For første gang har Russland tapt informasjonskrigen

KOMMENTAR:  Lasha Kavtaradze og Bente Kalsens om informasjonskrig

I 2008, da Russland invaderte den lille naborepublikken Georgia, før de beseiret georgiske militære styrker ved å beskyte og bombe fredelige byer og småsteder, vant russerne først informasjonskrigen. Dette har blitt kjent som det første eksemplet på fullskala hybrid krigføring ved hjelp av «et koordinert angrep på cyberdomenet synkronisert med store kamphandlinger i de andre krigføringsdomenene» – på bakken, i luften og på havet.

Russlands propagandakanaler

Siden den gang har Russland intensivert sin informasjons- og desinformasjonskrig. Russia Today (RT), en statsfinansiert propaganda-TV-kanal, forsøkte å vri diskursen i Vesten om krigen i 2008, og portretterte Georgia som et aggressorland.

I 2014, året da Russland okkuperte den ukrainske halvøya Krim, ble en annen stor propagandakanal, Sputnik, lansert av den russiske regjeringen. Så kom det amerikanske presidentvalget i 2016 da russerne forsøkte å påvirke vestlig politikk via informasjonsmanipulering, Brexit, den katalanske krisen i Spania, historier om den russiske trollfabrikken, og så videre.

Listen over russiske gjerninger i det globale informasjonsøkosystemet, et fenomen som kalles «computational propaganda», «network propaganda» eller «information disorder», har ingen ende.

Russland kveles av Ukraina

Hvis Georgia var en enkel pille å svelge i 2008, ser det ut til at Russland kommer til å kveles av Ukraina. Etter en krig som har vart i nesten to uker, er det tydelig at Russland for første gang har tapt informasjonskrigen. Ikke bare mot ukrainerne, men i det minste mot resten av Vesten.

Kort tid etter den russiske invasjonen av Ukraina stanset EU kringkastingsaktivitetene til RT og Sputnik. Selv om mediesanksjonene er forståelige og svært velmente, har de også blitt kritisert. Flere medieorganisasjoner, blant annet IP (International Press Institute), Norsk Redaktørforening og flere danske medieorganisasjoner har kritisert EUs forbud basert på at det begrenser ytringsfriheten, rettferdiggjør Russlands mottiltak for å begrense utenlandske medier som opererer i landet, og fjerner innsikt i hvordan russiske medier rapporterer om krigen.

Fra internasjonal til nasjonal propaganda

Etter at propagandaen rettet mot det internasjonale samfunnet har opphørt, har Russland intensivert informasjonskrigføringen mot sitt eget folk innenfor egne grenser.

Restriksjonene som er pålagt medieproduksjonen og informasjonsflyten i landet, er av et omfang som sist ble sett under sovjetperioden.

Slik kveler Russland informasjon

Restriksjonene inkluderer blant annet:

1. Den føderale russiske tjenesten for tilsyn av kommunikasjon, informasjonsteknologi og massemedia (Roskomnadzor) har forbudt russiske medier å bruke ordet «krig», noe som tvinger journalistene til å bruke begrepet «spesialoperasjon» i stedet.
2. 4. mars vedtok det russiske parlamentet et lovforslag som truer med 3 til 15 års fengsel for å spre «falske nyheter» om russisk militær aktivitet. All informasjon som ikke kommer fra den russiske regjeringen, kan tolkes som «falske nyheter».
3. Det nylig vedtatte lovforslaget gjorde at ulike vestlige medier måtte hente hjem personalet, deriblant CNN, CBS, NRK og svensk SVT.
4. Nettkanalen Znak bestemte seg for å stenge virksomheten og fjernet alt innholdet fra nettstedet «på grunn av det store antallet begrensninger som nylig har dukket opp for medienes arbeid i Russland».
5. En av de beste radiostasjonene, den mer eller mindre uavhengige Ekho Moskvy, la ned driften på grunn av den nevnte loven og det økende presset fra regjeringen. Stasjonen uttalte i en erklæring at den vil slette alle bedriftskontoer på sosiale medier og avvikle nettstedet og YouTube-kanalen som en del av en «likvidasjonsprosess». Ironisk nok kommer radiofrekvensen som ble brukt av Ekho Moskvy, til å bli brukt av Sputnik.
6. Den uavhengige TV-stasjonen Dozdh (TV Rain) sluttet å kringkaste, og de fleste journalistene måtte forlate landet på grunn av de personlige truslene de har mottatt på nett.
7. Russlands siste store uavhengige avis, Novaya Gazeta, sa at de slettet innholdet om krigen i Ukraina.
8. The Village, et digitalt livsstilsmagasin som flyttet virksomheten fra Russland til Polen denne uken, sa at de med tilbakevirkende kraft redigerte artiklene sine for å endre enhver omtale av ordet «krig» til «spesialoperasjon».
9. Dette er den uforståelige listen over medieorganisasjoner som enten er blokkert av den russiske regjeringen, eller som har blitt tvunget til å innstille driften: ТВ-2, Tayga.info, The New Times, Doxa, The Village, Zasekin.ru, Protocol, Golos-kubani.ru, Mediazone, “7×7”, Republic og så videre.
10. Russland har stengt offentlig tilgang til Facebook og begrenset bruken av Twitter.
11. Den russiske regjeringen har blokkert viktige mediekanaler, inkludert BBC, den USA-finansierte Voice of America og Radio Free Europe/Radio Liberty, den tyske allmennkringkasteren Deutsche Welle og den russiske mediekanalen Meduza, som holder til i Latvia.

Sannheten som forbrytelse

Denne listen er verken fullstendig eller statisk. Sensurnivået i russiske medier og informasjonslandskapet virker allerede irreversibelt. Stadig flere medieorganer må begå forbrytelser ved å formidle sannheten, eller bli straffet av samme grunn.

På den ene siden kan ingen bli overrasket over de forferdelige beslutningene som er fattet i Kremls labyrinter. På den annen side er det fortsatt vanskelig å ikke bli overrasket over ambisjonen til den russiske regjeringen som håper å begrense informasjonen i en tid preget av nettverkssamfunn, smarttelefoner og massedigitalisering.

Historien har vist at folk alltid finner måter å kommunisere på, selv i autokratiske land som Sovjetunionen. Russiske myndigheter kan ganske enkelt lese om det i sin egen historie på Wikipedia (med mindre de allerede har blokkert Wikipedia også).

Denne kronikken ble først publisert i nettavisen forskning.no 16 mars 2022 under tittelen For første gang har Russland tapt informasjonskrigen .

Tekst: Doktorgradsstipendiat Lasha Kavtaradze og førsteamanuensis Bente Kalsnes ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. 

Georgiske Lasha Kavtaradze er doktorgradsstipendiant på Høyskolen Kristiania og Universitetet i Bergen. Han studerer bruken av digital teknologi for informasjonsverifikasjon, automatisering av faktasjekk, og hvordan dette påvirker journalistisk arbeid. Kavtaradze har en mastergrad i digitale medier og samfunn fra Universitetet i Uppsala og har erfaring fra journalistikk, medieforskning og mediekritikk.  

Bente Kalsnes  er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskoen Kristiania. Hennes forskningbakgrunn inkluderer politisk kommunikasjon, sosiale medier, fake news og desinformasjon. Hun er fofatter av boken Falske nyheter: Løgn, desinformasjon og propaganda i den digitale offentligheten, Cappelen Damm Akademisk, 2019. Kalsnes deltar i prosjektet Source Criticism in an Age of Mediated Disinformation (SCAM), finansiert av Norges forskningsråd. Hun er også medlem av Ytringsfrihetskommuniskonen, oppnevnt av den norske regjeringen.