Tjeneste­design

Emnet introduserer studentene til prosjekt som organisasjons- og arbeidsform. Prosjektet kjennetegnes ved at de er avgrenset i tid, har definerte mål og gjennomføres med gitte ressurser. Emnet legger særlig vekt samarbeid og kommunikasjon.

• Prosjektarbeid som arbeidsform
• Initiering og organisering av prosjekter
• Målformulering, planlegging og gjennomføring av prosjekter
• Prosjektledelse, samarbeid og kommunikasjon

Emnet gir en innføring i å jobbe for positiv samfunnsendring som designer. Dette gjøres gjennom designmetodisk utforskning av samfunnsproblemer som er komplekse og vanskelige å definere ("wicked problems"). Studenten skal utvikle et bevisst forhold til seg selv som en integrert del av samfunnet, og det ansvaret dette innebærer som designer og fagperson. Emnet skal gi kunnskap om hvordan miljø, økonomi og sosial ansvar er tett knyttet sammen med bærekraftig utvikling.

Emnet skal gi studenten forståelse for rollen til design i en verden i stadig endring, med fokus på forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid. Gjennom praktisk gruppearbeid med et selvvalgt wicked problem skal studentene lære å konstruere, formidle og drøfte forskjellige fremtidsscenarioer med utgangspunkt i tjenester. Bevissthet rundt tid og potensialet for uforutsette konsekvenser av design vil være sentralt.

Hva er designantropologi og hvordan kan designantropologisk metodikk bidra i vårt arbeid som tjenestedesignere? Emnet gir en innføring i antropologi og designantropologi gjennom grunnleggende begrep, teori og metodikk. Det legges vekt på det særegne ved etnografisk metode, der både observasjoner og samtaler/intervjuer inngår i datainnsamlingen. Studentene blir introdusert til likheter og ulikheter mellom designantropologi og tjenestedesign. Etiske problemstillinger og posisjonering i felten tas også opp. I tillegg undervises det i lesning av andres etnografi, særlig i form av monografier.

Designantropologi, i likhet med tjenestedesign, legger fokus på grundig forståelse av målgruppen(e) og tema(ene) som utforskes og involvering av alle berørte parter for å bidra med løsning(er). Tjenestedesignere har tatt i bruk flere metoder fra antropologens verktøykasse, som har blitt viktig for deres praksis. Samtidig mangler ofte den grundige forståelse for metodikken, eller hvordan ferdighetene formes fra både et teoretisk og praktisk ståsted.

Emnet har en teoretisk og en praktisk komponent, og studentene vil få opplæring i etnografisk metode og analyse gjennom mini-feltarbeid som utvikles til en etnografisk tekst.

Emnet fokuserer på en teoretisk og praktisk forståelse av disruptive forretningsmodeller. Kurset vil gjennomgå hvordan man kan analysere behov fra et kundeperspektiv og dernest utforme potensielt disruptive løsninger. Det vil også legges vekt på hvordan slike løsninger kan utformes som del av en forretningsmodell - bestående av ulike typer forretningslogikker / verdikonfigurasjoner. Emnet gir studentene innblikk i disse perspektivene gjennom teoriforelesninger koblet med praktiske øvelser.

Etter to år med grunnleggende opplæring kan studenten få mulighet til å arbeide i en bedrift hvor det er ansatt tjenestedesignere. Eksempler på slike bedrifter er designbyråer, konsulentselskaper/rådgivning eller forskjellige funksjonser i offentlig sektor. Praksisstudenten skal delta i den profesjonelle praksisen som tjenestedesigner bedriften.

Målet for praksisplassen er at studenten skal få et innblikk i arbeidshverdagen og den profesjonelle praksisen til en tjenestedesigner. Studenten skal i praksisperioden benytte ferdigheter og kunnskaper hun/han har tilegnet seg så langt i studiet, til å oppnå erfaring og praktisk kunnskap gjennom arbeidet ved bedriften.

Det inngås en kontrakt mellom bedriften og høyskolen, for å sikre faglig innhold i praksisperioden. Bedriften forplikter seg til å gi erfaring innen følgende punkter:

• befaring/møter i oppstartsfase og underveis i prosjekt
• designstrategi
• designskisser / utarbeiding av designforslag
• presentasjon for kunde
• ferdigstilling og dokumentasjon av designløsning
• oppfølging av avsluttede prosjekter

I tillegg må kandidaten følge den relaterte undervisningen ved høyskolen, og løse oppgaver knyttet til dette.

Dette emnet fokuserer på å navigere i en organisatorisk kontekst for å få forankret og gjennomført nye ideer. Det belyser hvordan organisasjoner fungerer økonomisk, teknologisk og strukturmessig, både i dag og hvordan dette endrer seg over tid. Det er fokus på hvordan forskjellige aktører har forskjellige behov og interesser, samt hvordan designere og andre endringsagenter kan skape engasjement for ideer og endring. Emnet gir studentene både verktøy og metoder for strategisk forankring av nye ideer og løsninger. Det vil være fokus på endringsledelse, langsiktig planlegging og implementering av tjenestekonsepter i virksomheter.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Studenten skal gjennomføre et solid faglig utviklingsprosjekt. Bacheloroppgaven er den avsluttende oppgaven etter tre års studier i tjenestedesign. Studenten skal vise kunnskap og ferdigheter tilegnet i studiet. Temaet, prosess og løsning skal være tjenesteorientert, ellers skal studenten selv definere rammene for oppgaven.

Oppgaven skal kommunisere students tjenestedesignprosess og -løsning. Det må være tydelig hvordan studenten har beveget seg fra første problemstilling til ferdig løsning. Studenten må vise evne til å argumentere for veivalg og løsninger gjennom hele prosessen ved bruk av både tekst og visualisering. Oppgaven skal vise at studenten behersket alle deler av en tjenestedesignprosess, og valg av hensiktsmessige metoder.

I emnet tilegner studentene seg en større metodisk selvstendighet som vil komme dem til gode i den avsluttende bacheloroppgaven. Studentene blir oppfordret til å se på design som en utforskende prosess og designeren som en «reflekterende praktiker». Gjennom forelesninger og praktiske øvelser lærer de om utvalgte metoder for datainnsamling, -generering og -analyse med relevans til de representerte designdisiplinene. Kunnskap om metoder og teknikker lært tidligere i studieløpene utveksles i et flerfaglig fellesskap. Refleksjon rundt egen og andres metodebruk inngår som en sentral del av emnet med mål om å fremdyrke større selvstendighet og forståelse.

Dette emnet gir en innføring i bruk av Gamification og User eXperience design (UX Design) i en designkontekst. Gamification betyr å bruke spill-elementer i en ikke-spill kontekst. UX-design omhandler menneskers erfaringer i møte med produkter, tjenester og digitale flater. Emnet berører også adferdsdesign, som å forsøke å skape endringer i adferd hos brukere gjennom konsepter som f.eks. nudging. Studentene får jobbe med flere aktuelle problemstillinger, med fokus på designeres makt og ansvar i denne type design.

Emnet består av et større praktisk fordypningsprosjekt, samt teoriforelesninger. Studenten skal selv velge deler av den faglige fordypningen, og gjennom det hvilket området hen vil spesialisere seg i.

I det praktiske fordypningsprosjektet vil studentene arbeide med et aktuelt samfunnstema, som utforskes ved bruk av designmetodikk og -prosess. Sentralt i både den designmetodiske utforskningen og tjenesteutformingen, er faglig refleksjon-i-handling.

Formålet er at studentene skal tilegne seg en større bevissthet om designeres arbeidsprosess, og at de skal kunne uttrykke sine refleksjoner rundt denne med et fagspråk. En del av denne bevisstgjøringen innebærer også at studentene selv må planlegge prosessen og hvordan de skal bruke den til å utforske og analysere problemstillingen de velger. Resultatet av fordypningsprosessen er et designet tjenestekonsept, som skal presenteres i en utstilling sammen med andre studenters konsepter.