Kvinnekvartetten på toppen av Kristiania

– Vi har jo ikke drevet kjønnskvotering noen veier – noen gang. Men det er klart vi sørger jo for at det er en balanse, sier administrerende direktør Solfrid Lind. 

Det er blitt påpekt at hun har fått med seg tre andre kvinner i det øverste ledersjiktet. Om det sier hun bare: 

– Hvis vi hadde snudd det på hodet, og det var fire menn på toppen, så tror jeg ikke en slik kommentar ville ha kommet. 

Siden 2004 har bodøværingen ledet en ideell stiftelse med røtter godt plantet i Norsk Korrespondanceskole (NKS), som ble startet av gartnersønnen Ernst G. Mortensen i 1914. Han ble sett på som en outsider, og hadde smått med skolegang. Likevel ble han utdanningsgründer, og endret med det norgeshistorien.

Jeg tror at vi som institusjon opp gjennom årene har betydd mye for utdanning av kvinner. 

Businessidéen hans var like enkel som den var genial, nemlig å gjøre utdanning tilgjengelig for alle – på tvers av geografiske, sosiale og økonomiske skillelinjer.

– Jeg tror at vi som institusjon opp gjennom årene har betydd mye for utdanning av kvinner, og gitt kvinner en anledning til å ta utdanning ved siden av det de gjør ellers. Ikke alle har kunnet reise hjemmefra for å studere, sier Solfrid. 

Sist hjem fra nachspielet 

Til sammen har Solfrid, rektor Trine Johansen Meza, høyskoledirektør Tine Widerøe og fagskolerektor Annelise Kiønig mer enn 70 års erfaring fra Kristiania-familien. Stikkordet er nye muligheter. 

Det er hva du kan, hva du gjør og hvilken innsats du legger ned som spiller en rolle og ikke hvilket kjønn du er.

– Jeg tenker jo litt sånn at når vi har en kvinnelig toppleder, så tror jeg det åpner opp muligheter for oss andre også. Det er hva du kan, hva du gjør og hvilken innsats du legger ned som spiller en rolle og ikke hvilket kjønn du er, sier Annelise. 

Av de fire er det Annelise som har vært lengst ansatt med sine 25 år. Hun opplever å ha vokst sammen med organisasjonen – den som ellers holder uoffisiell norsk rekord i navnebytte. For trønderen har vært ansatt i NKS-Gruppen, Merkantilt Institutt, Norges Kreative Fagskole, Norges Kreative Høyskole, Høyskolen Kristiania og nå i et heleid datterselskap i Kristiania, Fagskolen Kristiania. 

Det er litt sånn at du helst vil være den siste som går hjem fra nachspielet, for du er redd for å gå glipp av noen ting.

Høyskolen Kristiania og Fagskolen Kristiania har nå felles logo, er kjent som Kristiania, og er på god vei til å bli et universitet.  

– Jeg har fått så mange muligheter til å gjøre spennende ting opp igjennom alle disse årene. Det er litt sånn at du helst vil være den siste som går hjem fra nachspielet, for du er redd for å gå glipp av noen ting. Her er det alltid noe spennende som skjer framover, som du bare må få med deg. Nå er det universitetsambisjonen, og det er jo kjipt å ikke få med seg det når man først har vært med på denne lange reisen, ler Annelise. 

– Men hvordan har det seg egentlig at det sitter fire kvinner i de fire øverste stillingene her på Kristiania?

– Det er nok ikke noen planlagt strategi, men mer et resultat av hardt arbeid og spennende muligheter, svarer Tine Widerøe som først ble ansatt som rektor på Norges Kreative Høyskole i 2006.  

Men selv om Tine senere forlot Kristiania til fordel for Westerdals Oslo ACT, så ble hun hentet tilbake gjennom en stor fusjon i 2018 hvor Kristiania økte kraftig over natten. 

– Jeg tror kultur er viktig, det å ha gode, rause verdier. Min opplevelse har vært at det er god takhøyde her og dyktige og hyggelige kolleger. Vi er opptatt av at folk skal trives, både studenter og ansatte. Og det tror jeg også er en av grunnene til at mange har vært her lenge, sier Tine. 

Gode rollemodeller for de etter seg 

Da Gro Harlem Brundtland kom til makta i 1981 var Solfrid, Annelise, Tine og Trine ungdommer. Det at en firebarnsmor ble statsminister fikk mange jenter til å sette seg høye mål. Nå er det deres tur til å inspirere. 

To av dem har rukket å skape historie som første kvinnelige rektor på henholdsvis høyskolen og fagskolen. Begge får høre av studenter at de synes det er tøft. 

– Det er kanskje feil å si det fra min posisjon, men jeg har ikke opplevd at det er etablert et glasstak her hos oss.  Jeg tenker mer på at vi skal være gode rollemodeller for de som kommer bak oss, sier Solfrid. 

I fjor kunne Statistisk sentralbyrå (SSB) melde at for første gang hadde flere kvinner enn menn lang universitets- og høgskoleutdanning. Fra før av var det flest kvinner med en kort høyere utdannelse.

– Trenger vi fortsatt en kvinnedag i Norge? 

– Kvinnedagen er viktig, men jeg tenker at 8. mars ikke bare er en kvinnedag. Det også er en dag for likeverd og mangfold. Det går begge veier, sier Solfrid. 

De fire på toppen opplever det som støttende å være flere kvinner sammen, men er skjønt enige om at ledelse ikke handler om kjønn, men snarere om personlighet.  

All den tid vi har kunstig intelligens (KI), og maskiner kommer til å ta over flere og flere rutineoppgaver, så vil det relasjonelle bli viktigere og viktigere.

Tine har de siste årene blant annet studert emosjonell intelligens. Hun tror aksept av følelser er en egenskap som bare vil øke i verdi fremover. 

–  All den tid vi har kunstig intelligens (KI), og maskiner kommer til å ta over flere av de kjedelige rutineoppgavene, så vil det relasjonelle bli viktigere og viktigere – det å jobbe godt sammen som mennesker. 

På Kristiania er en villig til å dele og hjelpe og løfte hverandre, noe som en ikke nødvendigvis opplever over alt.

Kultur for å hjelpe hverandre 

Rektor Trine Johansen Meza forteller at veldig mange som har kommet inn fra andre institusjoner kommenterer særlig dette med samarbeid. Selv kom hun såpass «sent» som i 2015. 

– På Kristiania er en villig til å dele, samt hjelpe og løfte hverandre, noe som en ikke nødvendigvis opplever over alt. Det at det er et godt arbeidsmiljø som også støtter hverandre tenker jeg er utrolig viktig. 

Og akkurat det er ikke en selvfølgelighet i akademia, hvor de faglige måles på individuelle prestasjoner. 

– Forskere som jobber sammen med andre blir som regel mye bedre, men det er ikke en sånn kultur overalt. Men her er det en delingskultur. Hvis du for eksempel sliter i undervisningen, eller du ikke kan noe, så er det alltid en eller annen kollega som sier «jeg skal vise deg!». Og det er ikke flaut å innrømme det. 

Om man ikke driver med religiøs virksomhet, så er jo dette det nærmeste man kommer et kall.

Selv vet Trine nøyaktig hva som motiverer henne til å stå opp og gå på jobb hver dag: 

– Det at vi gir utdanning og driver forskning. Dette er jo ingen ordinær jobb, men en jobb som gir muligheter og fremtid til unge og voksne mennesker. Det å få lov til å være med på det, på å utvikle en institusjon motiverer henne. Det er jo det viktigste – noe vi aldri må glemme. 

Solfrid legger til:

– Om man ikke driver med religiøs virksomhet, så er jo dette det nærmeste man kommer et kall. Vi jobber etter de samme utdanningsidealene som Ernst G. Mortensen grunnla virksomheten på for 110 år siden. Og det grunnleggende er fremdeles å gi alle mulighet til utdannelse, uavhengig av hvem du er og hvor du bor.  

Men når det gjelder antallet kvinnelige professorer er det ikke grunn til å rope halleluja. Ikke enda. Alle er enige om at kvinneandelen er for lav akkurat der. 

– Men den er nå 27 prosent, og for noen få år siden så var den 14 prosent, så det har jo økt ganske betydelig de senere årene. Dette har skjedd både gjennom rekruttering og personlige opprykk. Fremdeles ligger vi noe under resten av sektoren.

Studenten(e) i sentrum 

Knappe 27 år gammel startet Ernst G. opp denne brevskolen som tilbød to kurs – et i dobbelt bokholderi og et i handelskorrespondance. Og det var nettopp her Hanna Nilsen en høstdag grep den unike sjansen fra sitt hjem i Kongsberg. NKS vokste raskt.  

Etter fire år hadde skolen 9000 elever – omtrent dobbelt så mange elever som ved norske gymnas rundt samme tid. Da staten opprettet sin lånekasse i 1947, var gartnersønnen godt i gang med å utdanne en ny generasjon kunnskapstørste nordmenn.  

Den gang som nå ble studenten satt i sentrum, og det som startet med to kurs, er nå blitt til Norges største breddehøyskole med to doktorgrader. Mantraet er «fra fagskole til ph.d.». 

Mens majoriteten av landets utdanningsinstitusjoner ligger inn under Kunnskapsdepartementet, så eier Kristiania seg selv. Ettersom ingen aksjonærer skal ha utbytte, kan pengene pløyes rett tilbake i stiftelsen. Det tillater dem også å gå sin egen vei, for her sitter gründerånden fortsatt i veggene.  

Men det så ikke spesielt lyst ut da Solfrid overtok styringen av Ernst G. sitt akademiske livsverk.  

Jeg tror ikke det er mange andre institusjoner i akademia som kan vise til en sånn reise på så kort tid. Dette har vi gjort på 20 år.

Stiftelsen hadde nesten gått konkurs ved årtusenskiftet, fordi satsingen hadde vært for bred, for vid og for internasjonal. Så i veldig mange år måtte det prioriteres beinhardt for å få litt vekst og lønnsomhet i driften.  

– Ikke alt har vært like lystbetont, som å legge ned studiesteder eller si opp folk i restruktureringsrunder. Men det har vært viktig for å kunne overleve, sier hun.

Antallet studenter ligger i dag et sted mellom 16.000 og 17.000, mens det er snaut 900 ansatte. Og snart vil Kristianias totale areal i Oslo og Bergen være på nesten 100.000 kvadratmeter, for i over tre år har det vært byggeaktivitet i Kirkegata 23–25, et steinkast unna Karl Johans gate. 

Dette dempede signalbygget blir først og fremst studentenes bygg – med to etasjer under og syv over bakken. Åpningen skjer bare noen uker før skolens store jubileumsfest i oktober. 

– Jeg tror ikke det er mange andre institusjoner i akademia som kan vise til en sånn reise på så kort tid. Dette har vi gjort på 20 år. Bare siden 2016 har vi doblet oss to ganger, sier Solfrid. 

Dekker 90 prosent av kommune-Norge

Kristianias reise i nyere tid mangler sidestykke i norsk akademia. Men det hele startet med han som drømte så mye større enn samtiden tillot ham, men som lyktes med sitt store sosiale prosjekt om å tilby utdanning til alle.  

I 1976, samme år som NKS ble omgjort til Ernst G. Mortensens stiftelse gjennom en donasjon fra familien, nådde elevtallet hele 70.000.  

Vi har studenter i 90 prosent av norske kommuner og på Svalbard. Nå, over hundre år etterpå, så driver vi fortsatt med fleksibel og desentralisert utdanning.

Til sammenligning var det i 1970 bare litt over 50.000 studenter ved norske universitet og høyskoler. Tallet på studenter i Norge ligger nå på rundt 300.000, ifølge tall fra SSB.  

– Det å bli voksen, enten du er 70, 90, 100, 110 som institusjon. Klart det er stor stas. Det er ikke gitt at man klarer å overleve så lenge. Og det å jobbe etter samme formål i 110 år, det er skikkelig motiverende, sier Solfrid. 

For Kristiania er fortsatt for alle – med sine ulike fagområder og nivåer. De kaller seg ikke for Norges største breddehøyskole uten grunn. Ifølge Trine er Kristiania fremdeles den institusjonen som er størst på å tilby utdanning i hele landet.  

– Vi har studenter i 90 prosent av norske kommuner og på Svalbard. Nå, over hundre år etterpå, så driver vi fortsatt med fleksibel og desentralisert utdanning. Noen ønsker å komme hit for å ha studentopplevelse ved å gå her i tre år på full tid, men det passer ikke for alle, sier Trine. 

Andre har behov for fleksibilitet, slik at de kan ta studiene i sitt tempo ved siden av jobb eller familie.  

– En institusjon blir ikke 110 år hvis den har stått stille, legger hun til. 

– Hva blir neste topp etter at dere er blitt et universitet da? 

– Da tror jeg vi må sitere vår styreleder Kyrre Lekve. Han sier at vi ikke bare skal jobbe for å bli et universitet, men først å fremst jobbe for å være et universitet, sier Solfrid.