Helsestudentene forsker og jobber i bedrifter som en del av utdanningen

Ved Kristiania legger vi stor vekt på praksis og nærhet til arbeidslivet. Du skal føle deg godt forberedt til å begynne i jobb når du er ferdig med utdanningen hos oss. Kompetansen du tilegner deg under studiene skal også gi deg motivasjon til å ta en aktiv rolle i samfunnet du lever i. Hva synes studentene selv om å ha praksis? Her blir du kjent med seks masterstudenter og deres erfaringer fra praksisperioden.

Stor bredde i praksisplasser

Folkehelsearbeid er et bredt felt, noe som vises godt i studentenes praksisplasser og interesseområder. Klikk på lenkene under for å lese mer om de enkelte studentene og deres erfaringer i praksisperioden.

• Luna jobbet med behandlingsforløp for pasienter med overvekt og fedme, Falck spesialisthelsetjenester
• Erica (29) forsket på ph.d.-studenters arbeidslivshelse ved School of Doctoral Studies, Kristiania
• Marius (23) jobbet med ungdomsfotball i Ready fotball
• Tiril (26) har forsket på fysisk helse ved School of Health Studies, Kristiania
• Charlotte (28) jobbet med innvandrerhelse i Helsedirektoratet
• Marie (24) har jobbet med HMS og ergonomi i DNB 

Luna Emilia Kronstad, Falck spesialisthelsetjenester

Hvor har du vært i praksis? 

– Jeg var i praksis hos Falck spesialisthelsetjenester, og jobbet mye med fedmepasienter, samt en del med rehabilitering og smerte, forteller Luna Emilia Kronstad.

– Falck er et rehabiliteringssenter som tilbyr rehabiliterende, helsefremmende og forebyggende tiltak. Jeg jobbet mest med overvekt og fedme, fordi masteroppgaven min handler om fedme. 

Hva var arbeidsoppgavene dine? 

– Rehabiliteringsløpet for overvekt og fedme ved Falck er på åtte uker. I løpet av denne perioden ble pasientenes vekt- og kroppsmasseindeks analysert tre ganger med et spesielt analyseverktøy. De første dagene var jeg observatør, men etter hvert lærte jeg hvordan systemet fungerer, og hvordan man programmerer Tanita-maskinen for å gjøre avansert kroppsanalyse av pasientene. Jeg fikk da ansvaret for å utføre analysen og registrere resultatene i systemet.

– Pasientene ble informert om kostholdet en gang i uken av ernæringsfysiologen, og en gang fikk jeg ansvaret, noe som var veldig spennende. Pasientene måtte testes to ganger i løpet av rehabiliteringsperioden. Testen besto av tre ulike kategorier: kondisjon, balanse og grep. En gang i den første uken og andre gang den siste uken. Hensikten var å sjekke kondisjonsindeksen deres, og jeg var ansvarlig for noen av dem. Pasientene trente tre ganger i uken. To ganger på treningsstudio og en utendørs intervalltrening. Jeg veiledet dem med riktig teknikk og sunn trening, forteller Luna.

På hvilken måte har praksis bidratt til å gjøre masterstudiet relevant for deg?

– Praksis har gitt meg et innblikk i pasienter med fedme, smerter og rehabilitering.

Hvordan sunne levevaner kan hjelpe mot fedme og hvilke utfordringer disse pasientene sliter med.

På hvilken måte har praksis bidratt til din motivasjon for å jobbe videre med folkehelse?

– Jeg var åpen og hadde veldig god kommunikasjon med pasientene. De følte seg trygge med meg og delte sine følelser med meg om hvordan trening påvirker dem. Jeg synes først det kunne være litt skummelt med pasienter, men etter gjennomført praksis føler jeg meg mye tryggere og mer motivert.

Jeg synes først det kunne være litt skummelt med pasienter, men etter gjennomført praksis føler jeg meg mye tryggere og mer motivert.

Erica Kunz-Skrede, School of Doctoral Studies, Kristiania

Erica kommer fra Lillehammer og er 29 år. Nå skriver hun masteroppgave om ph.d.-studenters arbeidslivshelse. Hun hadde praksis ved School of Doctoral Studies ved Kristiania. I denne videoen kan du se Erica fortelle om praksisen sin!

Marius Haug, Ready fotball 

Marius kommer fra Våler i Solør og er 23 år. Han hadde praksis i Ready fotball. Der fikk han ansvar for ungdomsfotball for ungdommer mellom 13 og 15 år. Daglige oppgaver kunne være å finne relevante cuper, eller å flytte kamper om det skulle være noe som krasjet. Han hadde dessuten ansvar for å gjennomføre sesongevaluering for samtlige årganger i fotballklubben. 

Denne praksisperioden har hjulpet meg med å se hvordan man best kan tilrettelegge for aktivitet for alle. 

– Folkehelse og idrett har alltid vært en stor interesse for meg. Så det å veilede og hjelpe personer til å ta bedre valg, og samtidig holde flest mulig lengst mulig i idrett har bare blitt viktigere å viktigere for meg etter denne praksisen, forteller Marius. 

Tiril Tjøstheim Roland, School of Health Studies, Kristiania  

Tiril er 26 år og fra Oslo. Hun hadde praksis ved School of Health Studies på Kristiania. Her deltok hun i to ulike forskningsprosjekter.

– Begge forskningsprosjektene omhandler fysisk aktivitet. I det ene prosjektet har jeg for det meste sortert og analysert data (plotting, kategorisering, strukturering og analysering). I det andre prosjektet har jeg deltatt i pre-testing av forsøkspersoner, samt bistått dem under treningsperioden. 

På hvilken måte har praksis bidratt til å gjøre masterstudiet relevant for deg?

– Det har gitt meg mer arbeidserfaring, samt mye mer kunnskap. Samtidig har det gitt meg innblikk i hvordan det kan være dersom man går videre med ph.d. Jeg har blitt kjent med mange forskjellige mennesker, som er verdifullt for å bygge et større nettverk. 

Praksisperioden har gitt meg mer kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er for oss mennesker

På hvilken måte har praksis bidratt til din motivasjon for å jobbe videre med folkehelse?

– Praksisperioden har gitt meg mer kunnskap om hvor viktig fysisk aktivitet er for oss mennesker. Dette gjør at jeg får mer motivasjon til å få mer kunnskap på dette feltet. Samtidig vil jeg bruke min kunnskap til å gjøre noe bra for befolkningen etter masteren, forteller Tiril. 

Charlotte Kvåle, Helsedirektoratet

Charlotte er 28 år og kommer fra Bjørnafjorden.  Hun hadde praksis i Helsedirektoratet, avdeling levekår. 

Hva var arbeidsoppgavene dine?

 – Arbeidsoppgavene mine har hovedsakelig gått ut på å delta på møtevirksomhet i avdelingen, og andre avdelinger som samarbeider. Vi var to stykker i praksis sammen, og vi fikk i oppgave å se på vårt masterprosjekt i sammenheng med helsekompetanse, innvandrerhelse og sosial ulikhet, for så å presentere dette for avdelingen i slutten av perioden. Vi har fått god bruk for kunnskapen fra studiet og det vi har fått kjennskap til i praksis, forklarer Charlotte. 

– Vi har også fått deltatt på større møter, med flere eksterne aktører. Gjennom kampanjeteamet har vi også fått en mer aktiv rolle, da kampanjer blir utformet på kort tid. Da fikk vi mulighet til å følge hele prosessen. 

 På hvilken måte har praksis bidratt til å gjøre masterstudiet relevant for deg?

– Praksis gjorde det mulig å se hvor bredt folkehelsefeltet er, samtidig som vi fikk en presentasjon av hvordan vi kan arbeide når vi er ferdig på masteren. Dette er spesielt gøy når en ser på hvor ulike praksisplasser vi har, selv i en klasse med få studenter. Det å ha mulighet til å være i praksis vil alltid være en fordel i studietiden, fordi du får en smakebit på hva som er forventet når du er ferdig, og et innblikk i hva som kan være interessant for en fremtidig arbeidsplass. Det er også fint å kunne være «bare en student»; en slags observatør i jobbsammenheng. 

På hvilken måte har praksis bidratt til din motivasjon for å jobbe videre med folkehelse?

– Praksisperioden har vist meg bredden innen folkehelsearbeid. Innsikten i hvordan folkehelsearbeid blir utformet på nasjonalt nivå har også motivert meg til å tenke større. 

Innsikten i hvordan folkehelsearbeid blir utformet på nasjonalt nivå har motivert meg til å tenke større

Marie Hebnes Håland, DNB

Marie (24) er fra Sandnes. Hun hadde praksis hos DNB Bjørvika, i HMS-seksjonen.

– Mine arbeidsoppgaver har vært veldig varierte. Alt fra å holde teoritimer om ulike tema innen helse for en treningsgruppe, administrere treningstimer for hovedkontorene i Bjørvika, Bergen og Trondheim, arbeide med HMS-undersøkelsen, møter med verneombud, sykefraværsoppfølging, ergonomi, få inn mer fysisk aktivitet på arbeidsplassen, HMS-opplæring for ledere i konsernet, organisering av verdensdagen for psykisk helse, delta på møter på tvers av avdelinger, utarbeiding av nye kontorlokaler, og øvelse for beredskapsteam ved krise.

På hvilken måte har praksis bidratt til å gjøre masterstudiet relevant for deg?

– Jeg har fått dypere innsikt i det som interesser meg mest, ettersom masterstudiet er ganske bredt, forteller Marie.

– Da jeg startet i praksis, tenkte jeg at Arbeidsmiljø og arbeidshelse var det mest relevante faget, men det viste seg at mange andre fag også var svært verdifulle for praksisen min.

Marie oppdaget at fagkombinasjonen på masteren i anvendt folkehelsevitenskap var svært nyttig da hun var ute i praksis. Marie utdyper: 

– Arbeidsmiljø og arbeidshelse var så klart relevant fordi det omhandler alle generelle lover og regler, fysisk- og psykososialt arbeidsmiljø, samt kartlegging og medarbeidersamtaler. Men Fysisk aktivitet og helse var relevant da jeg skulle planlegge teoritimer for treningsgruppen, og fordele og organisere treningstimer ved de ulike kontorene til DNB, forklarer Sandnes-kvinnen.

 Flere av fagene på masteren har gitt Marie større perspektiv og forståelse.

– Migrasjonshelse var et viktig fag for forståelsen av det flerkulturelle på en arbeidsplass. Det ga et nyttig perspektiv for å kunne legge best mulig til rette og at alle ansatte skal føle seg sett og hørt. Faget Folkehelsevitenskap ga meg generell forståelse av hvordan man skal jobbe med folkehelse i praksis, hvilke utfordringer som finnes og hvordan man kan arbeide for at flest mulig, men også de som trenger det mest får tilbudet eller hjelpes. Og hvordan et så stort konsern som DNB med omtrent 9000 ansatte i Norge kan jobbe helt ned på individnivå, understreker masterstudenten. 

Ikke engang de «tørreste» metodefagene ble liggende ubrukt i verktøykassa da Marie var i praksis: 

– Kvantitativ- og kvalitativ metode var et nødvendig fag for å forstå tidligere undersøkelser, og for å kartlegge eller få en dypere innsikt over ulike områder eller tema som trenger oppfølging og tiltak, forklarer hun.

Det å kunne ta i bruk kunnskap man har lært i timene ga meg både motivasjon og mestringsfølelse

På hvilken måte har praksis bidratt til din motivasjon for å jobbe videre med folkehelse?

– Det å kunne ta i bruk kunnskap man har lært i timene ga meg både motivasjon og mestringsfølelse. Videre ønsker jeg å ta ulike kurs innen ergonomi for å øke min kompetanse. Det er relevant uansett hva slags arbeidssted man ender opp med. Det finnes ulike områder man kan jobbe med HMS på. I DNB dreier det seg mye om det psykososiale ettersom de fleste har en kontorjobb. For å øke min kompetanse og jobbmuligheter, kan det være relevant å ta kurs om HMS innen industri. Her handler det mer om risikovurderinger, arbeidsulykker og teknisk HMS, avslutter masterstudent Marie Hebnes Håland.