Reiselivs­ledelse og opplevelses­utvikling

Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

Emnet innehar i første del et sosiologisk perspektiv på reisen og turisten. Dette gir temaer som; reisen som hellig, som brudd med det normale, som motsetning arbeid - ferie: Reisen som meningsfull og/eller autentisk, som lærdom og/eller avkobling/opplevelse/nytelse og/eller statusmarkør. "Turistens blikk", turisttypologier, ulike typer turisme, attraksjonsteori, autentisitet og kulturell og etnisk representasjon og endring drøftes. Emnet fører videre opplevelsesteori og opplevelsesøkonomi fra første semester, og går videre inn i opplevelsesbasert verdiskaping.

Dette leder til introduksjon til adventureturisme og adventureturismemarkedet, og adventureturistenes behov og motivasjon. Videre tematiseres markedsundersøkelser og markedsføring av adventureturisme, herunder problemstillinger knyttet til merkevarebygging, produktutvikling, prissetting og markedskommunikasjon. Planlegging og drift, risikovurdering, sertifisering og regulering av adventureturisme, samt utvikling av adventureturismeprodukter som gir minneverdige aktiviteter og opplevelser behandles. Til slutt drøftes bedrifts- og samfunnsansvar i adventureturisme, herunder problemstillinger knyttet til bruk av kultur og natur, klima og miljø, samt andre sentrale problemstillinger og trender.

Hensikten med emnet er å gi studenten forståelse for hvordan forskjellige digitale plattformer, verktøy og kanaler bidrar i digital markedsføring. Emnet tar markedsføringsteori ut i praksis. Studenten vil bli kjent med markedsføringsmulighetene som finnes i kjøpte, eide og fortjente kanaler, og vil utforske hvordan ulike digitale tjenester kan benyttes til å bygge og skape trafikk til et nettsted eller en nettbutikk. Arbeidet involverer utvikling, promotering og evaluering av egen digital forretningsvirksomhet. Studentene blir presentert ulike sertifiseringer og hjelpemidler for å erverve seg ny kunnskap på egenhånd, slik at de kan holde seg oppdatert i et marked i kontinuerlig endring, også i fremtiden. I sum forbereder emnet studenten på en praktisk arbeidshverdag med digital markedsføring.

Dagens- og framtidas arbeidsmarked preges av hyppige endringer og omstillinger - og Kristiania skal utdanne fremtidige kandidater til dette arbeidsmarkedet. Endringsledelse og innovasjon i praksis har som formål å utvikle studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre og evaluere endrings- og innovasjonsprosesser, og ruste dem med noen sentrale kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er ettertrakta i arbeidsmarkedet.

Hvilke kunnskaper ferdigheter og holdninger er ettertrakta i dagens og framtidas arbeidsmarked? Organisasjonen OECD har definert hvilke evner organisasjoner og individer bør ha for å lykkes og mestre i dagens samfunn gjennom "21 century skills". Kreativitet, samarbeid, problemløsning er noen av evnene som kommer frem. Dette støttes av undersøkelser utført av World Economic Forum som lister opp topp 10 kompetanser arbeidsgivere ser etter. I 2022 var topp tre etterspurte evner: Problemløsning, kritisk tenkning og kreativitet.

FNs bærekraftmål er et annet sentralt element å nevne i denne sammenhengen; det er store omstillinger og endringer som ligger foran oss som samfunn i den bærekraftige utviklingen og Individer og organisasjoner må håndtere komplekse spørsmål for å lykkes med dette.

Gjennom emnet Endringsledelse og innovasjon i praksis skal studentene gjennomføre Prosjektpraksis. Dette innebærer at studentene blir satt sammen i et tverrfaglig konsulentteam, de får tildelt en oppdragsgiver (bedrift) som kommer med en kompleks problemstilling konsulentteamene skal løse. Studentene vil delta i forelesninger, workshoper og veiledning på skolen, samtidig som de skal organisere seg selv og sette opp jevnlige møtepunkter. De skal også ha jevnlig kontakt med oppdragsgiveren (bedriften) underveis. Konsulentteamene jobber i en 12 ukers periodene med å utvikle en løsning på problemstillingen til oppdragiveren, og denne skal de presentere for oppdragsgiveren i slutten av semesteret (arbeidskrav). De skal også levere en skriftlig prosjektrapport til oppdragsgiver (en del av mappeeksamen). Slik lærer studentene sentrale kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen endring og innovasjon som er etterspurt og ønsket av arbeidsmarkedet.

Emnet er fordelt på tre faser.

Oppstartsfase 4 uker - studentene deles inn i et tverrfaglig konsulentteam av faglærer. I denne fasen jobber vi med etablering av teamet, blir kjent med hverandre og emnet.

Prosjektfase 12 uker - Arbeid med design thinking metodikk for å løse problemstilling fra oppdragsgiver. Her vil studentene delta i forelesninger og seminarer, jobbe selvstendig i gruppa og ha kontakt med oppdragsgiver underveis.

Refleksjonsfase 4 uker - Vi jobber med å koble prosjektet til egen faglig og profesjonelle utvikling

Dette er et bredt innføringskurs som introduserer en rekke viktige områder du som beslutningstaker bør ha kunnskap om. Utgangspunktet i dette kurset er at bærekraftige beslutninger ikke bare dreier seg om isolerte enkeltkjøp i markedet. Bærekraft omfatter hele produktets livssyklus fra produksjon til resirkulering. Derfor må studenter ha innsikt i hvordan komplekse og ofte globale forsyningskjeder opererer. Videre eksisterer det mange falske bærekraftige produkter i markedet. Vi må derfor lære hvordan bærekraftige produkter konkurrerer med ikke-bærekraftige produkter. Det viktige er derfor at studenter lærer hvordan bærekraftige produkter kan oppnå konkurransefortrinn i markedet. Videre er sirkulær økonomi sentralt i kurset. Studentene må vite hvordan avfallspyramiden kan snus gjennom entreprenørskap slik at viktige ressurser kommer tilbake i verdikjedene, avfall og deponering hindres og hvordan bl.a. delingsøkonomi-modeller kan redusere både forbruk og avfallsproblemer. Kurset er knyttet til sentrale beslutninger omkring prisstrategi, promosjon, produktutvikling og forsyningskjede-problematikk. Alle disse viktige områdene blir sett på som integrerte beslutninger. Videre presenteres også prosesser som SWOT-analyser og BCG-analyser som kan gi viktig grunnlag for det grønne skiftet i bedrifter og organisasjoner.

This course provides the students with an attractive and highly demanded competence in international business communication, with particular emphasis on developing oral and written communication skills and critical thinking. The students acquire attractive knowledge and practical skills in cross-cultural business communication, international negotiations, business ethics, storytelling, making effective oral and written business messages and presentation techniques. General principles for business communication are applied to how factors such as national culture, values and organisational culture influence communication and decisions. They will experience cross-cultural challenges in various situations through cases, role plays and simulations, where theory is applied to practical problem solving in relevant cross-cultural business situations. A particular emphasis is also placed on acquiring oral presentation skills through practice and feedback.

This course opens up opportunities for building relationships across cultures, and is particularly relevant for students who wish to work in businesses with international contacts, as well as for international exchange students.

The course contains 5 central topics of study:

1. Cross-cultural business communication:

- Communication, norms and values

- Politeness strategies across cultures

- Leadership, hierarchy and power across cultures

- Decision making across cultures

- Perceptions of time and context

- Perceptions of trust building

2. International business ethics

- Culture, corruption and bribery

- Sustainability and Corporate Social Responsibility in international business

- Business ethics, ethical theory and ethical dilemmas

3. International negotiations

- Negotiation strategies and techniques in an international context

- Different communication styles in international negotations

- How to prepare, conduct and analyse an international negotiation

4. Storytelling in business communication

- Storytelling as a strategic branding concept for international brands

- Storytelling as a management communication tool and a tool for promoting change in organisations

- Storytelling as a tool for promoting experiences and cultural attractions to an international audience

5. Communication strategies and skills

- Written, oral and digital business communication

- Form, message and medium: writing positive, negative and persuasive messages

- Writing professional emails, business reports, CVs and job applications, and academic essays in English

- Developing and giving oral presentations

Dette er et valgene som kombinerer både teori og praktisk forståelse for digital innholdsproduksjon. Faget retter seg spesifikt mot digital innholdsproduksjon for digitale kanaler. Faget vil være en blanding mellom teoretisk undervisning og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med oppgaver i visuell kommunikasjon der fotografiet og det multimediale har en fremtredende plass. Studentene skal gjennomføre arbeid både individuelt og i grupper gjennom semesteret. Teoretiske forelesninger kombineres med praktiske øvelser i produksjonsarbeid og visuell historiefortelling. Eksamensoppgavene vil være i fokus og selve produksjonen er læringen i slutten av kurset.

Dette emnet fokuserer på produksjon av innhold. Strategi er en del av teorien i emnet, men fokuset ligger på produksjonsferdigheter og narrative kunnskaper i visuelle disipliner som film og fotografi. Studenten skal produsere filmer med et definert bukdskap mot et definert publikum, med et troverdig innhold.

Følgende tema vil være sentrale i emnet:

• Bildekommunikasjon, visuell retorikk og semiotikk
• Å skape resultater gjennom teori anvendt i praksisfeltet
• Etikk og refleksjon over bilders bruk og effekter
• Kamera- og lyslære
• Kreativ brief
• Postproduksjon: Photoshop, bridge, arkiveringsrutiner og systematisering.
• Publisering på sosiale medier.
• Lesning av mediebildet
• Multimediale grunnprinsipper
• Det fotografiske triangel (fokus på film og fotografi).
• Dramaturgi og fortellerteknikk i bilder og film
• Visuell retorikk
• Storyboard og manusutvikling.
• Hvordan bygge en historie.
• Kommunikasjon og etikk
• Multimedia (Film, lyd, stills)
• Opphavsrett og rettigheter.
• Prosjektstyring.
• Sosiale medier og fotografi/film.
• Postproduksjon
• Sosiologi og antropologi i fotografi
• Samfunnsforståelse
• Markedsinnsikt
• Sosiale medier og Historiefortelling
• Arbeidsmetodikk for fotografisk arbeid med ukjente, sosial ulikhet og religionsbakgrunn.

Dette er et valgfag som kombinerer teori og praktisk forståelse.

Nøkkelferdigheter for arbeidslivet er valgemnet for deg som ønsker å lære mer om deg selv, samt å utvikle dine menneskelige ferdigheter. Du vil gjennom semesteret få økt forståelse for ferdigheter som selvinnsikt, selvledelse, situasjonshåndtering, empati, kommunikasjon med andre og samskaping. Slik bygger du et grunnlag for velvære, effektivitet og gode relasjoner i livet generelt og på arbeidsplassen, uansett karrierevei. Å investere i deg selv er den beste investeringen du noen gang kommer til å gjøre.

Arbeidsmarkedet er i rask endring og kontinuerlige innovasjoner gjør at vi skifter fagfelt hyppigere enn før. Med hyppige endringer kreves en større grad av selvledelse, tilpasningsdyktighet og omstillingsevne fra arbeidstakerne. Nevnte nøkkelferdigheter legger til rette for dette ved å være generiske og overførbare ferdigheter, som går på tvers av ulike fag og utdanninger. I stortingsmeldingen (St. 16, 2020-2021) ble det lagt vekt på at "denne typen ferdigheter (nøkkelferligheter) gjør kandidatene i stand til å takle endringer i arbeidslivet og blir i økende grad etterspurt av arbeidsgivere."

Om du ønsker å skille deg ut i ditt neste jobbintervju, samt å være godt rustet for utfordringene livet og karrieren har å by på, er dette valgemnet for deg.

Alle som vil selge noe, få oppmerksomhet eller vinne tilslutning til en idé må forholde seg til en opinion, konkurrenter og substitutter i et marked. I ulike markeder som dagligvarer, klær, reiseliv, app'er for iOS og Android, musikk, uteliv, eller innen kulturelle opplevelser så er det ikke mangel på tilbud. Uavhengig av bransje viser suksessen til nye aktører og overlevelsen til etablerte aktører at det finnes noen felles trekk ved deres forståelse av målgrupper, forretningsstrategi og kommunikasjon. Produksjonen av forestillinger som skaper sosial verdi er det et reklamebyrå, pr-byrå, og/eller en markedsavdeling har som fremste oppgave å utvikle og vedlikeholde. Emnets ambisjon er å etterligne hvordan et reklamebyrå eller en markedsavdeling arbeider med kampanjer som differensierer og skaper slike konkurransefortrinn. Herunder, hvordan identifisere og dramatisere bedriftens relative unike egenskaper overfor en målgruppe?

Bærekraft er i dag et hovedtema i næringslivet. I en tid der menneskeskapte klimaendringer truer fremtiden, og hvor ulikhet og væpnede konflikter forblir globale problemer, forventer kunder og andre interessenter at bedrifter og organisasjoner tar sin del av ansvaret. Krav til bærekraftig utvikling påvirker forretningsmodeller, strategi, innovasjon, markeds-funksjoner og forbrukeradferd. I dette kurset ser vi på forholdet mellom medier og kommunikasjon og de miljømessige, sosiale og økonomiske dimensjonene av bærekraft og hvorfor behovet for kommunikasjon blir påtrengende for at globale mål skal nås i tide.

Når vi tenker på Google, tenker vi på et teknologiselskap og på fag som teknolgi, ingeniørkunst og matematikk. Da Google for en tid tilbake gjorde en stordataanalyse av sine egne ansettelses-, oppsigelses- og forfremmelsesdata fra den gang selskapet startet i 1998, fant de at de viktigste faktorene for om folk lykkes i selskapet var kommunikasjonsrelaterte ferdigheter. Dette er bemerkelsesverdig ikke bare fordi Google er et "teknologisk" selskap, men også fordi det gjenspeiler virkeligheten i den digitale tidsalderen - mer nå enn noen gang er det viktig å være en god kommunikator, ikke bare for vår egen profesjonelle fordel, men også for å forhandle en stadig mer kompleks mellommenneskelig, organisatorisk, politisk og digital verden. Det grunnleggende for å utvikle gode kommunikasjonsevner er villedende enkelt - vær troverdig, engasjer publikums følelser og ha godt innhold. Anvendelsen av disse enkle ferdighetene er den store utfordringen. Derfor er de overordnede målene for dette kurset å:

1. Gi studentene det teoretiske grunnlaget for å forstå prinsippene for effektiv kommunikasjon på tvers av kontekster og plattformer.
2. Øke studentenes bevissthet om betydningen av kommunikasjon i deres personlige og profesjonelle liv.
3. Legge til rette for studentenes evne til å kommunisere effektivt på tvers av kontekster og plattformer.
4. Gi studentene mulighet til å øve på kommunikasjonsferdighetene sine.

Bedriftsøkonomisk analyse gir studenten muligheten til å gå ned i dybden på det økonomiske feltet, og er en del av kvalifikasjonskravet til videre økonomiske studier.

Emnet består av tre hoveddeler; 1. Regnskap, 2. Driftsregnskap og budsjettering og 3. Finans.

Del 1 Regnskap

Her gis det dybdekunnskap innen finansregnskap slik at de selv kan føre et enkelt regnskap. Etter fullført emne skal studentene videre kunne gjøre rede for finansregnskapets innhold, regnskapsprinsipper og vurderingsregler, og de skal kunne analysere og vurdere en bedrifts økonomiske resultat og stilling.

Del 2 Driftsregnskap og budsjettering

Denne delen omhandler økonomistyring og gir en innføring i de grunnleggende metodene og teknikkene i driftsregnskap og budsjettering. Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om fremskaffelse, analyse og kommunikasjon av relevant beslutningsinformasjon.

Del 3 Finans

Emnets tredje del tar for seg metoder knyttet til bedriftens investerings- og finansieringsbeslutninger. Studentene lærer seg å sette opp de relevante kontantstrømmene og hvordan disse håndteres og verdsettes på en konsistent måte. Emnet gir videre et innblikk i kapitalmarkedene og markeder for ulike verdipapirer. Studentene får innsikt i verdsetting av ulike aktiva og håndtering av risiko. Studentene utvikler også sine ferdigheter i bruk av regneark med fokus på økonomiske modeller og analyser.

Entreprenøriell ledelse og finansiering er et fag som er delt i to. Del 1 handler om ledelse av selskaper i tidlig fase. Denne delen bygger på tradisjonelle ledelsesteorier, men med et større fokus på utfordringer knyttet til team, «oppdraget», og bygging av tillit til selskapets potensielle interessenter for å skape resultater. Del 2, finansieringen av denne typen selskaper vil dra studenten over fra ledelse til pengestrømmene knyttet til oppstartsselskaper. Sentralt i dette er forståelsen av risiko og usikkerhet. Kurset presenterer ulike måter å sikre finansiering og etablere finansielle ressurser som gjør det mulig å realisere en entreprenøriell virksomhet. Ulike former for finansiering blir introdusert og diskutert, så vel som sentrale aspekter ved den entreprenørielle prosessen, som etablering, investeringer, verdifastsettelse og exit. Studentene vil som en del av kurset skape en fullskala finansiell plan for et produkt, tjeneste eller en startup.

Sosiale forretninger er til for å løse sosiale problemer ved hjelp av markeder. Sosiale forretninger tar prinsippene fra entreprenørskap for å finne bærekraftige løsninger på sosiale problemer. De siste to tiårene har sosiale forretninger motatt økt fokus og blitt populære både på det internasjonale og det nasjonale nivå, men utviklingen av kunnskap om sosialt entreprenørskap og dens verdi for bedrifter, samfunn, innbyggere og miljø, har stort sett blitt feilplassert. Dette har resultert i begrenset insikt i både den teoretiske forståelse og det praktiske potensial rundt sosialt entreprenørskap.

Målet med emnet Sosialt Entreprenørskap er å gi en grundig innføring i sosialt entreprenørskap og å ta i bruk sosiale entreprenørielle ferdigheter og tilnærminger for å utvikle innovative løsninger på sosiale problemer. Emnet gir ytterligere innsikt i hvordan sosialt entreprenørskap kan bidra til å løse utfordringer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå - inkludert variasjoner på nærings-, samfunns- og institusjonsnivå. Disse utfordringene kan omfatte klimaendringer, sosial ekskludering, organisasjonsstruktur og lønnsomme sosiale virksomheter. Dermed søker emnet å gi en dybdeforståelse av, og erfaring på ulike måter der sosiale virksomheter kan skape og balansere sosial-, miljømessig-, og økonomisk verdi.

For å oppnå disse målene kombinerer emnet nyere forskning innen sosialt entreprenørskap, inkludert kunnskap om sosiale virksomheter, kontekster, strategier, sosiale forretningsmodeller og sosiale samarbeidsmodeller. I tillegg vil studentene bli utfordret som sosiale entreprenører til å identifisere sosiale problemer og muligheter, samt få praktiske erfaringer i hvordan man kan utnytte og utvikle disse mulighetene, samt bruke verktøy for å utvikle kreative forslag til løsninger for sosial utvikling.

Består av fire emner:

• Databaser (6601)

• Digital teknologi (6602)

• Kreativt webprosjekt (6603)

• Informasjonssikkerhet (6604)

Består av fire emner:

• Introduksjon til programmering (6600)

• Databaser (6601)

• Digital teknologi (6602)

• Kreativt webprosjekt (6603)

Kulturpsykologi dreier seg om samspillet mellom kulturelle rammebetingelser og individers psykologiske prosesser. Fagområdet er opptatt av å forstå tverrkulturell variasjon i tenkning, følelsesliv og handlingsmønstre. Tradisjoner, institusjoner og sosial praksis er med på å regulere, uttrykke og endre individers selvforståelse og mellommenneskelig interaksjon. Til tross for universelle fellestrekk i psykologiske egenskaper og en felles biologisk-evolusjonær fortid, er det i moderne samfunn fortsatt slående kulturforskjeller i levemåte og erkjennelse.

Dette emnet aktualiserer hvordan omfattende og sammenvevde prosesser som globalisering og digitalisering kan gi opphav til internettbaserte subkulturer og lokale livsstiler, herunder knyttet til gaming, trening eller kosthold. Stadige nyvinninger innen teknologi, internett og informasjonsflyt både utfordrer og begunstiger menneskets kognitive og sosiale infrastruktur. På den ene siden reises nye etiske problemstillinger, men samtidig skapes nye behandlingsformer innen psykisk helsearbeid, for eksempel mobil-applikasjoner basert på AI-kommunikasjon og VR-basert eksponeringsterapi. Beskyttelse av personvern, regulering av pålitelig informasjon, tiltak mot mobbing, stalking, og tvangsmessig bruk av sosiale medier, er kun noen få eksempler på temaer som behandles i dette emnet. Et hovedbudskap er at teknologi kan bidra til både psykologisk velvære og lidelse.

The "Social Media and Public Health" course explores the intersection between social media and public health. It delves into diverse topics such as health communication and the specific challenges it faces in the era of social media, the rise of misinformation, artificial intelligence and social media, and the effects of social media usage across different age groups and populations. Tailored for bachelor students from various disciplines, the curriculum seamlessly combines theoretical knowledge with real-world applications, equipping students to address current public health scenarios.

Forskere innen positiv psykologi definerer lykkelige mennesker som de som er fornøyd med livet og som har mer positivt humør enn negativt. Forskningen viser at det er noen viktige faktorer som er utslagsgivende for slik psykologisk velvære. Genetikk står for omtrent halvparten av innflytelsen på folks disposisjoner, og om lag ti prosent av lykke kommer fra ytre omstendigheter. Dette betyr at en betydelig prosentandel av det som bestemmer vår lykke er innenfor vår kontroll, våre valgte aktiviteter og vår livsstil. Folk som kan velge hva de gjør, og hvem velger klokt, påvirker om lag 40 prosent av sin egen emosjonelle velvære.

Vitenskapelig forskning har nå belyst de tingene som faktisk gir vedvarende lykke og livskvalitet. For å oppnå dette må du ofte gå gjennom en viktig endringsprosess. Dette er fullt mulig om en person er motivert, har tilstrekkelig kunnskap, og er villig til å utføre de nødvendige tiltakene og holde på de viktige forpliktelsene.

Dette emnet er designet for å utforske begrepene innen positiv psykologi (biologisk, psykologisk, sosialt og emosjonelt), forskning bak konseptene, teknikkene og øvelsene som forbedrer psykologisk trivsel. I tillegg har studentene mulighet til å engasjere seg i en detaljert analyse og evidensbasert endringsprosess i positiv retning ved hjelp av selvvurderings mål og konkret positiv psykologi og aktiviteter som øker livskvaliteten.

I en ikke altfor fjern fortid antok både psykologer og økonomer at mennesker tok valgene sine ved å samle inn informasjon og veie fordeler og ulemper ved ulike alternativ mot hverandre. Man skal ikke lete lenge i den virkelig verden før teorien om det rasjonelle mennesket støter på problemer. Noen ganger gjør mennesker så mange pussige valg at det er vanskelig å se for seg at det har ligget en kostnad-nytte-analyse til grunn. Det finnes for eksempel noen som spiser mer enn de selv mener er fornuftig. Noen blir sinte på ungene sine, selv om de vet at det ikke hjelper. Noen røyker. Noen trener for lite. Noen bekymrer seg for ting de ikke kan gjøre noe med.

Særlig er det de to psykologene Tversky og Kahneman som har vist ettertrykkelig hvor rare og uvesentlige ting som påvirker beslutningene til mennesker - helt uten at vi er klar over det. De viste at mennesker, i stedet for å gjøre kjølige, kostnad/nytte analyser som gir et rasjonelt og optimalt resultat, bruker grove tommelfingerregler som stort sett gir et passe bra resultat, men som også skaper klare fordreininger i vurderingene våre.

I dette emnet tar vi for oss historisk bakteppe, grunnleggende teorier og forskning rundt de kognitive prosessene som driver våre beslutninger. Et viktig fokus er studier som viser hvordan vi har systematiske feil og forvrengninger i vår tenkning, og hva dette har å si for hvordan vi tar valg i det virkelig liv.

Denne kunnskapen kan brukes til å hjelpe mennesker å ta sunne valg i hverdagen, samt styre valg og vurderinger i en ønsket retning.

Idrettspsykologi er studiet av menneskers mentalitet og atferd i trenings- og idrettskontekst. Fagfeltet er spesielt opptatt av hvordan psykologiske faktorer påvirker individer i trening- og konkurransesammenheng, både hos idrettsutøvere og i den generelle befolkningen. Idrettspsykologisk kunnskap kan også være overførbart til andre yrker der prestasjon, utvikling og velvære står sentralt.

Emnet skal gi studentene en forskningsbasert innsikt i hvordan mentale ferdigheter, prestasjonsfremmende- og prestasjonsinhiberende faktorer påvirker prestasjon, utvikling og velvære i trening- og konkurransesammenheng. I emnet vil det spesielt rettes søkelys mot hvordan trening av bestemte mentale teknikker forbedrer de mentale evnene til å redusere prestasjonsinhiberende faktorer som prestasjonsangst, selv-sabotering, og lært hjelpeløshet. I tillegg vil studenten få kunnskap om hvordan trening av enkelte mentale teknikker forbedrer de mentale evnene til å styrke prestasjonsfremmende faktorer som motivasjon, mestringstro, og spenningsregulering. Samlet sett vil studenten få bedre innsikt i hvordan trening av idrettspsykologiske teknikker og bedre mentale evner leder til forbedret idrettslig prestasjon, utvikling og velvære i møte med både medgang og motgang.

Studenten vil få kjennskap til typiske eksperimentelle metoder som anvendes for å studere mentale prosesser rundt prestasjon, utvikling og velvære. Sentral forskningsmetodikk og kunnskapsutvikling innen fagområdet vil være en viktig del av emnets fokus der motivasjon, selvregulering, konsentrasjon og mental robusthet er noen av hovedområdene som vektlegges.

Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel regresjonsanalyse

Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?
• Produksjon og produkttilbud
• Etterspørsel etter konsumgoder
• Elementær markedsøkonomi
• Monopol og monopolistisk konkurranse
• Regulering av markeder og fordelingspolitikk
• Kollektive goder og eksterne virkninger
• Arbeidsmarkedet
• Innføring i makroøkonomiske begreper
• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
• Handel og internasjonal økonomi
• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
• Finans- og gjeldskrisene

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling innenfor bachelorstudiets fagområde som skal besvares i oppgaven. Oppgaven skal være forankret i relevant teori og studentene skal presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data (sekundærdata)

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende.
• Studentene skal knytte prosjektet opp til aktuell teori på fagfeltet, og en prosjektoppgave stiller like krav til teori og teoretisk diskusjon som en empirisk oppgave. En prosjektoppgave skal vurderes basert på det akademiske arbeidet som leveres.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

Emnet gir god innsikt i destinasjonsledelse.

Sentrale tema vil være:

• Introduksjon til destinasjonsledelse

  • Begrep og rammeverk: Hva er en destinasjon?

  • Hva er ledelse i destinasjonssammenheng?

  • Hvem leder?

  • Hva ledes?

• Forhold som påvirker destinasjonen

  • Forretningsaktører og interessenter

  • Forhold som påvirker konkurransekraft og bærekraft

  • Konkurranseevne og strategivalg lokalt og globalt

• Destinasjonen som strategisk forretningsenhet

  • Hvordan bygge konkurransefortrinn

  • Destinasjonens plass i verdikjeden

  • Verdiskaping og resultater

  • Bærekraftige destinasjoner

• Destinasjonsselskap og destinasjonsmarkedsføring

  • Hva er god ledelse i destinasjonssammenheng?

  • Hvorfor og hvordan samarbeide på destinasjoner

  • Partnerskap mellom offentlig og privat sektor

  • Funksjoner og oppgaver

  • Destinasjonsmarkedsføring med særlig vekt på merkevarebygging

I dette emnet vil studentene gjennomgå følgende tema:

Introduksjon:

• reiselivs- og opplevelsesproduktet i et bærekraftperspektiv
• turisme, utvikling og globalisering: Mobilitet og opplevelser som kulturell og økologisk lærdom og forbruk
• hva er bærekraftig reiseliv og utvikling?

Reiseliv, samfunn og kultur

• vert-/gjestrelasjonen
• relevante aktører og lokalsamfunn
• turisme - endring og konsekvens
• bruk og vern
• harmoni - konflikt
• turisme som utvikling i fattige land
• etikk, eierskap og økonomisk lekkasje
• ansvarlig turisme
• praktiske eksempler lokalt og globalt

Reiseliv og naturmiljø

• begrepet miljø og miljøkonsekvenser
• klimaendringer
• naturressurser
• økoturisme
• grønn markedsføring
• casestudier lokalt og globalt

Bærekraftig og konkurransedyktig

• bærekraftige opplevelser
• aktørperspektiv - systemperspektiv
• rammeverk og modeller
• politiske beslutninger og retningslinjer for bærekraftig og etisk atferd og virksomhet; FN, WTO, Norge, u-land
• næringsliv, samfunnsansvar, globalisering, samfunnsutvikling

Emnet skal gi studentene praktiske ferdigheter som trengs i ledelse av reiselivsbedrifter i en globalisert verden. Det består av to deler, henholdsvis 1) interkulturell kommunikasjon og kulturforståelse, samt 2) ferdigheter innen forhandlinger, påvirkning og kriseledelse.

Kulturforståelse er viktig innen nærings- og arbeidslivet nasjonalt og globalt. Gjennom å studere begreper som globalisering, etnosentrisme, kulturrelativisme og kultur, er formålet å oppnå interkulturell kompetanse. Emnet vi utforske og sammenlikne forretningskulturer, feks. i India og Norge, inkludert ledelsesstil, makt og autoritet. Emnet baseres på perspektiver fra sosiologi, sosialantropologi og mellommenneskelig kommunikasjonsteori.

Forhandling, påvirkning og kriseledelse er sentrale praktiske ferdigheter om man skal arbeide i en reiselivsbedrift, i Norge eller i utlandet. Kommunikasjonskompetanse fra del en vil flettes inn i de praktiske teknikkene og strategiene i del to, og inkludere blikk på globaliseringens etikk og korrupsjon. Emnet vil ta for seg ulike typer forhandlinger som fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger og internasjonale forhandlinger. Temaet påvirkning vil gjøre bruk av en helhetlig modell for strategisk påvirkning for å få gjennom sine saker overfor myndigheter, interessenter eller kunder. Emnet vil også ansvarliggjøre framtidige ledere med et fokus på krise- og beredskapsledelse.