✕  Lukk søk

Spillprogrammering – Møt en tidligere student

Spillprogrammering kan brukes til "alt", sier Jan Vegard Rudsengen. Han jobber i dag med simulatorer for Forsvaret, og forteller om sitt møte med bransjen etter studiene.

Spillprogrammering-tidligere-student-Jan-Vegard-Rudsengen

Tidligere student Jan Vegard Rudsengen

Hvorfor valgte du å studere spillprogrammering?

– Da jeg skulle søke skole etter videregående i 2009, så stod jeg foran et viktig og vanskelig valg. Skulle jeg ta en utdanning via den offentlige skolen som folk flest anså som den «trygge» ruten, eller skulle jeg ta den utdanningen jeg brant for, men som mange mente ville ende opp i et trangt jobbmarked?

– For foreldrene mine ville det nok vært lettere å svelge at jeg tok dataingeniørlinjen, enn å låne mer penger for å gå spillprogrammering. Men jeg fulgte hjertet og tok spillprogrammering. Jeg har aldri angret på det valget.

Hva slags jobb kan du få med spillprogrammering?

– Du kan lett bli forledet til å tro at tittelen på studieprogrammet du går på blir tittelen på jobben du får. Men, i arbeidslivet er det alle de kursene et studieprogram består av du får bruk for.

– Som en programmerer har du mulighet til å få jobb innen alle felt der ting og tang er digitaliserte. I skrivende stund er det nesten overalt. Dette betyr at når du ser etter jobb og karrieremuligheter, så kan det være lurt å tenke utenfor boksen.

– Jeg utdannet meg i spillprogrammering, så fikk jeg en jobb i forsvarsbransjen, hvor jeg jobber med simulatorer. Det som er flott med programmering, er at programmeringsspråkene er de samme, men miljøet du bruker dem i kan være svært forskjellige.

Beskriv en typisk arbeidsdag!

– En typisk arbeidsdag for en programmerer foregår som regel foran en dataskjerm med en god kopp kaffe. Du starter dagen med å lese over arbeidsoppgavene som skal være unnagjort før neste deadline, eller iterasjon som vi kaller det.

– Om du er så heldig at noen har lagd et designdokument for deg, så er det bare å sette i gang med å programmere. Men, om noe mangler ett design, så kan det bety at du må bevege deg vekk fra den trygge dataskjermen og møte andre folk. Da leter du vanligvis etter de kollegaene som har vært i kodebasen som du skal inn og rote i.

– Så samler jeg som regel opp en rekke notater på hvordan min nye komponent skal passe best mulig inn med resten av kodebasen. Etter at koden er generert, så kommer testingen. Vi har ett ordtak på huset som lyder: «Du er ikke ferdig før det funker på labben». Da tar jeg med mine genererte datafiler og setter dette sammen i et testmiljø for applikasjonen vi utvikler.

– Om alle testene går i orden, så kan jeg sende koden min til gjennomlesing av en annen kollega. Når jeg får tommel opp av kodeleseren, så kan jeg levere koden min inn i integrasjonsstrømmen og krysse av oppgaven på listen min.

Har du noen tips til studentene?

– Det var en stor omveltning fra studentlivet til arbeidslivet. Som student tar man gjerne snarveier for å få noe til å fungere før man leverer koden sin som innlevering. Men, i arbeidslivet så skal koden din leve lengre enn til innleveringen. Det er derfor viktig å ta seg god tid og dokumentere det du kan. For om det er noe som ikke fungerer i koden din neste måned, så er det stor sannsynlighet for at det er du som blir satt til å rette det opp.

– Det viktigste du må huske på er at når du har skaffet deg en jobb, er at du aldri er ferdig utlært. Søk etter kunnskap, lær av andre og ta kurs!