Liana lever av lyd

Liana Degtiar er rebellen i familien sin. Alle rundt henne valgte medisinutdanning og ble leger, og selv om Liana alltid har vært interessert i medisin, var det musikk og lyd som vant da hun skulle bane vei for egen fremtid.

– Jeg har flere utdanninger bak meg, mye erfaring med musikk og teater, og reiste blant annet fra Russland til Sverige for å studere musikkproduksjon.

Etter hvert flyttet hun til Norge. Her bygde hun seg et liv med jobb i reiselivsbransjen, stiftet familie og fikk to barn. Alt var fint og flott, men da barna ble eldre, vokste også lysten etter å komme jobbe med noe hun virkelig brant for.

– Jeg startet på Kristiania, som da var NISS, i 2015. På det tidspunktet hadde jeg allerede en del kompetanse når det kom til lyd og musikk, men jeg ville utvikle meg. Da jeg oppdaget lyddesign kjente jeg at alt klaffet. Her fikk jeg kombinere alle tingene jeg elsket og hadde erfaring med fra før, samtidig som jeg fikk lære mye nytt, sier Liana.

I dag har hun opprettet sin egen bedrift, med et lite lydstudio i hjertet av Oslo, og arbeider som frilanser. Liana elsker friheten, og den siste tiden har det ikke vært manko på spennende prosjekter. Hun har blant annet jobbet med flere dokumentarer, som den prisvinnende «Kunstneren og tyven». Hun jobber med lyden og kameraene på TV2-nyhetene, og i 2020 fikk hun ansvar for lydopptak og redigering for teaterforestillingen «Gå», laget av Goksøyr og Martens for Det Norske Teater.

Kunnskap om lyddesign bryter ned språkbarrierer

Bachelorgraden hadde noen fag hun kjente til fra før av, men for henne fremstod spesielt lyd til bilder som noe magisk og unikt. Liana forklarer at mange andre kanskje syntes lyden rundt dialog for eksempel var kjedelig å jobbe med, men hun falt pladask.

Etter lyddesign-studiet kan man jobbe med alt fra musikk, til film og TV, reklame, dubbing, dataspill, podcast og mye mer.

– Dialogen er så viktig og utfordrende. Jobber man med filmer, dokumentarer eller en serie er det ofte dialogen som bærer alt. For meg er det som en melodi. En sang uten musikk. Et av de første prosjektene jeg fikk jobbe med etter studiet var faktisk en dokumentarfilm om reinsdyr på samisk for NRK. Jeg forstod ikke et ord, men melodien var vakker – og det gikk fint å mikse det hele, selv om jeg ikke skjønte språket, smiler Liana.

Etter lyddesign-studiet kan man jobbe med alt fra musikk, til film og TV, reklame, dubbing, dataspill, podcast og mye mer. Liana liker selv å arbeide med kortfilmer, hvor man får være lyddesigner fra A til Å.

– Det er topp å ha full kontroll over et prosjekt. Jeg er veldig glad i å jobbe med både dialog, samt atmosfære og foley/effekter, altså lyd som må legges på når noe er redigert ferdig.

Balanse skaper god lyd

Etter å ha arbeidet med lyd i noen år, mener Liana at balanse er det som må til for å skape vellykkede prosjekter.

– Kunsten ligger absolutt i balansen mellom tale, musikk, atmosfære og foley/effekter. Det virker kanskje rart, men man har gjort den beste jobben når ingen legger merke til lydene. Når alt oppleves naturlig, og seeren faller helt inn i det de ser på, da er jeg fornøyd, sier hun.

Ifølge henne finnes det utrolig mange eksempler på filmer og serier hvor lyden er knallgod. En personlig favoritt er Netflixserien, «Better Call Saul».

Det virker kanskje rart, men man har gjort den beste jobben når ingen legger merke til lydene.

– Jeg klarer jo ikke lenger se på filmer og serier som et normalt menneske. Det er typisk at jeg henger meg opp i lyden, men her er alt på plass! Mange filmer gir også gåsehud, men det er noe ved den serien som jeg bare elsker når det kommer til lyd.

Ørene er en lyddesigners viktigste verktøy

Liana legger ikke skjul på at en jobb som lyddesigner er krevende. Mange kan bli overfølsomme for lyder, og det er vanskelig å legge fra seg jobben på kontoret, når lyder er overalt i samfunnet.

– Noen ganger sitter man med prosjekter som er så krevende at man vil kaste opp til slutt, og i de periodene er det nok kanskje ekstra utfordrende å legge fra seg arbeidet. Man tunes inn på en helt annen måte, og hjernen jobber på høyeste gir. Likevel mener jeg at det alltid er verdt det, spesielt når man legger siste hånd på verket og ser resultatet på skjermen, sier hun.

I bransjen har det blitt vanlig at flere går til anskaffelse av dyrt utstyr, og på Kristiania får man også jobbe i profesjonelle studioer med noe av det beste utstyret på markedet. Likevel synes Liana fremdeles det medfødte verktøyet er det aller viktigste.

– Det er gøy å leke med tekniske duppeditter, men ørene forblir lyddesigneres aller viktigste verktøy. Det er de man må ta mest vare på, og jeg er veldig påpasselig med å unngå for høye lyder, bruke ørepropper på konsert og lue om vinteren, forteller hun.

Ørene til en lyddesigner kan utvilsomt bli irriterte, og Liana mener det er viktig med pauser og variert arbeid.

– Jeg tror de fleste som arbeider med det samme som meg, kan bli mettet på lyd og ha behov for total stillhet. Det er åpenbart vanskelig, fordi det er jo lyder over alt. Selv i stillheten oppdager jeg nye lyder. For å komme meg litt unna pleier jeg å sitte i bilen, uten radio eller musikk, slik at jeg får en liten pustepause i hverdagen.

Nettverksbygging åpner dører i lydbransjen

Liana mener en bachelor i lyddesign passer alle som liker å ha det gøy med lyd. Lærerne som jobber fast på skolen, og gjesteforeleserne er kjente navn i bransjen og stiller alltid med høy kompetanse og relevant erfaring som studentene kan lære mye av. Hun tror at nøkkelen til å lykkes etter studiet er å benytte seg av praksisperioden, og knytte kontakter.

De utfordringene og bekjentskapene man fikk gjennom praktiske prosjekter har vært uvurderlige. Man må jo være litt på både under og etter utdanningen sin, hvis man vil lykkes.

– Jeg tror det er veldig verdifullt å skape et nettverk, og ikke være redd for å ringe rundt, være aktiv og vise at man vil jobbe. Dette studiet er jo som andre kreative studier, ingen er garantert en relevant jobb når man er ferdig. Likevel tror jeg at dører åpner seg hvis man brenner for det man gjør, ikke er redd for å gjøre et par ting pro bono og bygge portefølje i starten, sier hun.

Da hun studerte var det ikke tvil om hva hun likte mest, nemlig det Kristiania er kjent for – praktisk arbeid og nærhet til arbeidslivet.

– De utfordringene og bekjentskapene man fikk gjennom praktiske prosjekter har vært uvurderlige. Man må jo være litt på både under og etter utdanningen sin, hvis man vil lykkes. Likevel tror jeg det aller viktigste er å vise at man er ydmyk, og at man vil gi det lille ekstra. Dette er nok en litt lukket bransje, men er du hyggelig og jobber hardt, vil det lønne seg. Erfaringen kommer, og prosjektene du lander avhenger av holdningen din og det du gjør, avslutter Liana.