Sosiale medier og innholds­markedsføring

Hvordan skal vi møte framtidens utfordringer preget av globalisering og automatisering? Den internasjonale utviklingen av økonomi, politikk og teknologi påvirker arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige institusjoner, privat sektor og dagsorden.

Dette emnet vil bruke økonomisk teori og historiske hendelser til å analysere nasjonale og internasjonale fenomener. Industrialiseringen og utviklingen av markedsøkonomien de siste hundreårene vil danne den overordnete kronologien. En rød tråd vil følge Norge fra fattig nasjon i 1905 fram til i dag hvor vi er et av verdens rikeste land kjennetegnet ved blandingsøkonomi, trepartssamarbeid og verdens største investeringsfond grunnet olje og gass. Emnet kombinerer teoretisk kunnskap, historisk innsikt og praktisk forståelse, hvor studenter introduseres for ulike dagsaktuelle case.

Sosiale medier har blitt en naturlig del av våre hverdagsliv, for virksomheters forretningsmodeller og deres virke, og er en sentral kommunikasjonsarena for private og offentlige aktører i alle typer bransjer. I dette emnet vil studentene lære hva som kjennetegner sosiale medieplattformer, hvordan algoritmer, kunstig intelligens (KI) og digitale data inngår i deres digitale forretningsmodeller, samt sentrale begreper som plattformmakt, nettverkseffekter, flersidigesidige markeder, med flere.

Emnet gir en innføring i en form for markedsføring som i stor grad er i ferd med å ta over for andre typer markedsføring: innholdsmarkedsføring, eller content marketing som er det engelske begrepet. Innholdsmarkedsføring har en lang historie på den internasjonale arenaen, men er fortsatt forholdsvis nytt i Norge. Innholdsmarkedsføring bruker i stor grad historiefortelling for å nå ut med kommersielle og andre budskap. Sosiale medier er en viktig kommunikasjonsarena i innholdsmarkedsføringen, og emnet vil gi innsikt i hvordan studentene kan bruke sosiale medier til å bygge en egen karriere som influenser, tastemaker eller ekspert innenfor et fagområde. De lærer samtidig å beherske verktøy og kanaler for å utvikle, produsere og distribuere innhold til definerte målgrupper. Kunnskap om etikk og personvern er viktig for å ta ansvarlige beslutninger når man arbeider med sosiale medier og innholdsmarkedsføring, og studentene vil arbeide med å oppdage, diskutere og håndtere relevante problemstillinger og etiske dilemmaer innen sosiale medier og innholdsmarkedsføring, i tillegg til å kjenne til de sentrale delene av lovgivningen som vedrører sosiale medier og innholdsmarkedsføring.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel regresjonsanalyse

Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

I dette emnet skal studentene få arbeidserfaring hos en selvvalgt organisasjon/bedrift som er relevant for utdannelsen. Hensikten med emnet er å gi studenten innsikt i arbeidet med PR og strategisk kommunikasjon og benytte seg av sin opparbeidede kunnskap i for eksempel innholdsproduksjon, kampanjeutvikling og arbeid med presse. Emnet skal forberede studenten på utøvelse av profesjonell og etisk yrkespraksis innenfor fagfeltet, samt etablere et nettverk i bransjen.

Praksisperioden har en varighet på ti uker (80%) og studenten skal selv søke plass hos relevant praksissted.

Studenten skal ha en praksisveileder ved valgt praksissted og følge det ordinære arbeidet ved praksisstedet. Praksisveileder legger, i samarbeid med studenten, opp planer for studentens arbeid og skal følge studenten i læreprosessen. Studenten skal også ha en faglig veileder og kontaktperson ved instituttet. Hun/han er tilgjengelig for student og praksisveileder etter behov.

Underveis og ved endt praksis skal studenten skrive en oppgave fra praksisperioden. Oppgaven danner grunnlaget for vurderingen.

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5-10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds-analyse

• Tekst/dokument/innholds-analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca. 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca. 8-10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører et praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift/organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell/plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan/strategi eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000-12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes inn som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.