Interiør­arkitektur

Emnet gir en innføring i å jobbe for positiv samfunnsendring som designer. Dette gjøres gjennom designmetodisk utforskning av samfunnsproblemer som er komplekse og vanskelige å definere ("wicked problems"). Studenten skal utvikle et bevisst forhold til seg selv som en integrert del av samfunnet, og det ansvaret dette innebærer som designer og fagperson. Emnet skal gi kunnskap om hvordan miljø, økonomi og sosial ansvar er tett knyttet sammen med bærekraftig utvikling.

Emne har fokus på hvordan rom kommuniserer i en kommersiell sammenheng og hvordan man kan omsette kunnskap om målgruppe og merkevarer til fysiske omgivelser med mål å selge produkter, tjenester eller opplevelser.

Emnet skal gi et grunnlag og en innføring i fagets profesjonelle praksis, prosjektering og organisering. Det skal gi innsikt i hvor man finner relevant informasjon (lover, krav, anbefalinger), og forberede studenten på utøvelse av profesjonell og etisk yrkespraksis innenfor fagfeltet.

Videre blir det lagt vekt på innredningssystemer for fleksible bærekraftige brukerløsninger, samt en fordypning i DAK-verktøy og introduksjon av BIM (bygningsinformasjonsmodellering).

Emnet introduserer studentene til prosjekt som organisasjons- og arbeidsform. Prosjektet kjennetegnes ved at de er avgrenset i tid, har definerte mål og gjennomføres med gitte ressurser. Emnet legger særlig vekt samarbeid og kommunikasjon.

• Prosjektarbeid som arbeidsform
• Initiering og organisering av prosjekter
• Målformulering, planlegging og gjennomføring av prosjekter
• Prosjektledelse, samarbeid og kommunikasjon

Emnet er en fordypning i bruksendring gjennom rehabilitering og bygningsvern. Studentene får innsikt i metoder for kartlegging og dokumentasjon av bygninger og omgivelser, for deretter å kunne identifisere muligheter og begrensinger.

Studentene får kunnskap om forskjellige prinsipper og definisjoner for vern, og hvordan løse komplekse utfordringer i valget mellom vern, funksjon og universell utforming.

Emnet har fokus på bærekraftighet og de økonomiske aspektene knyttet til planlegging og gjennomføring av bærekraftige designløsninger. Videre skal emnet fokusere på den estetiske delen av bærekraftighet slik at overgangen fra et forbrukersamfunn til et fremtidsrettet bærekraftig samfunn blir et naturlig alternativ. Studenten skal få et bevisst forhold til seg selv som en del av samfunnet og økosystemet med det ansvaret som dette innebærer som designer.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Studenten skal gjennomføre et solid faglig utviklingsprosjekt. I alle tilfeller skal besvarelsen inneholde følgende deler:

Tittel: Bacheloroppgaven skal ha en tittel som gir et bilde av oppgavens tema og innhold (med utgangspunkt i problemstillingen, men behøver ikke å være lik denne). Tittelen skal oversettes til engelsk for bruk i vitnemålet (leveres i eget erklæringsskjema).

Problemstilling: Bacheloroppgaven skal ha en tydelig og klar problemstilling. Problemstillingen kan være et spørsmål som besvares, eller en hypotese som man vil enten teste eller videreutvikle. Problemstillingen skal være presis og avgrenset slik at målet for undersøkelsen kan oppfylles.

Teori og metode (teoretisk/metode del): Studenten(e) skal demonstrere kjennskap til aktuell og relevant teori/forskning innfor temaet, anvende det i egen studie knyttet til valgt tema, samt begrunne sine valg av det teoretiske grunnlaget for besvarelsen. Studenten(e) skal begrunne sine valg av metodestrategi, for eksempel kvalitativ eller kvantitativ metode, eller kombinasjon av disse to. Studenten(e) skal drøfte de teoretiske og metodologiske valgenes implikasjoner for datamaterialet. Studentene skal også redegjøre for det kreative metodearbeidet.

Praktisk del: Bacheloroppgaven skal inneholde en praktisk del i tillegg til den teoretiske/skriftlige delen. Det gjelder egne kriterier for den praktiske delen, i tillegg til de ovennevnte kriteriene for den teoretiske delen. Oppgaven består av (a) en mer tradisjonell vitenskapelig teoridel og b) den kreative interiørløsningen som inneholder en visuell presentasjon av prosjektet samt en teknisk del som underlag for produksjon. Studenten(e) skal levere praktisk gjennomførte løsninger på den valgte problemstillingen i den form, og med det forhold/balanse mellom teoretisk og praktisk del, som er aktuell for gjeldende utdanning. Det skal være sammenheng mellom den praktiske og den teoretiske delen i oppgaven: (a) Vanligvis vil den praktiske delen bygge på den teoretiske, og skal da demonstrere at teorien kan anvendes i praksis. Den teoretiske delen kan da brukes f.eks. til å kartlegge behov. (b) Alternativt kan den teoretiske delen komme etter den praktiske delen, og kan da for eksempel benyttes til en systematisk kartlegging av hvordan den praktiske løsningen fungerer. (c) Unntaksvis kan oppgaven også veksle mellom flere praktiske og teoretiske deler, etter modell av teknologisk systemutvikling.

Omfang

Bacheloroppgaven har ikke et fast krav til omfang (antall sider, skisser eller løsninger). Hva som er hensiktsmessig lengde/løsningsform på oppgaven vil variere med hensyn til oppgavetypen, problemstilling, metode, osv. Spørsmål om omfang anbefales derfor å avgjøres i dialog med veileder.

I emnet tilegner studentene seg en større metodisk selvstendighet som vil komme dem til gode i den avsluttende bacheloroppgaven. Studentene blir oppfordret til å se på design som en utforskende prosess og designeren som en «reflekterende praktiker». Gjennom forelesninger og praktiske øvelser lærer de om utvalgte metoder for datainnsamling, -generering og -analyse med relevans til de representerte designdisiplinene. Kunnskap om metoder og teknikker lært tidligere i studieløpene utveksles i et flerfaglig fellesskap. Refleksjon rundt egen og andres metodebruk inngår som en sentral del av emnet med mål om å fremdyrke større selvstendighet og forståelse.

Emnet skal gi studenten en bredere forståelse av bærekraftig design og arkitektur med fokus på sosial bærekraft gjennom arbeid med adaptiv gjenbruk av et eksisterende bygg og forståelse for dets kontekst innenfor nærmiljøet. Emnet går over et helt semester, og vil bestå av et større praktisk fordypningsprosjekt. Studentene utfordres til å benytte et mangfold av metoder i prosessen for å oppnå innovative løsninger.

Til fordypningsprosjektet vil studenten utarbeide en selvvalgt problemstilling og finne tilhørende relevant pensum.

I tillegg til fordypningsprosjektet vil studenten introduseres for skandinavisk design- og arkitekturhistorie med fokus på bærekraft gjennom tiden, samt forelesninger om dagsaktuelle utfordringer knyttet til interiørarkitektur.

Etter to år med grunnleggende opplæring kan studenten få mulighet til å arbeide i en bedrift hvor det er ansatt interiørarkitekter. Eksempler på slike bedrifter er interiørarkitektkontor eller arkitektkontor.

Studenten skal i størst mulig grad arbeide som en fullverdig interiørarkitekt, og delta i den profesjonelle praksis ved bedriften.

I tillegg skal kandidaten følge 30 timer forelesninger ved høyskolen, og løse oppgaver knyttet til disse forelesningene.

Konkret innhold i praksisperioden:

Målet for praksisplass er at studenten skal få et innblikk i arbeidshverdagen for en interiørarkitekt, og få kjennskap til den profesjonelle praksis.

Det inngås en kontrakt mellom bedrift og høyskole, for å sikre faglig innhold i praksisperioden. Bedriften forplikter seg til å gi kompetanse innen følgende punkter:

• befaring/møter i oppstartsfase
• kundemøter
• utvikling av skisseprosjekt / utarbeide designforslag
• presentasjon for kunde
• utarbeide tekniske tegninger og oppfølging av disse (distribusjon, revisjon)
• teknisk beskrivelse / romskjema
• prosjekteringsmøter og oppfølging av prosjekt i prosjekteringsfasen
• oppfølging av avsluttede prosjekter
• ferdigstilling/dokumentasjon/vedlikehold (FDV)
• medarbeidersamtale

Pedagogiske metoder:

I praksisperioden vil kandidaten arbeide med en problemstilling. Denne problemstillingen vil danne grunnlaget for en semesteroppgave, og være en del av mappen som leveres i slutten av semesteret. I tilknytning til denne oppgaven vil studenten definere eget pensum.

Oppgaven skal fokusere på de ferdigheter og kunnskaper kandidaten har tilegnet seg så langt i studiet, samt den erfaring og kunnskap kandidaten får ved å arbeide ved bedriften.

Videre vil det bli utpekt en veileder hos arbeidsgiver, og en veileder ved høyskolen. Veileder hos arbeidsgiver vil ha fokus på den profesjonelle praksis og de praktiske kriteriene skissert ovenfor, mens veileder ved høyskolen vil ha spesielt fokus på avtalt problemstilling og pensum knyttet til semesteret.

Veiledning i regi av høyskolen består av følgende:

• 2 bedriftsbesøk med veiledning av veileder fra høyskolen (tidspunkt avpasses)
• 2 timer veiledning ved høyskolen

Vurdering:

Vurderingsform knyttet til praksis er mappevurdering. Kandidaten vil arbeide med flere oppgaver underveis i semesteret, både i bedriften og ved høyskolen. Disse oppgavene vil bli en del av vurderingsgrunnlaget for emnet:

• semesteroppgave
• oppgave(r) knyttet til teoriforelesninger ved høyskolen
• portfolio fra prosjekter kandidaten har arbeidet med i bedriften, med refleksjonsnotat

I tillegg skal det leveres godkjent attest fra arbeidsgiver.

Det er høyskolen som skaffer praksisplasser. Det gjøres en grundig faglig vurdering av bedriften før godkjennelse og eventuell avtale. Studentene har mulighet til å søke på disse praksisplassene* etter følgende kriterier:

• søknad med CV
• portfolio med utdrag fra tidligere studentarbeider ved høyskolen
• karakterer oppnådd så langt i studiet

Bedriften deltar i utvelgelsen av kandidaten.

(* Antall praksisplasser kan variere fra år til år.)