys av teorier om frihandel og proteksjonisme. Litteraturen tematiserer dessuten økende økonomisk ulikhet i verdens rikeste land, samt ser på nasjonale utfordringer i Norge knyttet til automatisering, eldrebølge, innvandring og sosial dumping, samt nye forretningsmodeller i det som er kjent som delingsøkonomi.

I undervisningen vil man ta for seg konsekvensene av globalisering og teknologiutvikling, og drøfte hvilke utfordringer og muligheter dette gir velferdsstaten, arbeidsmarkedet og forbrukerne.

Emnet fokuserer på en teoretisk og praktisk forståelse av forretningsmodeller.

• Forretningsmodellutvikling ("business model canvas")
• Disruptiv innovasjon
• Verdikonfigurasjonsanalyse
• Kundebehovsanalyse ("jobs to be done")

I dette emnet vil studentene få en innføring i internasjonal politikk og hvordan denne utformes og implementeres i nasjonalstater. Emnet vil gå igjennom begreper og definisjoner på de mest relevante internasjonale organisasjoner for miljø og klimapolitikk. Studentene vil få en forståelse av hvordan internasjonale lover besluttes og implementeres. Videre vil studentene få kunnskap om hvordan slike direktiver implementeres i det norske samfunn.

Dette emnet gir studentene en attraktiv og ettertraktet kompetanse i tverrkulturell forretningskommunikasjon på engelsk. Studentene får kunnskaper og ferdigheter i tverrkulturell kommunikasjon, internasjonale forhandlinger, forretningsetikk, historiefortelling, utforming av effektive skriftlige og muntlige forretningsbudskap og presentasjonsteknikk. Generelle prinsipper for forretningskommunikasjon knyttes til hvordan ulike faktorer som nasjonal kultur, verdier og organisasjonskultur påvirker kommunikasjon og beslutninger. De vil erfare tverrkulturelle utfordringer i forhandlinger gjennom case, rollespill og simuleringer, der teori anvendes i praktisk problemløsing i relevante tverrkulturelle forretningsituasjoner. En særlig vekt legges også på å tilegne seg ferdigheter i muntlig presentasjonsteknikk gjennom øvelse og tilbakemelding.

Emnet åpner muligheter for å bygge relasjoner på tvers av kulturer, og er spesielt relevant for studenter som ønsker å jobbe i bedrifter med internasjonale kontakter, samt for internasjonale studenter.

Emnet inneholder 5 sentrale studieenheter:

1. Tverrkulturell forretningskommunikasjon:

- Kultur og global ledelse

- Ulike kulturer og atferd i forretningslivet

- Kultur, verdier og normer

- Verbal, ikke-verbal og paraverbal kommunikasjon i ulike kulturer

- Kulturelle dimensjoner og trekk

- Høykontekst- og lavkontekstkommunikasjon

- Relasjoner til tid, formalitet og uttrykk for følelser i ulike kulturer

- Kommunikasjon i globale team

2. Internasjonal forretningsetikk

- Kultur, korrupsjon og bestikkelser

- Bedriftenes samfunnsansvar i et internasjonalt perspektiv

- Forretningsetikk, etisk teori og etiske dilemmaer i fremtidens arbeidsliv

3. Internasjonale forhandlinger

- Forhandlingsteknikker: positional vs principled bargaining

- Analyse av BATNA (Best alternative to negotiated agreement) og ZOPA (Zone of possible agreement)

- Forberede, gjennomføre og analysere forhandlinger

- Forhandlingsteknikker og -stiler i tverrkulturell kontekst

- Språk, tone og stil i forhandlinger

4. Historiefortelling i forretningskommunikasjon

- Historiefortelling som et strategisk konsept for internasjonal merkevarebygging

- Historiefortelling som et kommunikasjonsverktøy for ledelse og for å lede endringer i organisasjoner

- Historiefortelling som et verktøy for å promotere opplevelser og kulturelle attraksjoner til et internasjonalt publikum

- Co-creation og kundeinvolvering i internasjonale merkevarer

5. Kommunikasjonsstrategier og -ferdigheter

- Skriftlig forretningskommunikasjon

- Muntlig forretningskommunikasjon

- Digital forretningskommunikasjon

- Form, budskap og medium: å skrive positive, negative og overtalende budskap

- Skrive forretningsrapporter og proposals

- Skrive CV og jobbsøknader

- Skrive akademiske essay

- Utvikle og holde muntlige presentasjoner

Dagens- og framtidas arbeidsmarked preges av hyppige endringer og omstillinger. Dette får konsekvenser på individ, organisasjon og samfunnsnivå. Nærmere bestemt har OECD definert hvilke evner organisasjoner og individer bør ha for å lykkes og mestre i dagens samfunn gjennom "21 century skills". I underkategorien "Learning and innovation skills" - defineres evner som kreativitet, ledelse og samarbeid som sentrale og etterspurte. Dette støttes av undersøkelser utført av World Economic Forum som lister opp topp 10 kompetanser arbeidsgivere ser etter. I 2020 var topp tre etterspurte evner: Problemløsning, kritisk tenkning og kreativitet. Samtidig retter flere organisasjoner fokuset mot intraprenørskap som begrep; innovasjonsprosesser internt, innenfor virksomhetens "fire vegger" - behovet for mennesker til å kunne lede og delta i disse kreative og innovative prosessene er særlig etterspurt og ettertraktet i dagens og fremtidens arbeidsmarked .

Endring og innovasjon i praksis har som formål å utvikle studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre og evaluere endrings- og innovasjonsprosesser slik at studentene kan fungere som endringsagenter og intraprenører i arbeidsmarkedet etter endt utdanning, og dermed svare på arbeidsmarkedets og arbeidsgiveres behov.

Emnet har fokus på arbeidslivsintegrering, og gjennomføres som en praksisnær læringsprosess der studentene skal jobbe med å løse reelle problemstillinger fra virksomheter gjennom teoretisk og forskningsbasert kunnskap og deltakelse i veiledning og innovasjonsprosesser på campus.

I dette emnet tar vi sikte på at studentene skal få et bevisst forhold til sin egen rolle som endringsledere på individ-, organisasjons- og samfunnsnivå, og tilegne seg relevante kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å fungere i slike roller. Det legges vekt på at endringsledelse innebærer å forløse de gode ressursene som finnes i organisasjoner gjennom prosesser som er godt planlagt og gjennomført.

Sentrale temaer i de ulike nivåene

Individnivå

1. Aktør eller brikke? Medarbeiderskap som perspektiv og mulighet

2. Individet som endringsagent og endringsleder

3. Positivt lederskap og jakten på de positive kreftene

4. En endringsleders oppgaver i endringsprosesse

5. Faktorer som skaper motivasjon for endring

Organisasjonsnivå

1. Kreative prosesser i grupper og team

2. Faktorer som skaper motivasjon for endring

3. Prosessledelse; metoder og ferdigheter

4. Håndtering av mangfold, konflikter og motstand i endringsprosesser

5. Organisatorisk læring og organisasjonsutvikling

6. Endringsledelse; fra plan til praksis

Samfunnsnivå

1. Endringsbølgene og kunnskapssamfunnet

2. Demokratiske endrings- og innovasjonsprosesser

3. Medarbeiderdrevet innovasjon

Formålet med emnet er å gi studentene internasjonal kompetanse og relevant arbeidserfaring gjennom en kombinasjon av undervisning/veiledning og praksisutplassering i en europeisk bedrift. Bedriften skal være relevant for studentens eget studium. Praksisopplæringen skal være variert, veiledet og vurdert, og betraktes som en læringsarena på samme måte som undervisningen. Høyskolen skal vurdere arbeidsgiver for godkjenning av praksisplass, og slik bidra til å sikre at studentene får jobbe med relevante arbeidsoppgaver og får oppfølging og tilbakemelding på arbeidsplassen.

Emnet gir studentene en attraktiv og ettertraktet kompetanse; de vil lære å anvende teori i praksis, bygge tverrkulturelle relasjoner, kommunisere profesjonelt på engelsk, få erfaring i å tilpasse seg ulike arbeidslivskontekster og organisasjonskulturer i et internasjonalt miljø, og skape muligheter for å knytte internasjonale kontakter.

I den faglige delen av emnet vil studentene få innsikt i generelle prinsipper for forretningskommunikasjon på engelsk og utvikle ferdigheter i praktisk skriftlig forretningskommunikasjon som forbereder dem til arbeid i praksisbedriften. Videre vil studentene utvikle kunnskap om kulturforståelse og forretningsetikk, og få innsikt i hvordan ulike faktorer som nasjonal kultur, verdier og organisasjonskultur påvirker kommunikasjon og beslutninger i organisasjoner. Denne kunnskapen vil være relevant både for arbeidslivet generelt og for praksisperioden spesielt, og skal implementers i arbeidet med mappen som studenten jobber med i praksisperioden. Etter praksisoppholdet skal studenten skrive en faglig fordypningsoppgave som tar utgangspunkt i praksisoppholdet og relevant, selvvalgt pensum fra sitt bachelorløp.

Alle som vil selge noe, få oppmerksomhet, vinne tilslutning til en idé, må forholder seg til konkurrenter i et marked. I markeder for dagligvarer, klær, reiseliv, app'er for iOS og Android, musikk, uteliv, kulturelle opplevelser, er det ikke en mangel på tilbud. Over lengre tid ser man at mange av de samme leverandørene dominerer sin kategori. Når ny-etableringer overlever, og vinner markedsandeler representerer de som regel en ny kategori, og de har fått tilført sin vare en sosial verdi. En produksjonen av forestillinger som skaper sosial verdi er det som et reklamebyrå, et pr-byrå, og/eller en markedsavdeling har som fremste oppgave å utvikle og vedlikeholde.

I valgfaget RVK2100 er ambisjonen å etterligne hvordan et reklamebyrå eller en markedsavdeling arbeider med kampanjer som differensierer og skaper slike konkurransefortrinn.

1. Intro

1.1 Reklamens grunnfunksjon

• Dramatisere bedriftens relative konkurransefortrinn i et marked.
• Overblikk over verktøy som benyttes for å briefe kreative byråer.
• Den sosiologiske transformasjonen av produkter til merkevarer.
• Merkevarer som kulturelle ikoner.
• Kollektive mentale kategorier og hierarkier som utgangspunkt for strategiske kommunikasjonsplaner.

1.2 Hva menes med semiotisk univers?

• Hva dekodes som hva?
• Farger. Former. Kontekster.
• Visuelle og verbale stimuli.

1.3 Mediekanaler og målgrupper

• Hva kjennetegner de mest benyttede mediekanalene mht brukere, dramaturgiske muligheter og synergieffekter?

2. Budskapsutvikling

• Hvordan identifisere bedriftens relative unike egenskaper overfor en målgruppe?
• Kreativ dramatisering av fordelene ved oppfattet unikhet i produktet.
• Foto og video som virkemiddel for å dramatisere egenskaper.
  • Kategoriseringens uendelighet.
  • Kraften i Ny, Eldst, Hurtigst voksende, Ledende, Mest solgte, med mer.
  • Hvilke kulturelle fortellinger ligger til grunn for at slike differensieringsstrategier virker?
  • Posionering som re-definerer konkurrenten.
  • Hva signaliseres gjennom hvilke bedriftsnavn?
  • Forståelse av semiotikk som psychology of signs i kulturelle settinger.

3. Metaforisk forsterkning

• Produkter som merkevarer gjennom kobling til fortellinger.
• Posisjonering i et mytologimarked.
• Kulturell merkevarebygging gjennom bla kobling til pop-kulturelle fenomener og ¿det nye
• Sammenheng mellom politikk, kulturelle brytninger og merkevarer.

4. Semiotisk forsterkning

• Hva snakker hvordan, uten ord?
• Visuelle forsterkere og vampyreffekter.
• Semiotikkens rolle i å fasilitere fremtryllingen av assosiasjoner.
• Semiotisk forsterkning av divergensstrategier.

5. Kjennetegn ved den kreative industrien

Evige utfordringer knyttet til å forstå målgrupper og fenomeners gruppepsykologi.

• Den evige praten om det nye.
• Personlig posisjonering i den kreative industrien.
• Semiotisk fremtoning som arbeidstaker i den kreative industri.

Norsk varehandel er en stor og viktig sektor som utgjør ca. 10 % av brutto nasjonalprodukt og har ca. 370 000 sysselsatte. Varehandelen har vært gjennom enorme endringer de siste årene, med en økende dominans av kjeder og kjøpesentre, og en konsentrasjon av markedsandeler og makt både blant leverandører og butikkjeder. Mange spår nå at nye og større disruptive endringer står for tur, med en sterk vekst i e-handel, noe som gir nye utfordringer - og muligheter, både for eksisterende og nye aktører. Formålet med dette kurset er å gi en grundig innføring i varehandelsledelse, inkludert butikk- og kjededrift, styring av leverandørrelasjoner, og utvalgte strategiske temaer innen varehandel.

Emnet er spesielt nyttig for studenter som ønsker å jobbe i varehandel (e-butikk, butikk, butikkjeder, kjøpesentre), hos leverandører til varehandel (typisk store merkevareleverandører), i konsulentvirksomhet med fokus på varehandelsbransjen eller andre med interesse for distribusjonssystemer, markedsføringskanaler, markedsstrukturer og vertikale inter-organisatoriske strukturer.

Del 1: Introduksjon til varehandelsledelse

Denne delen vil gi en generell introduksjon til varehandelsledelse. Temaer inkluderer introduksjon til varehandel, strategi i varehandel, lokaliseringsvalg, sortimentsstyring, kanalvalg og logistikk, butikkmarkedsføring, prising og ledelse av ansatte i varehandel.

Del 2: Forsyningskjeder og markedsføringskanaler

Denne delen vil gi grundig kunnskap om valg og styring av markedskanaler. Temaer inkluderer funksjoner og rollefordeling, organisering av markedskanaler, integrasjon og samarbeid, tillit, makt og konflikter i markedskanaler, og internasjonalisering.

Del 3: Strategiske allianser

Denne delen fokuserer på alle former for alliansebygging i markedsføringskanaler og distribusjonssystemer fra produksjon til markeder. Utvikling, organisering og problematiske sider ved alliansebygging blir diskutert. Endringsprosesser, konfliktstyring og roller blir viktige faktorer her.

Del 4: Bærekraftig markedsføring i varehandel

Bærekraftig utvikling er sentralt i varehandelsstrategi. Både miljømessige sider, sosial utvikling og effektivitet vil være ulike dimensjoner som samlet inngår i virksomhetsstyringen i varehandel. Det legges her vekt på sentrale begreper og forståelse for sirkulær økonomi som grunnlag for ledelse av varehandelsbedrifter ned mot konsumenter i markedet.

Del 5: E-varehandel

I denne delen av kurset ser vi spesifikt på elementer som er knyttet til elektronisk varehandel. Det gis en grunnleggende innføring i nødvendig teknologisk infrastruktur for å utføre e-varehandel. Blant annet fokuseres det på ulike kanaler og betalingssystemer.

Kursdelen er både knyttet opp mot B2C og B2B markeder.

Del 6: Digital markedsføring

• Videre vil studenten få kunnskap om tradisjonell og digital markedsføring. Diskusjoner om forskjeller og likheter mellom digital og tradisjonell markedsføring gjennomføres med studentene, der fokus vil være blant annet på integrert og enhetlig markedsføring.
• Det er et vesentlig fokusområde å etablere en prosess for E-markedsføringsplanlegging. Studentene skal forstå at det må være samsvar mellom e-markedsføringsstrategi og forretningsmål, gjennom integrering av offline og online markedsstrategier.
• Studentene skal videre få innsikt i eide, betalte og fortjente medier og de mest benyttede digitale kanaler, inklusivt egne websider, display, betalt søk, affiliate markedsøring og epost markedsføring. I tillegg skal de få mer kunnskap om prototyping, søkemotoroptimalisering, ehandel, webanalyse og mer.
• Det er innlagt ulike praktiske oppgaver, workshops og case-arbeid som innebærer en svært omfattende egeninnsats. Alle må blant annet etablere sitt eget nettsted og installere Google analytics med mer. I tillegg brukes ulike digitale tjenester gjennomgående, derav jevnlige bloggoppgaver som studentene skal utføre.).

Digital markedsføring består av fire deler: (1) digital økonomi og forretningsmodeller, (2) sosial kommunikasjon, (3) e-varehandel og (4) digital markedsføring. Emnet inneholder teoretisk og praktisk jobbing med digital markedsføring.

1. Digital økonomi og forretningsmodeller

• Det digitale samfunnet: I denne delen av kurset vil studentene tilegne seg kunnskap om utvikling av ny teknologi som plattformer, kunstig intelligens (AI), blokkjeder, 3D-print, med mer. Videre ser vi på teknologisk konvergens, nye tjenester og virksomheter, radikale og disruptiv innovasjoner, disruptiv teknologi og andre trender som påvirker samfunnsutviklingen.
• Innen digital økonomi vil studentene lære om transaksjonskostnader, nettverkseffekter, commodity-syndromet, asymetrisk informasjon, oppmerksomhetsøkonomi, opplevelsesbasert økonomi, med mer. Hva er digital økonomi og hvordan den virker i praksis. Hvilke konsekvenser har digital økonomi på mikro- og makronivå.
• En introduksjon til forretningsutvikling og ulike forretningsmodeller.
• Analysere av hvordan digitale nettsamfunn fungerer gjennom å vise til samspill mellom teknologiutvikling, samfunnsendring, konsekvenser for organisasjoner.
• Gjennom hele denne kursdelen vil deltakerne jobbe med å utvikle sin egen digitale studieteknikk og personlige læringsnettverk, som blogg, Twitter, Google Docs, sosiale bokmerker, personlige notatprogrammer, søkeferdigheter, bruk av praksisfellesskap.

2. Sosial kommunikasjon

Endringer om maktbalansen mot forbruker og økt bruk av sosiale mediekanaler endrer kommunikasjonsfaget. Det er en større utfordring å velge metodikk, kanaler og måter å formidle budskap. I denne delen av kurset ser vi nærmere på sosiale medier og krav til engasjement som en viktig premiss for å optimalisere effekt av markedsføringskampanjer. Samtidig påvirker teknologi og endring i medievaner kjøpsreisen, og innvirker på hvilke spørsmål og følelser kunden opparbeider seg i de ulike fasene frem mot å ta en beslutning. Vi ser nærmere på virksomheter som benytter sosiale kanaler og nettverk til å berøre, begeistre og engasjere kunder og andre interessenter med sine historier. For å høste gevinster og få konkurransefortrinn gjennom tiltakene, er det avgjørende å forstå hvilke krav som stilles for å kommunisere effektivt og troverdig med den vi ønsker å nå.

• Endringer i medievaner og digital kundereise
• Integrert markedskommunikasjon - samspill av egne, fortjente og betalte kanaler
• Teknologiens rolle i markedsføring; store data, kunstig intelligens og AR-teknologi
• Kommunikasjonsplattformer og sosiale nettverk
• Strategisk budskapsutvikling, innholdsmarkedsføring og innholdsproduksjon
• Hva kan vi lære av de som har lykkes, basert på konkrete case

Etter endt modul skal studentene kunne anvende tilegnet kunnskap med sentrale metoder, analyser og arbeidsprosedyrer i forbindelse med planlegging, implementering og kontroll av en kommunikasjonskampanje i sosiale medier.

3. E-varehandel

• I denne delen ser vi spesifikt på elementer som er knyttet til elektronisk varehandel.
• Det gis en grunnleggende innføring i nødvendig teknologisk infrastruktur for å utføre e-varehandel. Blant annet fokuseres det på ulike digitale flater og betalingssystemer. Resultatet av arbeidet er at du lager din egen nettbutikk.
• Du lærer å jobbe strukturert med målsetninger og måltall.
• Du får råd og tips til hvordan du kan bygge din digitale identitet
• Kursdelen er både knyttet opp mot B2C og B2B markeder.

4. Digital markedsføring

• Du får kunnskap om tradisjonell og digital markedsføring. Hva er forskjeller og likheter mellom digital og tradisjonell markedsføring? Hvordan kan de to perspektivene integreres med enhetlig markedsføring (omnikanal).
• Prosess for e-markedsføringsplanlegging. Studentene skal forstå at det må være samsvar mellom e-markedsføringsstrategi og forretningsmål, gjennom integrering av offline og online markedsstrategier.
• Studentene skal videre få innsikt i eide, betalte og fortjente medier og de mest benyttede digitale kanaler, inklusivt egne websider, display, betalt søk, affiliate markedsøring og e-postmarkedsføring. I tillegg skal de få mer kunnskap om prototyping, søkemotoroptimalisering, e-handel, webanalyse og mer. I emnet benyttes det flere forskjellige læringsformer, blant annet forelesninger, studentpresentasjoner, faglige diskusjoner i undervisningsrommet og via klassens Facebook-side og onlinekurs fra selskap som Google og Facebook.

Det er praktiske oppgaver, workshops og case-arbeid som innebærer en svært omfattende egeninnsats. Alle må etablere sitt eget nettsted (blogg), installere Google analytics med mer. I tillegg brukes ulike digitale tjenester gjennomgående, derav jevnlige bloggoppgaver som studentene skal utføre.

Dette er et valgene som kombinerer både teori og praktisk forståelse for digital innholdsproduksjon. Faget retter seg spesifikt mot digital innholdsproduksjon for digitale kanaler. Faget vil være en blanding mellom teoretisk undervisning og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med oppgaver i visuell kommunikasjon der fotografiet og det multimediale har en fremtredende plass. Studentene skal gjennomføre arbeid både individuelt og i grupper gjennom semesteret. Teoretiske forelesninger kombineres med praktiske øvelser i produksjons arbeid og visuell historiefortelling . Eksamensoppgavene vil være i fokus og selve produksjonen er læringen i slutten av kurset.

Dette emnet fokuserer på produksjon av innhold. Strategi er en del av teorien i emnet, men fokuset ligger på produksjonsferdigheter og narrative kunnskaper i visuelle disipliner som film og fotografi. Studenten skal produsere filmer med et definert bukdskap mot et definert publikum, med et troverdig innhold.

Følgende tema vil være sentrale i emnet:

• Bildekommunikasjon, visuell retorikk og semiotikk

• Å skape resultater gjennom teori anvendt i praksisfeltet

• Etikk og refleksjon over bilders bruk og effekter

• Kamera- og lyslære

• Kreativ brief

• Postproduksjon: Photoshop, bridge, arkiveringsrutiner og systematisering.

• Publisering på sosiale medier.

• Lesning av mediebildet

• Multimediale grunnprinsipper

• Det fotografiske triangel (fokus på film og fotografi).

• Dramaturgi og fortellerteknikk i bilder og film

• Visuell retorikk

• Storyboard og manusutvikling.

• Hvordan bygge en historie.

• Kommunikasjon og etikk

• Multimedia (Film, lyd, stills)

• Opphavsrett og rettigheter.

• Prosjektstyring.

• Sosiale medier og fotografi/film.

• Postproduksjon

• Sosiologi og antropologi i fotografi

• Samfunnsforståelse

• Markedsinnsikt

• Sosiale medier og Historiefortelling

• Arbeidsmetodikk for fotografisk arbeid med ukjente, sosial ulikhet og religionsbakgrunn.

Dette er et valgfag som kombinerer teori og praktisk forståelse.

Hva er det som kjennetegner den nordiske lederstilen? Hvordan definerer vi den, og hva er den historiske, strukturelle og kulturelle bakgrunnen for dens utvikling? Hvordan kan du utvikle en intern karriere basert i Norden eller i en nordisk organisasjon hvor som helst i verden?

Dette emnet vil gjøre studentene i stand til å forstå og praktisere elementer i nordisk lederstil, basert på introduksjon til den underliggende nordiske kultur og synet på menneskelig natur, og metodene som brukes i det daglige arbeidet som leder, som problembasert læring, gruppearbeid og frihet med ansvar.

Sentralt i dette emnet er det å jobbe med caser om nordiske organisasjoner og elementer fra praksis i form av kontakter med bedrifter. En viktig del av emnet er utvikling av et skriftlig prosjekt, der studentene skal jobbe med en organisasjon fra hjemlandet som kommer inn i eller videreutvikler seg i Norden - alternativt for nordiske studenter: en nordisk organisasjon som kommer inn i eller videreutvikler seg i et land som studenten ønsker å bo i.

Bedriftsøkonomisk analyse gir studenten muligheten til å gå ned i dybden på det økonomiske feltet, og er en del av kvalifikasjonskravet til videre økonomiske studier.

Emnet består av tre hoveddeler; 1.Regnskap, 2.Driftsregnskap og budsjettering og 3.Finans.

Del 1 Regnskap

Her gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at de selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling.

Del 2 Driftsregnskap og budsjettering

Denne delen omhandler økonomistyring og gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon.

Del 3 Finans

Emnets tredje del tar for seg metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Studentene lærer seg å sette opp de relevante kontantstrømmene og hvordan disse håndteres og verdsettes på en konsistent måte. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser.

Grunnleggende informasjonsteknologi består av fire emner - hver på 7,5 studiepoeng.

Her finner du link til de fire emnene:

Databaser 1 (DB1101):

https://www.kristiania.no/emnebeskrivelser?url=/emnebeskrivelse-2-2/&arstall=2020&kode=DB1101&terminkode=VÅR

Digital teknologi (TK1103):

https://www.kristiania.no/emnebeskrivelser?url=/emnebeskrivelse-2-2/&arstall=2020&kode=TK1103&terminkode=VÅR

Kreativt webprosjekt (PRO102):

https://www.kristiania.no/emnebeskrivelser?url=/emnebeskrivelse-2-2/&arstall=2020&kode=PRO102&terminkode=VÅR

Introduksjon til programmering (PGR104):

https://www.kristiania.no/emnebeskrivelser?url=/emnebeskrivelse-2-2/&arstall=2020&kode=PGR104&terminkode=VÅR

Består av to emner:

• Evolution and Behaviour in Animals and Humans (PSY2200)

• Cultural Psychology and Digitalization (KHD2100)

Består av to emner:

• Studiepraksis (SPR2101)

• Prosess- og selvledelse (PSL2100)

Emnet består av to hoveddeler som i omfang er likeverdige: I) Læring, kreativitet og innovasjon, og II) Kommunikasjon og gruppeprosesser.

I) Læring, kreativitet og innovasjon

Organisasjoner er avhengig av endring for å tilpasse seg samfunnsutviklingen. Endring innebærer læring, og nye arbeidsmetoder. Denne delen av emnet gir deg en innføring i kreative metoder for å oppnå læring i organisasjoner. En forståelse for læring og kreativitet gir underlag for å løse problemer og jobbe på en ny måte. I emnet lærer du metoder og verktøy for hvordan du kan forstå og legge til rette for kreativitet og læring i grupper og organisasjoner.

II) Kommunikasjon og gruppeprosesser

Denne delen av emnet gir en innføring i teori om kommunikasjon og gruppeprosesser knyttet til pedagogiske problemstillinger. En vil gjennom dette emnet kunne utvikle selvforståelse, forståelse for andre, og forståelse for samspillet med andre i ulike kontekster. Sentrale tema vil være kommunikasjonsteori, teori om grupper og team, samspillsprosesser, interkulturell kommunikasjon, sosialisering, sosiale nettverk og sosial kapital.

Stadig flere får øynene opp for all den psykologiske visdommen som finnes i østlig tenkning, særlig fra buddhismen og yoga. Helt siden Siddharta søkte innsikt gjennom stille meditasjon under bodhi-treet, har buddhistene vært fokusert på å oppnå uforstyrrede mentale tilstander for å redusere unødvendig lidelse og øke positive kvaliteter som bevissthet, innsikt, visdom, balanse og sinnsro.

Moderne vestlig psykologi har gjort mange av disse teknikkene mer tilgjengelige uavhengig av religion og kulturell bakgrunn. Østlige former for meditasjon kommer i mange varianter men felles for alle er at de bremser ned farten i travle sinn. Det er derfor ikke overraskende at de demper stress og restituerer både fysiologisk og følelsesmessig utmattelse.

Vi lever i en digital tidsalder som stiller større og større krav til vår evne til oppmerksomhet, konsentrasjon og selvregulering. I dette emnet vil du få en grundig innføring i den østlige psykologiens teknikker og innsikt som hjelper oss med å utvikle nettopp disse evnene. I tillegg til solid forståelse for det teoretiske grunnlaget og den historiske og filosofiske bakgrunnen for østlig psykologi, vil du få mulighet til å lære deg og trene på teknikkene og praksisene som presenteres.

Det er en sentral målsetning for kurset at du får konkret erfaring med meditasjonspraksis, pusteøvelser og avspenningsøvelser, hentet fra buddhismen, yoga og moderne mindfulness. Du vil også lære hvordan du kan integrere disse i hverdagen din, og hvilke positive endringer teknikkene kan skape i livet ditt. Videre er det en målsetning for kurset at du skal kunne reflektere over og diskutere likheter og forskjeller mellom moderne vestlig psykologi og den tradisjonelle østlige psykologien, i tillegg til å kunne vurdere både styrker og begrensninger ved østlig psykologi i møte med det moderne Vesten.

Det er ingen teoretiske eller praktiske forkunnskaper som kreves for å få utbytte av dette emnet.

I en ikke altfor fjern fortid antok både psykologer og økonomer at mennesker tok valgene sine ved å samle inn informasjon og veie fordeler og ulemper ved ulike alternativ mot hverandre. Man skal ikke lete lenge i den virkelig verden før teorien om det rasjonelle mennesket støter på problemer. Noen ganger gjør mennesker så mange pussige valg at det er vanskelig å se for seg at det har ligget en kostnad-nytte-analyse til grunn. Det finnes for eksempel noen som spiser mer enn de selv mener er fornuftig. Noen blir sinte på ungene sine, selv om de vet at det ikke hjelper. Noen røyker. Noen trener for lite. Noen bekymrer seg for ting de ikke kan gjøre noe med.

Særlig er det de to psykologene Tversky og Kahneman som har vist ettertrykkelig hvor rare og uvesentlige ting som påvirker beslutningene til mennesker - helt uten at vi er klar over det. De viste at mennesker, i stedet for å gjøre kjølige, kostnad/nytte analyser som gir et rasjonelt og optimalt resultat, bruker grove tommelfingerregler som stort sett gir et passe bra resultat, men som også skaper klare fordreininger i vurderingene våre.

I dette emnet tar vi for oss historisk bakteppe, grunnleggende teorier og forskning rundt de kognitive prosessene som driver våre beslutninger. Et viktig fokus er studier som viser hvordan vi har systematiske feil og forvrengninger i vår tenkning, og hva dette har å si for hvordan vi tar valg i det virkelig liv.

Denne kunnskapen kan brukes til å hjelpe mennesker å ta sunne valg i hverdagen, samt styre valg og vurderinger i en ønsket retning.

Forskere innen positiv psykologi definerer lykkelige mennesker som de som er fornøyd med livet og som har mer positivt humør enn negativt. Forskningen viser at det er noen viktige faktorer som er utslagsgivende for slik psykologisk velvære. Genetikk står for omtrent halvparten av innflytelsen på folks disposisjoner, og om lag ti prosent av lykke kommer fra ytre omstendigheter. Dette betyr at en betydelig prosentandel av det som bestemmer vår lykke er innenfor vår kontroll, våre valgte aktiviteter og vår livsstil. Folk som kan velge hva de gjør, og hvem velger klokt, påvirker om lag 40 prosent av sin egen emosjonelle velvære.

Vitenskapelig forskning har nå belyst de tingene som faktisk gir vedvarende lykke og livskvalitet. For å oppnå dette må du ofte gå gjennom en viktig endringsprosess. Dette er fullt mulig om en person er motivert, har tilstrekkelig kunnskap, og er villig til å utføre de nødvendige tiltakene og holde på de viktige forpliktelsene.

Dette kurset er designet for å utforske begrepene innen positiv psykologi (biologisk, psykologisk, sosialt og emosjonelt), forskning bak konseptene, teknikkene og øvelsene som forbedrer psykologisk trivsel. I tillegg har studentene mulighet til å engasjere seg i en detaljert analyse og evidensbasert endringsprosess i positiv retning ved hjelp av selvvurderings mål og konkret positiv psykologi og aktiviteter som øker livskvaliteten.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?
• Produksjon og produkttilbud
• Etterspørsel etter konsumgoder
• Elementær markedsøkonomi
• Monopol og monopolistisk konkurranse
• Regulering av markeder og fordelingspolitikk
• Kollektive goder og eksterne virkninger
• Arbeidsmarkedet
• Innføring i makroøkonomiske begreper
• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
• Handel og internasjonal økonomi
• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
• Finans- og gjeldskrisene

Emnet bygger på basal-/grunnkurs i metode på bachelor-nivå (eksempelvis Samfunnsvitenskapelig metode) og gir kunnskap om kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker blir gjennomgått:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel og multippel regresjonsanalyse
• Clusteranalyse
• Faktoranalyse

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

I dette emne vil studentene få en innføring i industriell økologi. Emnet vil gå igjennom begreper og definisjoner på de mest relevante materialer og råvarer brukt i norsk og internasjonal produksjon. Studentene vil få en forståelse av hvordan livssyklusanalyser kan bidra til ny informasjon om produkters miljømessige konsekvenser. Videre vil studentene bli kjent med perspektiver som «vugge til grav», resirkulering og avfallshåndtering.

Følgende tema vil være sentrale i emnet:

• Logistikk - utvikling og perspektiver
• Introduksjon til logistikkfaget
• Logistikk i forsyningskjeden
• Logistikksystemer
• Prognose og lagerstyring
• Produskjonsplanlegging
• Planlegging av forsyning og distribusjon
• IKT i logistikk
• Transportformer og godstyper
• Kjøp av transporttjenester
• Transportoptimalisering
• Måling og leveringsservice
• Logistikk og miljø

Emnet klargjør det komplekse forholdet mellom innovasjon og bærekraft, sistnevnte forstått i et kombinert økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Spesiell oppmerksomhet rettes mot de globale, nasjonale, lokale og organisatoriske perspektivene til problemet, og deres komplekse interaksjoner. Utviklingen av ikke-bærekraftige retninger analyseres og potensielle top-down- og bottom-up-løsninger sammenlignes kritisk. Sosiale, økonomiske og miljø aspekter ved problemet analyseres først hver for seg og deretter sammen. Til slutt bringes den politiske dimensjonen av intervensjon inn i bildet.

Økonomisk aktivitet refererer til prosessen hvor energi og råvarer forvandles til varer og tjenester. Denne prosessen har begynt å påvirke det planetariske økosystemet. Dette kurset undersøker forholdet mellom økonomisk aktivitet og miljø fra to beslektede, men forskjellige akademiske tradisjoner: (1) miljøøkonomi og (2) økologisk økonomi. Begge de akademiske tradisjonene tar utgangspunkt i at miljøhensyn skal stå sentralt i økonomisk beslutningstaking, men de to tilnærmingene er uenige om hvordan den økonomiske prosessen skal modelleres og hvilken type politikk som skal føres. Målet med dette emnet er at studenten skal kunne forstå og utvikle analyser fra begge perspektiver. Hovedtemaer som skal dekkes i kurset inkluderer:

1. Økonomiske og naturressurser: definisjon, evaluering, distribusjon;

2. Markeds- og myndighetssvikt: markedsmakt, eksternaliteter, utilstrekkelig informasjon og naturlig monopol;

3. Miljøpolitikk og privat aktivitet;

4. Produksjon, finans og bæreevne;

5. Den globale dimensjonen av miljøutfordringer;

6. Sammenhengen mellom økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft