Reiselivs­ledelse og opplevelses­utvikling

Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

Emnet starter i første del med et sosiologisk perspektiv på reisen, reiselivet og turistrollen. Dette gir temaer som: Reisen som sosialt symbol, brudd med det normale og motsetning arbeid - ferie: Reisen som meningsfull og/eller autentisk, som styrker sosiale relasjoner, som lærdom og/eller avkobling/opplevelse/nytelse og/eller statusmarkør. "Turistens blikk", turisttypologier, ulike typer turisme, attraksjonsteori, autentisitet og kulturell og etnisk representasjon og endring drøftes. Emnet går videre til opplevelser som næring, og fører videre opplevelsesteori og opplevelsesøkonomi fra første semester. Emnet går videre inn i opplevelsesbasert verdiskaping.

Dette leder til introduksjon til adventureturisme, adventureturismemarkedet og adventureturistenes behov og motivasjon. Videre tematiseres markedsundersøkelser og markedsføring av adventureturisme, herunder problemstillinger knyttet til merkevarebygging, produktutvikling, prissetting og markedskommunikasjon. Planlegging og drift, risikovurdering, sertifisering og regulering av adventureturisme, samt utvikling av adventureturismeprodukter som gir minneverdige aktiviteter og opplevelser behandles. Til slutt drøftes bedrifts- og samfunnsansvar i adventureturisme, herunder problemstillinger knyttet til bruk av kultur og natur, klima og miljø, samt andre sentrale problemstillinger og trender.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel regresjonsanalyse

Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?
• Produksjon og produkttilbud
• Etterspørsel etter konsumgoder
• Elementær markedsøkonomi
• Monopol og monopolistisk konkurranse
• Regulering av markeder og fordelingspolitikk
• Kollektive goder og eksterne virkninger
• Arbeidsmarkedet
• Innføring i makroøkonomiske begreper
• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
• Handel og internasjonal økonomi
• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
• Finans- og gjeldskrisene

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling innenfor bachelorstudiets fagområde som skal besvares i oppgaven. Oppgaven skal være forankret i relevant teori og studentene skal presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende.
• Studentene skal knytte prosjektet opp til aktuell teori på fagfeltet, og en prosjektoppgave stiller like krav til teori og teoretisk diskusjon som en empirisk oppgave. En prosjektoppgave skal vurderes basert på det akademiske arbeidet som leveres.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

Emnet gir god innsikt i destinasjonsledelse.

Sentrale tema vil være:

• Introduksjon til destinasjonsledelse

  • Begrep og rammeverk: Hva er en destinasjon?

  • Hva er ledelse i destinasjonssammenheng?

  • Hvem leder?

  • Hva ledes?

• Forhold som påvirker destinasjonen

  • Forretningsaktører og interessenter

  • Forhold som påvirker konkurransekraft og bærekraft

  • Konkurranseevne og strategivalg lokalt og globalt

• Destinasjonen som strategisk forretningsenhet

  • Hvordan bygge konkurransefortrinn

  • Destinasjonens plass i verdikjeden

  • Verdiskaping og resultater

  • Bærekraftige destinasjoner

• Destinasjonsselskap og destinasjonsmarkedsføring

  • Hva er god ledelse i destinasjonssammenheng?

  • Hvorfor og hvordan samarbeide på destinasjoner

  • Partnerskap mellom offentlig og privat sektor

  • Funksjoner og oppgaver

  • Destinasjonsmarkedsføring med særlig vekt på merkevarebygging

I dette emnet vil studentene gjennomgå følgende tema:

Introduksjon:

• reiselivs- og opplevelsesproduktet i et bærekraftperspektiv
• turisme, utvikling og globalisering: Mobilitet og opplevelser som kulturell og økologisk lærdom og forbruk
• hva er bærekraftig reiseliv og utvikling?

Reiseliv, samfunn og kultur

• vert-/gjestrelasjonen
• relevante aktører og lokalsamfunn
• turisme - endring og konsekvens
• bruk og vern
• harmoni - konflikt
• turisme som utvikling i fattige land
• etikk, eierskap og økonomisk lekkasje
• ansvarlig turisme
• praktiske eksempler lokalt og globalt

Reiseliv og naturmiljø

• begrepet miljø og miljøkonsekvenser
• klimaendringer
• naturressurser
• økoturisme
• grønn markedsføring
• casestudier lokalt og globalt

Bærekraftig og konkurransedyktig

• bærekraftige opplevelser
• aktørperspektiv - systemperspektiv
• rammeverk og modeller
• politiske beslutninger og retningslinjer for bærekraftig og etisk atferd og virksomhet; FN, WTO, Norge, u-land
• næringsliv, samfunnsansvar, globalisering, samfunnsutvikling

Emnet skal gi studentene praktiske ferdigheter som trengs i ledelse av reiselivsbedrifter i en globalisert verden. Det består av to deler, henholdsvis 1) interkulturell kommunikasjon og kulturforståelse, samt 2) ferdigheter innen forhandlinger, påvirkning og kriseledelse.

Kulturforståelse er viktig innen nærings- og arbeidslivet nasjonalt og globalt. Gjennom å studere begreper som globalisering, etnosentrisme, kulturrelativisme og kultur, er formålet å oppnå interkulturell kompetanse. Emnet vi utforske og sammenlikne forretningskulturer, feks. i India og Norge, inkludert ledelsesstil, makt og autoritet. Emnet baseres på perspektiver fra sosiologi, sosialantropologi og mellommenneskelig kommunikasjonsteori.

Forhandling, påvirkning og kriseledelse er sentrale praktiske ferdigheter om man skal arbeide i en reiselivsbedrift, i Norge eller i utlandet. Kommunikasjonskompetanse fra del en vil flettes inn i de praktiske teknikkene og strategiene i del to, og inkludere blikk på globaliseringens etikk og korrupsjon. Emnet vil ta for seg ulike typer forhandlinger som fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger og internasjonale forhandlinger. Temaet påvirkning vil gjøre bruk av en helhetlig modell for strategisk påvirkning for å få gjennom sine saker overfor myndigheter, interessenter eller kunder. Emnet vil også ansvarliggjøre framtidige ledere med et fokus på krise- og beredskapsledelse.