Inflasjonen er tilbake på radaren. Men sentralbankene kan ha tatt feil om den i årtier.

DEBATT: Frode Martin Nordvik om inflasjon

At våre forventninger om hvordan prisene vil utvikle seg forklarer den faktiske prisutviklingen i økonomien, er en antagelse godt etablert i makroøkonomisk teori, og en byggestein for rentesettingen i sentralbanker, også i Norges Bank.

Sentralbanker håper at ved å få alle til å forvente lav og stabil inflasjon, for eksempel lik den Norges Bank har som sitt mål – for tiden to prosent – gir det økt forutsigbarhet for bedrifter som skal sette priser, fordi de da har korrekte forventninger om hvor mye prisøkning som skal til for å kompensere for økte lønninger og kostnader. Det gir også smidige lønnsforhandlinger, siden partene er samstemte om hva som skal til å opprettholde kjøpekraften.

Har skapt furore

Hva om disse forventningene ikke er til å stole på den dagen inflasjonsspøkelset banker på?

En ny artikkel fra seniorøkonom (og inflasjonsekspert) Jeremy Rudd i Federal Reserve Board i USA har skapt furore i USAs økonomkretser. Hvorfor? Jo, fordi den fra uventet eksperthold så ettertrykkelig slakter antagelsen om at inflasjonsforventninger er en viktig forklaring for faktisk inflasjon.

Litt teknisk først: I en av ligningene som Norges Bank støtter seg på når den skal bestemme renten, står det at fremtidig faktisk prisstigning er forklart av forventet fremtidig prisstigning (i tillegg til variabler som sier noe om arbeidsledigheten eller produksjon).

På gyngende grunn

Problemet er, ifølge Jeremy Rudd, at antagelsen om at forventningene om inflasjon er viktige for å forklare hva faktisk inflasjon blir, står på empirisk svært gyngende grunn.

Rudd viser i sin artikkel at empirisk bevis for denne antagelsen er nærmest ikke-eksisterende. Likevel har denne «sannheten» fått leve videre i makroøkonomisk pensum og i sentralbank-modeller, fordi svært innflytelsesrike og nobelprisvinnende økonomer, Milton Friedman og Edmund Phelps, la dette til grunn i sine teorimodeller på 1960-tallet

Hvorfor er dette viktig?

Rudd peker på at arbeidstagere som forhandler lønn, i en lengre periode har brydd seg lite om inflasjon, rett og slett fordi inflasjonen ikke har vært høy nok til å være på «radaren» deres. Derfor er forventningsundersøkelsene blant husholdninger lite informativ om fremtidig inflasjon hvis vi nå skulle være på vei inn i en periode med høy inflasjon.

Inflasjon utenfor radaren

Sentralbankene burde heller være på vakt for tendenser til at lønnstagere bryr seg mer om priser i lønnsdannelsen, siden dette kan tyde på at økte levekostnader er tilbake på «radaren» hos husholdningene. Da risikerer man en lønnsvekst som fyrer oppunder prisveksten, en såkalt lønns-pris-spiral.

Sentralbankene bruker i tillegg mye energi på å «forankre» og måle inflasjonsforventninger, i den tro at forventningene styrer faktisk inflasjon. Denne energien burde, ifølge Rudd, heller benyttes til å sørge for at inflasjonen fortsetter å være «off the radar» hos den jevne lønnstager.

Referanser:

Jeremy B. Rudd (2021): Why Do We Think That Inflation Expectations Matter for Inflation? (And Should We?). Finance and Economics Discussion Series 2021–062. Washington: Board of Governors of the Federal Reserve System.

Artikkelen er publisert som formidlingsartikkel i Dagens Næringsliv 13. oktober 2021 (og i dn.no dagen før).

Tekst: Førsteamanuensis Frode Martin Nordvik, Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.