Beskyttere av det frie ord

Er du over snittet engasjert i verden rundt deg, nysgjerrig og samfunnsengasjert? Da kan journaliststudier være tingen for deg.

På Kristiania lærer du håndverket og blir kjent med samfunnsrollen ved å jobbe med oppdrag fra første dag. En journalist er nemlig alltid på oppdrag. Å formidle historier av betydning for offentligheten, er mer en livsstil enn en jobb.

Journalistens arbeid er et kontinuerlig bidrag til det offentlige ordskiftet. På sitt beste fungerer journalistikken som «den fjerde statsmakt», en beskytter av det frie ord.

Tar pulsen på kulturlivet

Hege Tørresdal er en ettertraktet frilansjournalist med Norges største publikasjoner på kundelisten. Hun har gjort karriere i en sjanger som engasjerer - på godt og vondt.

— Jeg har alltid hatt et brennende ønske om å formidle en historie, forteller Hege.

Under journaliststudiene var hun praktikant i TV 2-sporten. Men det var skrivende journalist hun skulle ende opp som.

— Jeg gikk rett fra skolebenken og inn i fast stilling i Egmont og ukebladet Her og Nå. Underholdning har blitt min nisje – en retning som er både elsket og hatet. Jeg liker å møte mennesker og ta pulsen på norsk kulturliv, forteller hun.

Motvekt i mediebildet

Underholdningsjournalistikken favner mote, livsstil, helse, sport og kultur og utgjør en stor del av det norske folks hverdagsunderholdning.

— Den fungerer som en etterlengtet pustepause i en mediejungel preget av krig, katastrofer og kriminalitet. Et feelgood alternativ til alvoret, stresset og presset som bombarderer oss fra alle kanter, påpeker Hege.

Hvilken myte om sjangeren vil du slå hull på?

— Mange har en forståelse av at nyheter, særlig underholdningsnyheter, publiseres ukritisk basert på sladder og løse tråder. Men kravet til kildekritikk og de etiske vurderingene av hva som publiseres er svært omfattende. Som journalister sitter vi med mye informasjon vi ikke kan gå videre med, sier Hege.

Historiefangeren

En viktig drivkraft for en journalist er å være genuint interessert i mennesker, mener Hege.

— Du vet aldri hvor den gode historien dukker opp. Du har alt å vinne på å være åpen, imøtekommende og nysgjerrig. Om det ikke generer en historie der og da, kan du utvide nettverket ditt. Det kan resultere i en spennende historie i det lange løp, sier Hege.

Hvilken sak er du mest stolt av?

— Den 11-sider lange saken «Min historie» i VG Helg i sjangeren fortellende journalistikk. Saken fikk fronten på bilaget og forsiden av avisen, og var resultat av et halvt års hardt arbeid og omfattende research, forteller Hege.

Haralds metode

Harald Amdal er én av gravejournalistene bak Tysfjord-avsløringene. Nå bringer han sine erfaringene videre til deg, som foreleser på  Kristiania.

Den såkalte Tysfjord-saken fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på hele Norges befolkning. Bak avsløringen lå et journalistisk håndverk i særklasse. Sammen med tre andre journalister avdekket han de omfattende, groteske overgrepene i kystkommunen Tysfjord, og ble tildelt Fritt Ords pris og Kulturdepartementets menneskerettighetspris for arbeidet.

— Jeg setter pris på å bli satt pris på. Men det viktigste for meg er at oppmerksomheten setter problematikken i Tysfjord på kartet. Det er menneskene i Tysfjord dette handler om, sier han beskjedent.

Den såkalte Tysfjord-saken fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på hele Norges befolkning. Bak avsløringen lå et journalistisk håndverk i særklasse. Sammen med tre andre journalister avdekket han de omfattende, groteske overgrepene i kystkommunen Tysfjord, og ble tildelt Fritt Ords pris og Kulturdepartementets menneskerettighetspris for arbeidet.

— Jeg setter pris på å bli satt pris på. Men det viktigste for meg er at oppmerksomheten setter problematikken i Tysfjord på kartet. Det er menneskene i Tysfjord dette handler om, sier han beskjedent.

Metoder fra felten

Velger du Bachelor i journalistikk ved Kristiania, får du Harald som én av foreleserne. I etterkant av Tysfjord-saken utarbeidet Harald en metode som nå er en del av undervisningen.

— Den største utfordringen vi stod overfor var å nå inn til kildene i et tabubelagt tema, i et ganske lukket samisk samfunn preget av taushetskultur. Og hvorfor skal noen som er utsatt for det verste et menneske kan oppleve fortelle om det til en journalist? Vi måtte bygge tillit, sier Harald. Han valgte å vende blikket innover.

— Har jeg forutsetninger for å forstå? Når du reflekterer rundt det, tilnærmer du deg kanskje kilden på en mer tillitvekkende måte, sier han.

Kilden forteller i VG-reportasjen om overgrep begått av 12 personer.

— Hun fortalte meg at hun var skeptisk fordi hun ikke visste hvem jeg var. Men siden hun opplevde meg som så menneskelig, ga hun meg likevel en sjanse, forteller Harald.

Skjulte maktstrukturer

Metoden for å bygge tillit fungerte godt i Tysfjord, men er nyttig uavhengig av sted og tema. Den handler om å opparbeide seg gode relasjoner til kilder slik at du får tilgang til informasjon du ellers ikke ville fått. Betydningen for samfunnet kan bli enorm.

— Det er viktig at det finnes presseaktører som ikke først og fremst er opptatte av egne interesser, men jobber for å avdekke hvordan ting egentlig er. Som ser med kritisk blikk på hvordan ulike aktører utøver makten sin. Journalistrollen er så utrolig viktig.