Ledelse

Dette emnet har fokus på hvordan bevisst påvirke seg selv og sitt samspill med andre. En grunnleggende antakelse er at det å lede seg selv er det viktigste lederansvaret et menneske kan inneha, siden ingen andre kan overta dette ansvaret. Rent praktisk handler det blant annet om å regulere egen energi, tanker, følelser og atferd for å styrke seg selv og sin kapasitet. Hvordan dette kan gjøres, blir sentralt fokus i kurset. Et styrkeperspektiv på selvledelse innebærer å oppdage hvor man har naturlige talenter, spesielle forutsetninger og/eller foretrukne arbeidsmåter, og utvikle disse videre. Gjennom selvobservasjon, tilbakemeldinger fra andre, tester eller andre kartlegginger kan den enkelte få innblikk i egne styrker og svakheter og lage en plan for egen konstruktive og bærekraftige utvikling. I en organisatorisk kontekst innebærer implementering av selvledelse at medarbeidere selv håndterer mange av de påvirkningsprosesser som vanligvis utøves av ledere og ledelsessystemer. Superledelse handler om at ledere leder medarbeidere til å lede seg selv. Det innebærer blant annet å gi medarbeidere trening i og verktøy for selvledelse og tilrettelegge for støttende tiltak på team- og organisasjonsnivå.

I emnet vil studentene både trene seg i egen selvledelse, og bidra til andres selvledelse og dermed utøve superledelse. Sosialt ansvarlig selvledelse innebærer å gjøre etiske vurderinger omkring egne valg og atferd, og ta hensyn til fellesskapets interesser. Dette er viktig for å unngå det motsatte; nemlig sosialt uansvarlig selvledelse som er egodrevet og motivert av personlig vinning.

Ledelse handler om å ta ansvar. Det innebærer å ta beslutninger og bruk av makt, samt prosesser og teknikker for påvirkning. Men noen av de samme kreftene som får ledere til å ta ansvar, kan også være destruktive. Makt kan føre til dominans, misbruk og destruktive handlinger. Bolverket mot maktmisbruk, er etikk. I klassisk filosofi er evne til etisk refleksjon således en viktig lederegenskap. Verktøyet er etikk, den systematiske refleksjon om hva som er rett og galt i møte mellom selskap og dets omgivelser (stakeholders) og mellom mennesker generelt. Det skal hjelpe ledere til å ta gode valg, det er moralfilosofi i praksis. Ledelse er således, i sin kjerne, en etisk aktivitet som setter høye krav til lederen.

I tillegg operer ledere flest i tider med stor usikkerhet, kompleksitet og hvor sannhet er en størrelse som konstrueres. Det gjør situasjonsanalyse mer krevende, kunnskap mer usikker, mens kravet til raske beslutninger basert på et tynt beslutningsgrunnlag, øker. Evnen til å tenke kritisk er derfor viktig. Kritisk tenkning innebærer å reflektere over vanskelige spørsmål og problemstillinger som ikke har entydige svar. Særlig er to ferdigheter sentrale: argumentasjon og kildekritisk vurdering. I emnet vil vi derfor bli kjent med verktøy og teknikker for kritisk tenkning, og trene på bruken av disse. Selv om emnet har et dannelsesperspektiv vil målet være å koble dannelse og refleksjon med praktiske ferdigheter og verktøy studentene kan lære seg for å reflektere etisk og tenke kritisk. Emnet inneholder følgende temaer:

• Hva har etikk med ledelse og selskapsstyring å gjøre?
• Filosofiske perspektiver på etikk
• Etiske dilemmaer
• Verktøy for etisk refleksjon
• Sannhet og virkelighet
• Sikker kunnskap
• Metoder for hvordan utøve kritisk tenkning
• Kildekritikk
• Argumentasjon

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i strategifaget. Det forutsettes ikke at studentene har innføringskurs i strategisk analyse fra tidligere. Det vil bli introduksjon også på mer avansert nivå med nyere forskningsbasert kunnskap om de aktuelle temaene fra forskningsfronten, også med kritiske perspektiver.

Emnet vil ta for seg følgende temaer:

• konseptet ‘strategi’ og hovedretninger innen fagfeltet
• fagfeltets opprinnelse, historie og utvikling
• konkurranse og omgivelsesanalyse
• interne analyse og ressursbasert teori
• strategiske valg, slikt som gir en virksomhet alternative muligheter
• strategiske handlinger, slike som strategiprosesser, implementering, organisering og praksis

Emnet er en praktisk og analytisk gjennomgang av kvalitative forskningsmetoder og vitenskapsfilosofi.

Emnet består av to hoveddeler: I den første delen er fokuset på vitenskapsteori. Emne gir en oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske skoler og deres betydning for forskning. Den andre delen er en gjennomgang av kvalitativ metode. Emne presenterer sentrale faser i kvalitativ forskning, deriblant design i et kvalitativt forskningsprosjekt , metoder for datainnsamling , og analyse av kvalitativ forskningsmateriale. i tillegg fokuserer emne på kvalitetssikring av kvalitative forskningsprosjekter, samt forskningsetiske utfordringer.

I dagens dynamiske og sterkt sammenkoblede yrkesverden, kan vi ikke undervurdere betydningen av å lære om teamarbeid og hvordan vi samarbeider med andre. Den moderne arbeidshverdagen er i stor endring. Vi beveger oss bort fra myten om individuelle helteprestasjoner; i stedet rettes oppmerksomheten mot kollektiv handling og felles prestasjoner. I dette nye paradigmet blir suksess i økende grad avgjort av en organisasjons evne til å inkludere andre og bruker de ulike talentene, erfaringene og ferdighetene til sine ansatte for å jobbe sømløst mot felles mål.

Uansett om det er i store organisasjoner, ideelle organisasjoner eller oppstartsselskaper, er det samspillet mellom team og samarbeid som driver innovasjon, løser komplekse problemer og fremmer både personlig og organisatorisk vekst. I løpet av dette emnet vil vi grundig utforske ulike aspekter ved teamarbeid og samarbeid ved hjelp av forskning og dine egne erfaringsbaserte kunnskaper. Vi vil se på hvordan man kan fremme samarbeid, kommunisere effektivt, løse konflikter og inkludere og forstå ulike perspektiver og bakgrunner.

Å mestre teamarbeid og samarbeid med andre krever både selvrefleksjon om våre egne verdier og ferdigheter, samt muligheter til praktisk øvelse. Målet i løpet av dette emnet vil være å koble forskning med praktisk anvendelse og din individuelle utvikling.

Emnet skal gi studenten en innføring i lederutvikling i teori og praksis, samt gi kjennskap til både 'mainstream'- og kritiske perspektiver på (ledelse og) lederutvikling. Emnet vil ta for seg populære former for lederutvikling slik som coaching, 360 tilbakemelding/lederevaluering, verdikartlegging, identitetsarbeid (identity work), on the job training, kompetansetrening (i aktiv lytting og coaching) og teoriopplæring (i bla transformasjonsledelse og autentisk ledelse), og samtidig utforske utfordringer forbundet med disse utbredte tilnærmingene til lederutvikling. Det overordnede formålet med emnet er å utvikle en refleksiv holdning til lederutvikling, der studenten blir bevisst hvilke antagelser som ligger til grunn for teoriene som lederutvikling hviler på, og hvilke konsekvenser disse antagelsene kan få for organisasjoner og enkeltindivider når lederutvikling tas i bruk.

Emnet gir en videregående innføring i ulike aspekter ved et kvantitativt forskningsprosjekt. Undervisningen er rettet inn mot studenter i strategisk kommunikasjon, markedsføring, innovasjon og HR. Empiriske eksempler fra nyere forskning, så vel som praktisk anvendelse av kvantitative teknikker for analyse ved hjelp av bl.a. statistisk programvare og kritisk refleksjon rundt fordeler og ulemper ved ulike teknikker vil bli vektlagt i undervisningen.

Det å komme ny inn i en lederjobb, gjerne som førstegangsleder, er krevende. Det føles som man blir kastet på dypt vann og selv må lære seg å svømme. Det skyldes at ledere flest jobber mye med å håndtere krevende operative hverdager med tidspress og høyt tempo. De løser problemer, utfordringer, koordinerer, passer så godt de kan på folkene sine, holder orden på økonomi, administrerer, går i møter og sender e-poster. Ledere håndterer mange driftsrelaterte og administrative utfordringer, samtidig som krysspress, målkonflikter, ressursknapphet og dilemmaer ofte må håndteres. Ledelse er krevende. For å øke sannsynligheten for å lykkes som leder trenger man å forstå organisasjonen man skal lede. God ledelse er ofte en funksjon av en "match" mellom organisasjonen og personen som går inn i en lederrolle. Nye ledere må ha forståelse for økonomiske og juridiske dimensjoner og skape seg noen prinsipper for eget lederskap som sier noe om hvordan man vil lede andre mennesker. Det å mestre en lederjobb er også en funksjon av evne til læring.